Jeg orker ikke mer

[Gjest _Novalie_]

 

Noen å prate med?

Selvtillit og psyke fikk seg en knekk idag etter lengre tid med generelt mobbing.

Jeg har prøvd å finne noe å gjøre på då jeg ikke har så veldig mye og har då funnet veien til gaming for å få litt avbrekk fra the real world og all dritt en jeg har + opp lever fortsatt der så gaming tenkte jeg kunne være en grei måte å unslippe dritt en på og i communityet som jeg har vært medlem av en stund nå så er en av reglene der null tolleranse mot mobbing og de gjør jo noe med det om det hender andre men meg er visst et untak for meg kan de visst mobbe og holde på med dritt imot så mye de vil.

 

Det har foregått nå i en lengre periode og jeg kan vel si at jeg er lengre nede i kjelleren og sliter som faen for tiden for uansett hvor jeg går, hvor jeg henvender meg osv så får jeg bare dritt, mobbing, trusler og annen dritt.

 

Her om dagen bare fikk jeg en PM med at det var en som skulle finne ut hvor jeg bor og i quote "komme å voldta meg før han skulle gjøre seg ferdig med meg". 

 

Jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre og er redd for omtrent alt og alle, tør ikke gå ut og isolerer meg bare mer og mer samt nå er generelt psyken min på bånn og jeg har egentlig bare lyst til å dø for jeg orker ikke dette mer og håper vel hver natt på at jeg bare skal sovne og aldri igjen våkne😭

 

Jeg sliter skikkelig med angst og depresjon for tiden og har gjennom mitt 20 års lange liv vært igjennom nok dritt som jeg ikke unner min verste fiende en gang

 

Jeg sliter med ting som:

Borderline Personlighetsforstyrrelse, Født med en hjertefeil, ME, PTSD, anorexi i tillegg til inkontinens.

Og jeg har blitt utsatt for ting som Mishandling fysisk og psykisk, seksuelt missbruk, overfalt og banket, mobbet, voldtatt 8 ganger både vaginalt og analt i løpet av mine 20 år her (nest siste gangen kunne jeg dødd da jeg ble kvelte og var egentlig klinisk død før de fikk liv i meg igjen men lå i koma i 6mnd så fått en hjerneskade pga det og fordi jeg var uten oksygen for lenge (det er også der stammingen tok til det verre) Jeg har slitt med stamming egentlig fra liten av då jeg ikke hadde språk før jeg ble 5 men etter nest siste voldtekten og pga då hjerneskade så er jeg blitt mye verre)

 

Jeg vet egentlig ikke om jeg orker lengre og det er skikkelig dritt å ikke ha noen og det er ikke akkurat som om jeg ikke har prøvd for det har jeg (det er bare sinnsykt vanskelig for meg å skulle treffe noen) og når jeg då prøver men det viser seg at vedkommende tenker å utnytte meg eller bare er interessert i en å drive dritt imot så er det ikke så lett og jeg vet ikke lengre hva eller hvor for jeg lever egentlig ikke.

 

Livet mitt har stoppet opp og jeg har aldri egentlig levd.

 

Jeg ber om unnskyld på forhånd for mitt lange in Legg men jeg visste ikke hvor jeg skulle henvende meg og følte bare at jeg måtte få det ned en plass og kanskje få en å prate med då dere har vært snill med meg i tidligere innlegg

 

[Gjest Familytree]

Du er ikke alene, ja du kan snakke med meg😊

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 16ee4...d73

[Gjest Familytree]

Dette er veldig trist å lese, men jeg føler at du er en veldig sterk og modig person. Du er en fighter.
Vi møter gode og dårlige mennesker i livene våre, dessverre. Jeg beklager at du ikke har hatt det selvtilliten og tryggheten som mange opplever i barndommen og ungdomstiden der problemene er Instagram, kjærester, motetrender.
Men dette styrker deg, jeg vet at i dag ser du sår som ikke leges. Du har mye å kjenne igjen om deg selv. Jeg beundrer deg for at du fortsetter, og jeg forstår at du vil stoppe, veien har hatt harde slag mot bakken. Men du er så ung, og du fortjener tid til å vise deg at alt forbedrer seg selv om du føler at dette vil aldri skje.
Du trenger en klem som bare håp kan gi.
Jeg forstår at du føler at folk vil utnytte deg, og det er ikke lett å få nye sunne vennskap med denne konstante ideen.
Hvis du vil snakke med noen, er jeg her for deg.  Du er modig for å si hva du føler❤

 

 

 

[Limbo 2014]

Dette var sterk kost å lese, jeg kjenner jeg blir så sint på den eller de som har voldtatt deg og som kommer med slik dritt som du viser til. Den personen som skrev det siste og andre som kommer med dritt, er nok ganske ødelagte inni seg selv om de kanskje ikke har opplevd slikt som du har.

