Du som har blitt bedratt

[Yuumi]

Skjønte du det var noe galt, eller kom det som lyn fra blå himmel?

I ettertid, ser du ting du ikke la merke til da? Ting som kanskje burde vært avslørende? 
Og var forholdet bra?

[AnonymBruker]

Kom som lyn fra blå himmel for min del. Vi hadde det utrolig bra i forholdet vårt - mye sex, mye kos og generelt mye kjærlighet. Aldri vært så lykkelig som jeg var på den tiden. I ettertid greier jeg heller ikke helt å se hvor det kunne "gått galt" heller, han var utrolig flink å skjule dette for meg. 

Var ikke han jeg fikk vite det av heller, men henne. Han har dog lagt alle kort på bordet i ettertid, og vi er fortsatt sammen den dag i dag. Jeg har sånn smått startet å føle på lykke igjen, og at jeg kan stole på ham. Det er selvfølgelig øyeblikk hvor jeg sliter med dette også, og det vet han. Jeg sier ifra når jeg kjenner på usikkerhet, men det er heldigvis ikke så ofte lengre.

Jeg er nok litt enklere skrudd sammen enn mange på dette punktet også. Gjort er gjort og spist er spist (no pun intended), vi er her NÅ og ikke da. Hvorfor ikke nyte hverandre og det man har sammen, isteden for å gå rundt og være muggen og gretten dersom man velger å tilgi og å bli? For all del, jeg har full forståelse for at folk ikke greier å tilgi også, alle er ulike og reagerer på forskjellige måter.

Anonymkode: d205a...986

[911]

Jeg har stor respekt for deg 986 som har klart å tilgi og fortsatt beholde han til tross for at du måtte finne ut av dette selv/andre som "sladret". Om jeg hadde oppdaget at kona hadde vært utro ville det vært rett ut. Litt annerledes om hun selv fortalte og angret..

[AnonymBruker]

Jeg var ung, en av de litt desperate jentene som var redd for å være singel, overså tegn, men jeg kunne ikke forstå hvordan han kunne vær utro, jeg er veldig mye penere enn han, jeg valgte en 164 høy mann på 80kg for da skulle jeg være safe fra å bli såret, der tok jeg feil, tilog med stygge feite menn får elskerinner

Anonymkode: 63c20...c57

[AnonymBruker]

Første gangen kom det som lyn fra klar himmel. Jeg trodde han var like forelsket og lojal som meg, merket ingenting, han var en eksemplarisk kjæreste helt oppslukt av meg sånn jeg oppfattet det og masse sex, merket ingenting selvom utroskapet pågikk over tid og fra stolen i stua rett foran ansiktet mitt over sms jeg ikke tenkte kunne være til noen andre enn en venn eller familie så jeg ikke kastet meg over han for å følge med på innholdet.

Andre gangen gjemte han seg unna osv men klarte å innbille meg om at jeg var paranoid og kontrollerende og at han måtte få ha privatliv. Kjente klumpen i magen jevnlig og enkelte historier som ikke passet sammen. Holdt også på over tid.

 

Anonymkode: a2c13...761

[AnonymBruker]

Er noen år siden, men kom som lyn fra klar himmel. Trodde aldri dette mennesket kunne finne på å gjøre noe sånt. Trodde forholdet var sterkt og godt - gjett om jeg ble sjokkert og hjerteknust.

Årene har gått, jeg kom meg over det, innså at det kanskje var positivt likevel, har funnet en ny. Er i et sterkt og godt nytt forhold, men frykten er jo der fortsatt for at det samme skal skje på nytt...

Anonymkode: 363e4...170

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kom som lyn fra blå himmel for min del. Vi hadde det utrolig bra i forholdet vårt - mye sex, mye kos og generelt mye kjærlighet. Aldri vært så lykkelig som jeg var på den tiden. I ettertid greier jeg heller ikke helt å se hvor det kunne "gått galt" heller, han var utrolig flink å skjule dette for meg. 

Var ikke han jeg fikk vite det av heller, men henne. Han har dog lagt alle kort på bordet i ettertid, og vi er fortsatt sammen den dag i dag. Jeg har sånn smått startet å føle på lykke igjen, og at jeg kan stole på ham. Det er selvfølgelig øyeblikk hvor jeg sliter med dette også, og det vet han. Jeg sier ifra når jeg kjenner på usikkerhet, men det er heldigvis ikke så ofte lengre.

Jeg er nok litt enklere skrudd sammen enn mange på dette punktet også. Gjort er gjort og spist er spist (no pun intended), vi er her NÅ og ikke da. Hvorfor ikke nyte hverandre og det man har sammen, isteden for å gå rundt og være muggen og gretten dersom man velger å tilgi og å bli? For all del, jeg har full forståelse for at folk ikke greier å tilgi også, alle er ulike og reagerer på forskjellige måter.

