Gå til innhold

Hvordan reagerer dere på å se mobbere i avisa/på gata etc?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg så en tidligere mobber i avisa i dag og jeg ble skikkelig sint og lei meg. Han var så slem mot meg på ungdomsskolen, og jeg kommer aldri over det :( Irriterer meg at han har samboer og barn mens han fikk rett i at jeg er dømt til et liv alene.. han sa ofte han kunne hjelpe meg å ta selvmord på skolen. I tillegg presterte han å ringe min mor og spørre hvorfor hun ikke tok abort for jeg fortjente ikke å leve, og da læreren hadde et møte med han og spurte hvordan han kunne si noe så stygt så svarte han bare "men jeg lurer på hvorfor hun gadd å få en så stygg unge" . Et virkelig grusomt menneske. Håper han får Corona og ikke overlever. Kanskje litt stygt å si det, men jeg er så psykisk ødelagt etter alt han og vennene hans gjorde. Fikk nesten lyst å sende melding til samboeren hans og spørre hvorfor hun gidder være sammen med en ond psykopat. 

Hvorfor får dårlige mennesker familie og barn, mens vi som fortjener det ikke får? Det er så fryktelig urettferdig. Jeg gråter og er veldig nede nå, det her ødela dagen min. Selv om det er nesten 30 år siden ungdomsskolen så sliter jeg veldig med PTSD og angst for menn. HATER dette mennesket og de som var slemme mot meg, ønsker de alt vondt. 

Måtte bare få en utblåsning. Hva med dere andre som har blitt mobbet, får dere reaksjoner om dere ser mobbere på gata/Facebook/avisa etc? Hvordan takler dere dette? Psykolog har aldri hjulpet på meg dsv. Jeg har bare lyst på hevn. 

Anonymkode: 55c25...a8a

  • Liker 5
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hmm.. Jeg har veldig respekt for din reaksjon. Bare så det er sagt. Selv synes jeg bare det er ynkelig og patetisk. Har selv en tidligere mobber fra ungdomsskolen som også har trakassert meg seksuelt på messenger for et par år siden, som har skrevet noen selvforherligende kronikker under koronakrisa. Jeg har nok ikke et traumatisk forhold til fortiden, for jeg kan med hånden på hjertet si at jeg bare synes det er komisk. 

Anonymkode: 053c9...30a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får et lite "støkk".

I en ideell verden hadde det ikke funnes urettferdighet, men sånn er ikke realiteten. Selv om man ønsker rettferdighet, er ikke dette alltid mulig. Man må derfor tilpasse seg realiteten. Det beste man kan gjøre er å jobbe med seg selv, legge bort hevntankene og slutte å bruke energi på det (ikke at jeg sier at det er enkelt). Grunnen til dette er at tankene bare ødelegger deg selv, ingen andre. Spesielt ikke den man er sinna på.

Hilsen voldtektsoffer som fikk saken sin henlagt. 

Anonymkode: 3e63d...ddd

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt som minner meg om mobbingen generelt, gjør meg livredd. Fryser til, og får følelsen av at jeg må rømme uten å få det til. Kroppen spiller død. Hater egentlig å være på hjemstedet mitt, men drar dit siden mamma og pappa fortsatt bor der. Klarer ikke handle i butikkene der uten at mamma og pappa er med. De sier alltid ifra til meg om de ser at noen av mobberne når vi er er på butikken eller andre steder (egentlig overalt, selv om vi ikke er på hjemstedet), sånn at jeg kan forberede meg på å plutselig møte på dem. Da blir det litt lettere. Å ta bussen dit må jeg forberede meg på i flere dager, da er det ikke lov å avlyse, haha!

Ofte er reaksjonen i etterkant verst. Noen ganger går det greit og jeg er litt skjelven en liten stund, også er det ikke noe mer. Andre ganger blir det flere netter på rad med vonde mareritt og mye uro og flashbacks på dagtid.

Anonymkode: a278e...3a7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker ingenting. 

Jeg holder ikke det man gjorde som barn mot den voksne versjonen av vedkommende. 

Anonymkode: 2b073...7cb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange voldelige og mobbere klarer å lyve aviser rett i trynet. Særlig når de voldsutsatte må skjerme seg fra offentligheten og dermed ikke kan stille opp i medier av frykt for hevnaksjoner.