Jeg forstår godt at du er utrygg, det ville jeg også vært med alt det du har opplevd. Hvilken hjelp har du fått i helsevesenet? Du burde få tett oppfølging og hjelp til å både bearbeide alt det vonde du har opplevd og til å stable livet ditt på bena. Om du ikke har en god behandler så synes jeg du skal ta opp det med fastlegen eller de som følger deg opp. 
Har det vært noen politianmeldelse og rettssak mot voldtektsmannen/mennene? Eller har du søkt om voldsoffererstatning? For det du har opplevd skal ingen oppleve og du har rettigheter. 

Og hva med Stine Sofies stiftelse? Kan de gi råd og veiledning i hvilke rettigheter du har eventuelt tilby opphold på senteret sitt der du får snakket med flinke folk og møte andre som har opplevd slikt. For ingen skal sitte alene med slikt og du har hele livet foran deg. Det kan fortsatt bli bra men du må få hjelp.
Klem fra meg

[Gjest _Novalie_]

25 minutter siden, Familytree skrev:

Dette er veldig trist å lese, men jeg føler at du er en veldig sterk og modig person. Du er en fighter.
Vi møter gode og dårlige mennesker i livene våre, dessverre. Jeg beklager at du ikke har hatt det selvtilliten og tryggheten som mange opplever i barndommen og ungdomstiden der problemene er Instagram, kjærester, motetrender.
Men dette styrker deg, jeg vet at i dag ser du sår som ikke leges. Du har mye å kjenne igjen om deg selv. Jeg beundrer deg for at du fortsetter, og jeg forstår at du vil stoppe, veien har hatt harde slag mot bakken. Men du er så ung, og du fortjener tid til å vise deg at alt forbedrer seg selv om du føler at dette vil aldri skje.
Du trenger en klem som bare håp kan gi.
Jeg forstår at du føler at folk vil utnytte deg, og det er ikke lett å få nye sunne vennskap med denne konstante ideen.
Hvis du vil snakke med noen, er jeg her for deg.  Du er modig for å si hva du føler❤

 

 

 

 

Takk

Men akkurat nå så føles det egentlig bare umulig siden den siste tiden uansett hvor jeg har vært, hvor jeg har henvendt meg så har det bare endt med dritt og jeg føler meg ikke akkurat så sterk eller som en fighter når jeg er redd for omtrent alt og alle og tør ingenting lengre. Jeg er stort sett bare inne og bare det å gå på butikken er vanskelig om jeg i det hele tatt kommer meg ut døren og ikke svimer av pga panikk/angstanfall 

 

Jeg skulle ønske jeg hadde noen 

At jeg hadde noen å prate med 

At jeg kunne få en Klem

At noen bare kunne holde rundt meg å si at alt skal gå bra

 

Noen som kunne passet på meg og evt lære meg litt om hvordan jeg kan leve

 

For akkurat nå så er egentlig hele meg et eneste stort kaos og jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Jeg svimer rundt, griner omtrent hele tiden, engstelig og redd og tør som sagt ingenting 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Novalie said:

 

Takk

Men akkurat nå så føles det egentlig bare umulig siden den siste tiden uansett hvor jeg har vært, hvor jeg har henvendt meg så har det bare endt med dritt og jeg føler meg ikke akkurat så sterk eller som en fighter når jeg er redd for omtrent alt og alle og tør ingenting lengre. Jeg er stort sett bare inne og bare det å gå på butikken er vanskelig om jeg i det hele tatt kommer meg ut døren og ikke svimer av pga panikk/angstanfall 

 

Jeg skulle ønske jeg hadde noen 

At jeg hadde noen å prate med 

At jeg kunne få en Klem

At noen bare kunne holde rundt meg å si at alt skal gå bra

 

Noen som kunne passet på meg og evt lære meg litt om hvordan jeg kan leve

 

For akkurat nå så er egentlig hele meg et eneste stort kaos og jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Jeg svimer rundt, griner omtrent hele tiden, engstelig og redd og tør som sagt ingenting 

Men har du en behandler? Jeg forstår det slik at du ikke har noe særlig familie, er det riktig? Har du noen du kan kontakte?
Du trenger noen som passer på deg og du må kunne be om hjelp et sted. Bor du i en større by eller lite sted? 

