Gå til innhold

Trodde jeg hadde bestemt meg, men er innerst inne usikker


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei dere. Sliter sånn med dette, men føler ikke jeg kan snakke mer med venner og familie om det.

Da jeg og kjæresten min datet, var det noen ting som gjorde meg litt usikker på om dette var rett, men jeg får ganske lett følelser, og ting bare fortsatte. Plutselig var vi sammen og plutselig har vi vært sammen i to år.

Jeg har egentlig tatt valget om å gå for han, selv om det kanskje er litt det "fornuftige " valget. Problemet er at jeg ikke klarer å slutte å tenke på om dette er feil. Det sniker seg på, uansett hvor mye jeg prøver å fokusere på det positive... det er så vondt. 

Han er snill og god, men ganske lukket, og det gjør at jeg føler meg utrygg på hvem han egentlig er. Lite kosete, klarer ikke gi ordentlige komplimenter. Lite lidenskap. Det jeg nok har gjort feil er å hele tiden ta opp dette, slik at han prøver å endre seg, og ting blir bedre en kort stund. Har ført til at alt bare blir dratt ut, mens jeg skulle sett sannheten i øyet og sett at dette var feil. Han har jo blitt såå mye "bedre" (i mine øyne) men likevel er det ikke nok for meg:(

Jeg er en sånn som har gått for lett inn i forhold og deretter gjort det slutt etter en stund. Angrer sånn på det. Vet ikke hva som feiler meg som gjør den tabben igjen og igjen.

Samtidig er mitt største ønske for fremtiden å få barn, det betyr mer enn alt, og jeg er allerede 32 år gammel! Så kanskje det og hindrer meg litt i å nå gå fra en fin og god mann nå for så å skulle lete etter den rette NÅ, har jo ikke klart å finne han så langt i livet... 

Jeg er bare så usikker og har tusen motstridende tanker i hodet. Veksler mellom hva jeg mener daglig, og føler meg som en stor idiot. Har noen noen råd ?:/

Anonymkode: be15b...f37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er akkurat lik deg ifht at jeg forelsker meg lett, tror at nå er det den rette, og så holder det et par år før det blir slutt... Så synes ihvertfall ikke du er en stor idiot! Isåfall er jeg og det, det er jo ikke lett med følelser.

Jeg måtte virkelig gå i meg selv og finne ut hva som var viktig, hva jeg kan leve med og ikke. Og man kan ikke endre en annen person... er min mening, kun tilpasse seg litt hverandre. Så det er dessverre bare du som kan kjenne på om han du er sammen med er rett nok for deg. 

Jeg brøt når jeg var omtrent på din alder (litt eldre), og tenkte det betydde at nå ble det aldri barn på meg. Men der tok jeg feil;)

Skjønner det ikke er lett!

Anonymkode: d745f...7fb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært i samme situasjon. Det ble slutt. Pass på at du ikke går på akkord med deg og ditt behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil han ha barn? Hvis ja, hvor fort vil han ha de/det?

Anonymkode: 8377f...bac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg og kjæresten min datet, var det noen ting som gjorde meg litt usikker på om dette var rett, men jeg får ganske lett følelser, og ting bare fortsatte.

Lær deg å pause følelsene dine og lytt til fornuften i stedet, så ser du fort hva som er riktig å gjøre.

Følelsene er der bare for å få deg til å gjøre dumme ting sammen med feil person, litt som en støvsugerselger som setter foten i døra, så du må lære deg å avvise de. 

Lenge nok til å ta fornuftige avgjørelser, i alle fall. 

Anonymkode: c502d...b91

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.3.2020 den 9.03, AnonymBruker skrev:

Vil han ha barn? Hvis ja, hvor fort vil han ha de/det?

Anonymkode: 8377f...bac

Han vil ha de fort egentlig. Han hadde nok gått med på å begynne med en gang. Jeg og, hvis jeg ikke var usikker...

TS

Anonymkode: be15b...f37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 29.3.2020 den 8.38, AnonymBruker skrev:

Jeg er akkurat lik deg ifht at jeg forelsker meg lett, tror at nå er det den rette, og så holder det et par år før det blir slutt... Så synes ihvertfall ikke du er en stor idiot! Isåfall er jeg og det, det er jo ikke lett med følelser.

Jeg måtte virkelig gå i meg selv og finne ut hva som var viktig, hva jeg kan leve med og ikke. Og man kan ikke endre en annen person... er min mening, kun tilpasse seg litt hverandre. Så det er dessverre bare du som kan kjenne på om han du er sammen med er rett nok for deg. 

Jeg brøt når jeg var omtrent på din alder (litt eldre), og tenkte det betydde at nå ble det aldri barn på meg. Men der tok jeg feil;)

Skjønner det ikke er lett!

Anonymkode: d745f...7fb

Takk for svar. Vet egentlig det, at kun jeg kan  vite svaret . Og da tenker jeg at jeg vet jo innerst inne, at om jeg var 20 år gammel så hadde ikke dette vært verdt å satse på. Auch, kjipt å skrive det.

Men så tenker jeg og noen ganger at jeg er lei av hele greia, med kjærlighet og menn, og at jeg kunne fått det fint med han. Han er veldig grei og enkel å ha med å gjøre så lenge jeg ikke skaper problemer selv.

Men så er det dette med barn og. Hvis jeg  ikke kunne få barn pga alder fordi jeg hele tia leita etter den rette, hadde jeg angret så ekstremt! Det er noe jeg vet jeg vil, men det er vel helt feil av meg å få det med han med vissheten om at kanskje dette ikke funker. 

Samtidig føles det så kjipt å ikke skulle få barn fordi jeg ikke fant den rette...

Anonymkode: be15b...f37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger å bli kjent med deg selv og at dine ønsker, tanker og refleksjoner blir satt i perspektiv- da spesielt opp mot en partner. 
Du må gjerne snakke med en venn/venninne du stoler på - min erfaring er at det er bedre å snakke med noen du liker og som er utenforstående. Venner/venninner er som oftest altfor opptatt av å skåne, ergo gir ikke samtalen læring. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Nooni skrev:

Du trenger å bli kjent med deg selv og at dine ønsker, tanker og refleksjoner blir satt i perspektiv- da spesielt opp mot en partner. 
Du må gjerne snakke med en venn/venninne du stoler på - min erfaring er at det er bedre å snakke med noen du liker og som er utenforstående. Venner/venninner er som oftest altfor opptatt av å skåne, ergo gir ikke samtalen læring. 

Takk. Ja enig.  Har vært altfor lite bevisst på mine valg.

Har snakket mye med venninner og foreldre, men det er som du sier, de jatter litt med og er enig uansett hva jeg sier. Og prøver å forklare hvorfor han er/gjør sånn og sånn

Anonymkode: be15b...f37

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...