Anonymkode: 53706...c8e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har flyttet langt unna der jeg bodde i barndom og ungdom. Kun fordi jeg ikke vil treffe på alle mobberne som mobbet meg gjennom så mange år.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble kraftig mobbet fra 1 klasse tom 1 vgs, samme folka hele veien. Byttet vgs og det er jeg veldig glad for. Har slitt med psyken og selvbildet mitt er totalvrak etter all mobbing fra de jentene og guttene.. I ettertid virker det som at INGENTING har skjedd. To(er snakk om enda flere) av de er profilerte fjes, ene på tv2 og andre i vg.
Klarte og komme meg vekk fra de og ble oppdaget som modell. Det fikk meg til å innse at jeg dugde til noe, ingen av de har familie den dag idag og jeg har bygd og eid hus siden starten av 20 åra, stolt av meg selv sånn sett, men selvbildet mitt henger så sinnsykt etter pga all mobbing og dritt fra de personene der. 

Anonymkode: 4d6e7...cfc

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Dette er noe av det verste jeg har hørt. Hvordan i alle dager reagerte moren din da mobberen ringte henne? Har du fått gått i ordentlig traumeterapi og til en psykolog som er dyktig på akkurat dette?
 

 

Endret av Tvillingsjel
  • Liker 3
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan forsikre deg om at karma ordner opp til slutt. De to personene jeg har møtt i livet som har vært umenneskelig ondskapsfulle med andre har begge mistet et barn hver. Ufattelig trist, en skjebne jeg ikke unner noen. Sitter likevel igjen med følelsen av at det er karma. De hadde heller fortjent å bli mobbet hele barne- og ungdomsskolen selv.
 

Karma ordner alltid opp, så prøv å fokusere på å gjøre ditt liv så bra som mulig og se fremover. De fortjener ikke tankene dine en gang. 

Anonymkode: d5a3c...25a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.4.2020 den 2.38, AnonymBruker skrev:

Ble kraftig mobbet fra 1 klasse tom 1 vgs, samme folka hele veien. Byttet vgs og det er jeg veldig glad for. Har slitt med psyken og selvbildet mitt er totalvrak etter all mobbing fra de jentene og guttene.. I ettertid virker det som at INGENTING har skjedd. To(er snakk om enda flere) av de er profilerte fjes, ene på tv2 og andre i vg.
Klarte og komme meg vekk fra de og ble oppdaget som modell. Det fikk meg til å innse at jeg dugde til noe, ingen av de har familie den dag idag og jeg har bygd og eid hus siden starten av 20 åra, stolt av meg selv sånn sett, men selvbildet mitt henger så sinnsykt etter pga all mobbing og dritt fra de personene der. 

Anonymkode: 4d6e7...cfc

Dette er så kvalmt (ikke det du skriver om ettervirkningene dine, men om mobberne). Folk som er i offentligheten kan bare gå ut i media og forsvare sin oppførsel og unnskylde seg og få masse sympati hvis det kommer frem noe grums fra fortiden om dem. Derfor er det vanskelig for den som har blitt mobbet å faktisk gå ut med det. Det er nok mye vanligere enn vi tror at kjente mennesker ofte har vært mobbere gjennom oppveksten, de kommer langt med det og det er umulig å for ofrene deres å ta igjen senere. 

Anonymkode: 087cc...ced

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en jente som oppførte seg helt jævlig mot meg hele barne- og ungdomsskolen. Jeg var direkte redd henne, og med god grunn. Men lærerne gjorde ingenting selv om hun kom med frekke kommentarer direkte i timene, mens det var stille.

Da jeg begynte på vgs, hadde hun tydeligvis fått seg jobb som telefonselger. Da presterte hun å ringe hjem til foreldrene mine. Hun skjønte at det var faren min, fordi hun spurte direkte om ''Det var faren til xxx'' hun snakket med. Tydeligvis null skam eller flauhet på henne. Jeg bare FATTER ikke hva som går gjennom hodet på sånne mennesker.

Ellers reagerer jeg med å fryse til, får liksom et støkk i magen, dersom jeg treffer på noen av de. Dette gjelder generelt alle fra ungdomsskolen. Blir veldig redd om jeg møter på noen av de. Forberedt på å bli angrepet verbalt eller noe. Husker enkelte gikk rundt og pekte og lo av gjengen min da vi var på kjøpesenteret ved siden av skolen. Litt som at vi var for tapere til å kunne være der. Alt var feil, uansett hvilken butikk vi var i. Det er ting jeg fortsatt kjenner på. Føler at jeg ikke kan dra i matbutikken på senteret fordi jeg skal møte på noen som skal jage meg vekk derifra.

Anonymkode: 8216a...c4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...