Anonymkode: e275d...ece

[AnonymBruker]

Å være 20 er vanskelig, man er ikke i skolesystemet lenger og må finne sin egen vei og omgangskrets, og selvsagt enda vanskeligere med tung bagasje. Har du noen - en venn fra skolen, en slektning, en person du har tillit til fra helsevesen eller rettsapparat? Det er mye å klare alene, og det vil bli lettere med hjelp.

Det er noen mennesker som er slik at om de ser svakhet eller dårlig selvtillit hos noen, så må de hevde seg og tråkke på dem. De er ødelagte selv. Og jeg tror du kanskje oftere treffer på dem siden du kanskje har dårlig selvtillit og virker sårbar. Men de fleste mennesker er ikke sånn. Klarer du å svare tilbake, heve hodet og bare kontre med at vedkommende bør søke hjelp om han går med voldtektstanker og forøvrig bare kan ryke og reise for din del? Ikke vær redd for å stå opp for deg selv. Skulle gjerne gitt deg en klem og holdt rundt deg. 

klem fra meg 

Anonymkode: e275d...ece

[Gjest _Novalie_]

22 minutter siden, Limbo 2014 skrev:

Dette var sterk kost å lese, jeg kjenner jeg blir så sint på den eller de som har voldtatt deg og som kommer med slik dritt som du viser til. Den personen som skrev det siste og andre som kommer med dritt, er nok ganske ødelagte inni seg selv om de kanskje ikke har opplevd slikt som du har.

Jeg forstår godt at du er utrygg, det ville jeg også vært med alt det du har opplevd. Hvilken hjelp har du fått i helsevesenet? Du burde få tett oppfølging og hjelp til å både bearbeide alt det vonde du har opplevd og til å stable livet ditt på bena. Om du ikke har en god behandler så synes jeg du skal ta opp det med fastlegen eller de som følger deg opp. 
Har det vært noen politianmeldelse og rettssak mot voldtektsmannen/mennene? Eller har du søkt om voldsoffererstatning? For det du har opplevd skal ingen oppleve og du har rettigheter. 

Og hva med Stine Sofies stiftelse? Kan de gi råd og veiledning i hvilke rettigheter du har eventuelt tilby opphold på senteret sitt der du får snakket med flinke folk og møte andre som har opplevd slikt. For ingen skal sitte alene med slikt og du har hele livet foran deg. Det kan fortsatt bli bra men du må få hjelp.
Klem fra meg

 

3 av de 8 voldtekten ble anmeldt

1 gikk til rett en og han fikk sin straff, de 2 andre sakene ble he lagt uten at de egentlig gjorde noe.

Jeg har desverre ikke fått noe voldsoffererstatning så jeg har egentlig måttet betale for det meste selv av legehjelp, psykolog, advokat osv så det har vært tøft det har det.

 

Jeg får ikke noe oppfølging pr idag nei

Eneste jeg har idag er medisinene jeg går på men ikke noe psykolog eller noe sånn og sist jeg søkte gjennom fastlegen fikk vi bare svar om at jeg ikke var syk nok verken til psykolog eller innleggelse etter at jeg forsøkte ta livet mitt og nesten klarte det hadde det ikke vært for 2 som fant meg og holdt tak i meg til ambulanse kom.

 

Jeg følte meg litt tryggare då jeg hadde noen å gå til når jeg hadde psykolog blant annet, sist jeg var innlagt fordi då visste jeg at jeg var trygg. De ville aldri lært noe skje med meg men jeg er alene nå desverre og får egentlig ikke hjelp pr idag 

 

Jeg har ikke vært på Stine Sofies stiftelse så det har jeg ikke visst om

[Gjest _Novalie_]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men har du en behandler? Jeg forstår det slik at du ikke har noe særlig familie, er det riktig? Har du noen du kan kontakte?
Du trenger noen som passer på deg og du må kunne be om hjelp et sted. Bor du i en større by eller lite sted? 

Anonymkode: e275d...ece

 

Jeg har ikke behandler nå lengre desverre 

og ikke familie heller då jeg ble fra tatt dem då jeg var liten då de ikke klarte ta hånd om meg så jeg har stort sett vært i systemet så lenge jeg kan huske som "Property of the State".

 

Jeg er hun som ingen ville ha😭

 

Akkurat nå så holder jeg til i Bergen 

[Maleficente]

Hvordan type person ser du for deg å prate med? 

[Gjest _Novalie_]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å være 20 er vanskelig, man er ikke i skolesystemet lenger og må finne sin egen vei og omgangskrets, og selvsagt enda vanskeligere med tung bagasje. Har du noen - en venn fra skolen, en slektning, en person du har tillit til fra helsevesen eller rettsapparat? Det er mye å klare alene, og det vil bli lettere med hjelp.

Det er noen mennesker som er slik at om de ser svakhet eller dårlig selvtillit hos noen, så må de hevde seg og tråkke på dem. De er ødelagte selv. Og jeg tror du kanskje oftere treffer på dem siden du kanskje har dårlig selvtillit og virker sårbar. Men de fleste mennesker er ikke sånn. Klarer du å svare tilbake, heve hodet og bare kontre med at vedkommende bør søke hjelp om han går med voldtektstanker og forøvrig bare kan ryke og reise for din del? Ikke vær redd for å stå opp for deg selv. Skulle gjerne gitt deg en klem og holdt rundt deg. 

klem fra meg 

Anonymkode: e275d...ece

 

Nei jeg har egentlig ikke det

ikke nå lengre då jeg ikke har noen form for støtteapparat lengre. 

Jeg hadde ei som jobbet på sykehuset hvor jeg var innlagt som var hos meg ofte til og med når hun ikke var på jobb så besøkte hun meg men det er lenge siden og kontakten fadet vel litt etter jeg ble utskrevet men jeg skulle ønske jeg hadde hun idag for hun var god mot meg.

 

Jeg vet og har blitt fortalt det flere ganger egentlig men jeg klarer det ikke

Jeg klarer ikke å heve meg over det når jeg får dritt og jeg føler meg vel egentlig bare liten der jeg ikke klarer stå opp for meg selv for det har ingen lært meg

[AnonymBruker]

Du er den ingen vet om, og vet at de vil ha. Du kan garantert bety noe for noen, men har ikke fått en sjanse i samfunnet. Jeg synes det er en skandale at voldtekter henlagt og at ikke flere ble anmeldt (om ikke det var fordi du ikke fortalte det til noen, det skjer nok ofte). Men du burde jo fått mer hjelp når de har journaler på deg fra du var liten!  Leste en artikkel om en ung kvinne i Bergen som var blitt misbrukt av stefar og mishandlet av både mor og stefar, og hadde utviklet flere personligheter og var innlagt på Sandvikens sykehus. Nå var det begynt å gå bedre med henne spesielt pgs to kvinner fra systemet som fulgte henne gjennom tykt og tynt. Hennes historie ble en sak i media (anonym), kan det være du også bør gå medias vei. Jeg synes du virker sterk oppi det hele, men du skal ikke måtte deale med alt dette på egenhånd. Og de neste årene vil jo være viktig for hva du skal gjøre resten av livet.

Har du fullført noe skolegang? Vil du være i stand til det eller å jibbe tror du?

Anonymkode: e275d...ece

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Novalie said:

 

Nei jeg har egentlig ikke det

ikke nå lengre då jeg ikke har noen form for støtteapparat lengre. 

Jeg hadde ei som jobbet på sykehuset hvor jeg var innlagt som var hos meg ofte til og med når hun ikke var på jobb så besøkte hun meg men det er lenge siden og kontakten fadet vel litt etter jeg ble utskrevet men jeg skulle ønske jeg hadde hun idag for hun var god mot meg.

 

Jeg vet og har blitt fortalt det flere ganger egentlig men jeg klarer det ikke

Jeg klarer ikke å heve meg over det når jeg får dritt og jeg føler meg vel egentlig bare liten der jeg ikke klarer stå opp for meg selv for det har ingen lært meg

Hva med å ta kontakt med denne damen og bare spørre hvordan det går og om hun har tid til en prat? Mulig hun er på jobb i disse karantenetider, om hun er ansatt i helsevesenet, men du kan jo høre.

Anonymkode: e275d...ece

[Cerasus]

Fy faen, dette var vondt å lese. Men for en sterk person du er, som fortsatt står oppreist. 🤯 Du er utrolig! 🧡 Jeg er imponert! - Beklager om det høres dumt ut, men. Jeg tror jeg hadde knekt av mindre enn halvparten av det du urettferdig nok har opplevd og måttet streve med. Om noen kan klare å bygge seg opp igjen, og få til et liv verdt å leve, til tross for alt sammen, så tror jeg det er deg. 🌱 Jeg heier på deg!! 🌷Håper du også har mennesker i livet ditt som heier på deg og støtter deg fremover.

Og gjør det du kan for at mennesker du basert på tidligere erfaringer vet at vil deg vondt, ikke skal få tak i deg på noe vis. Blokker om de slenger dritt. Og ikke svar dem; svar er mat for mange mobbemonstre...👹 Truer de deg på noe vis, bør du anmelde til politiet (spar på bevis til anmeldelsen er gjort!), og be om kontakt- og besøksforbud. Jeg forstår om det ikke kjennes så enkelt, men gjør det du føler du kan. Ikke la dem vinne over deg ved at du gir tapt. Det fortjener de ikke!

🧡🧡🧡

Endret 15. mars 2020 av Cerasus
Skrivefeil

[Gjest _Novalie_]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er den ingen vet om, og vet at de vil ha. Du kan garantert bety noe for noen, men har ikke fått en sjanse i samfunnet. Jeg synes det er en skandale at voldtekter henlagt og at ikke flere ble anmeldt (om ikke det var fordi du ikke fortalte det til noen, det skjer nok ofte). Men du burde jo fått mer hjelp når de har journaler på deg fra du var liten!  Leste en artikkel om en ung kvinne i Bergen som var blitt misbrukt av stefar og mishandlet av både mor og stefar, og hadde utviklet flere personligheter og var innlagt på Sandvikens sykehus. Nå var det begynt å gå bedre med henne spesielt pgs to kvinner fra systemet som fulgte henne gjennom tykt og tynt. Hennes historie ble en sak i media (anonym), kan det være du også bør gå medias vei. Jeg synes du virker sterk oppi det hele, men du skal ikke måtte deale med alt dette på egenhånd. Og de neste årene vil jo være viktig for hva du skal gjøre resten av livet.

Har du fullført noe skolegang? Vil du være i stand til det eller å jibbe tror du?

Anonymkode: e275d...ece

 

Takk 

Journalene mine med misshandel osv går tilbake til jeg var ca 2 år og det har vært mye frem og tilbake, ut og inn av systemet, jeg fikk hjelp sist etter nest siste voldtekten då jeg havna på sykehus og kunne dødd men i ettertid nå når jeg har begynt å slite igjen (ikke det at jeg noensinne ville sagt at jeg var blitt frisk for det kommer jeg nok aldri til å bli og det kommer nok til å henge over meg resten av livet og prege store deler av livet mitt) så får jeg ikke noe nå då jeg ikke er "syk" nok.

 

Ja jeg har VGS då jeg fikk tilrettelagt og har et stort ønske om sykepleie fordi jeg vil ikke at det som har skjedd med meg og det jeg er blitt utsatt for skal skje andre, jeg vil hjelpe andre men jeg tviler litt på at jeg kommer til å kunne klare det eller i det hele tatt komme inn på sykepleien med mine diagnoser og sykdomsbilde så kommer nok det aldri til å skje.

 

Jeg håper jo på at jeg skal være i stand til å jobbe men sånn det er akkurat nå så ser det egentlig mørkt ut

[Gjest _Novalie_]

19 minutter siden, Cerasus skrev:

Fy faen, dette var vondt å lese. Men for en sterk person du er, som fortsatt står oppreist. 🤯 Du er utrolig! 🧡 Jeg er imponert! - Beklager om det høres dumt ut, men. Jeg tror jeg hadde knekt av mindre enn halvparten av det du urettferdig nok har opplevd og måttet streve med. Om noen kan klare å bygge seg opp igjen, og få til et liv verdt å leve, til tross for alt sammen, så tror jeg det er det deg. 🌱 Jeg heier på deg!! 🌷Håper du også har mennesker i livet ditt som heier på deg og støtter deg fremover.

Og gjør det du kan for at mennesker du basert på tidligere erfaringer vet at vil deg vondt, ikke skal få tak i deg på noe vis. Blokker om de slenger dritt. Og ikke svar dem; svar er mat for mange mobbemonstre...👹 Truer de deg på noe vis, bør du anmelde til politiet (spar på bevis til anmeldelsen er gjort!), og be om kontakt- og besøsforbud. Jeg forstår om det ikke kjennes så enkelt, men gjør det du føler du kan. Ikke la dem vinne over deg ved at du gir tapt. De fortjener det ikke!

🧡🧡🧡

 

Tusen takk ❤️ 

Det er nok bare meg alene pr idag og at jeg desverre ikke har noen og det er vanskelig.

Jeg prøver men når jeg stadig blir trykt ned på nesten daglig basis så er det ikke så lett og det føles allerede ut som om dem har klart å knekke meg.

 

Jeg har flere ting jeg har anmeldt eller gitt beskjed om men i flere av sakene er det ikke gjort stort då den enten er henlagt, ikke har ressurser, osv

[AnonymBruker]

Anmeld trusselen du fikk her om dagen og anmeld alle voldtektene. Det satt langt inne hos meg i mange mange år men dagen jeg gjorde det lettet det 2 tonn fra skuldrene mine, og selvom det ikke løste alt så fjernet det en tung last å gå med å vite at jeg ikke hadde gjort det jeg burde

Anonymkode: e51e9...b38

[Limbo 2014]

Skulle ønske du hadde noen å kjempe for deg, men når du ikke har det, må du kjempe alene. Har du fått diagnosen feks PSTD? Den burde du hatt etter alt du har opplevd og du burde fått psykolog deretter. Hva med fastlegen, hører han/hun på deg? Om de setter inn ressurser på å hjelpe deg nå vil du få er bedre liv tidligere og det vil spare samfunnet for store ressurser. 
Mitt råd er å kontakte fastlegen igjen eventuelt bytt om han/hub ikke tar deg på alvor, og kontakt Stine Sofies stiftelse. Vær så snill å kjempe for deg selv, du har så mye å fare med. Har nå lest litt av de andre innleggene du har skrevet i fjor og for NEG er det en stor svikt at du kkke før psykologisk hjelp nå!

[Gjest _Novalie_]

17 minutter siden, Limbo 2014 skrev:

Skulle ønske du hadde noen å kjempe for deg, men når du ikke har det, må du kjempe alene. Har du fått diagnosen feks PSTD? Den burde du hatt etter alt du har opplevd og du burde fått psykolog deretter. Hva med fastlegen, hører han/hun på deg? Om de setter inn ressurser på å hjelpe deg nå vil du få er bedre liv tidligere og det vil spare samfunnet for store ressurser. 
Mitt råd er å kontakte fastlegen igjen eventuelt bytt om han/hub ikke tar deg på alvor, og kontakt Stine Sofies stiftelse. Vær så snill å kjempe for deg selv, du har så mye å fare med. Har nå lest litt av de andre innleggene du har skrevet i fjor og for NEG er det en stor svikt at du kkke før psykologisk hjelp nå!

Alle diagnosene mine er jeg blitt utredet for og de er satt av lege/psykiater

 

Borderline Personlighetsforstyrrelse, Født med en hjertefeil, ME, PTSD, anorexi i tillegg til inkontinens.

 

Sist jeg var hos fastlegen og hun søkte for meg både psykolog og samtidig innleggelse så fikk jeg avslag fordi jeg ikke er syk nok.

 

Holder Stine-Sofies Stiftelse til i Bergen og om det er muligheter for å bo der mens en får hjelp? Det hadde vel vært for det beste egentlig at jeg ikke hadde vært alene og det hadde vært folk rundt meg til enhver tid å passet på for sånn som jeg har det nå så stoler jeg ikke på meg selv en gang og faktisk litt redd for at jeg fint kunne funnet på å skade meg selv