Anonymkode: d205a...986

Skjønner ikke at du klarer, men all respekt til deg for det. Mannen jeg hadde ett forhold til ble også tilgitt, han har fortsatt ikke klart å la meg være, selvom jeg har bedt han om det. Han sier han savner meg, tenker på meg hele tiden, og skulle ønske han var tøff nok til å gå. Jeg testet han for å se om det er sex han er ute etter, men det er det ikke, da han ikke ønsker såre meg igjen, men han skriver hvor mye han savner meg og rives i stykker av at ikke det ble oss. Men jeg er betraktelig yngre og han sier han er redd for å miste «alt» det trygge han har med hun, og at meg og han ikke skal funke. Da står han på bar bakke. Han sier han aldri glemmer meg og at jeg er i tankene hans hele tiden. Må være fint for kona å leve med en mann som er for feig til å gå og tenker hver dag på en annen kvinne.

Anonymkode: a6e70...7d6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke at du klarer, men all respekt til deg for det. Mannen jeg hadde ett forhold til ble også tilgitt, han har fortsatt ikke klart å la meg være, selvom jeg har bedt han om det. Han sier han savner meg, tenker på meg hele tiden, og skulle ønske han var tøff nok til å gå. Jeg testet han for å se om det er sex han er ute etter, men det er det ikke, da han ikke ønsker såre meg igjen, men han skriver hvor mye han savner meg og rives i stykker av at ikke det ble oss. Men jeg er betraktelig yngre og han sier han er redd for å miste «alt» det trygge han har med hun, og at meg og han ikke skal funke. Da står han på bar bakke. Han sier han aldri glemmer meg og at jeg er i tankene hans hele tiden. Må være fint for kona å leve med en mann som er for feig til å gå og tenker hver dag på en annen kvinne.

Anonymkode: a6e70...7d6

Og jeg er ikke bitter, har tilgitt han. Han er bare feig, og jeg syntes synd på han. Og dårlig gjort å la kona tilgi å ta han tilbake, når han går å tenker på og savner meg. Han burde puttet ALT fokus på henne og sluttet kontakte meg med ord om hvor mye jeg betyr for han. 

Anonymkode: a6e70...7d6

[AnonymBruker]

1 time siden, Yuumi skrev:

Skjønte du det var noe galt, eller kom det som lyn fra blå himmel?

I ettertid, ser du ting du ikke la merke til da? Ting som kanskje burde vært avslørende? 
Og var forholdet bra?

Skjønte det en stund, men tok litt tid før jeg fikk bevis. 

Anonymkode: 167a8...28a

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kom som lyn fra blå himmel for min del. Vi hadde det utrolig bra i forholdet vårt - mye sex, mye kos og generelt mye kjærlighet. Aldri vært så lykkelig som jeg var på den tiden. I ettertid greier jeg heller ikke helt å se hvor det kunne "gått galt" heller, han var utrolig flink å skjule dette for meg. 

Var ikke han jeg fikk vite det av heller, men henne. Han har dog lagt alle kort på bordet i ettertid, og vi er fortsatt sammen den dag i dag. Jeg har sånn smått startet å føle på lykke igjen, og at jeg kan stole på ham. Det er selvfølgelig øyeblikk hvor jeg sliter med dette også, og det vet han. Jeg sier ifra når jeg kjenner på usikkerhet, men det er heldigvis ikke så ofte lengre.

Jeg er nok litt enklere skrudd sammen enn mange på dette punktet også. Gjort er gjort og spist er spist (no pun intended), vi er her NÅ og ikke da. Hvorfor ikke nyte hverandre og det man har sammen, isteden for å gå rundt og være muggen og gretten dersom man velger å tilgi og å bli? For all del, jeg har full forståelse for at folk ikke greier å tilgi også, alle er ulike og reagerer på forskjellige måter.

Anonymkode: d205a...986

Når du absolutt ikke så noe tegn til dette og du gir en ny sjanse så lurer jeg veldig på hvorfor. 

Anonymkode: 167a8...28a

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var ung, en av de litt desperate jentene som var redd for å være singel, overså tegn, men jeg kunne ikke forstå hvordan han kunne vær utro, jeg er veldig mye penere enn han, jeg valgte en 164 høy mann på 80kg for da skulle jeg være safe fra å bli såret, der tok jeg feil, tilog med stygge feite menn får elskerinner

Anonymkode: 63c20...c57

Det å bli sammen med deg ga han selvtillit nok til å prøve andre. 

Det sa hvert fall eksen min til meg. 

Anonymkode: 167a8...28a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, 911 skrev:

Jeg har stor respekt for deg 986 som har klart å tilgi og fortsatt beholde han til tross for at du måtte finne ut av dette selv/andre som "sladret". Om jeg hadde oppdaget at kona hadde vært utro ville det vært rett ut. Litt annerledes om hun selv fortalte og angret..

Takk 911, må innrømme at det varmer. Dette er noe jeg velger å ikke snakke høyt om, av hensyn til både meg og ham. Jeg føler ikke helt behovet for at andre skal fortelle meg hva jeg skal føle og hvordan jeg skal handle utifra det jeg/vi har opplevd og gått gjennom og er redd for at dersom folk hadde visst, ville de sagt at jeg må gå osv. Jeg er ikke interessert i å gå, elsker mannen til tross for dette sidespranget. Dette er et veloverveid valg jeg har fått bruke tid tiden jeg trenger på å ta i ro og mak. 

Anonymkode: d205a...986

[AnonymBruker]

1 time siden, Yuumi skrev:

Skjønte du det var noe galt, eller kom det som lyn fra blå himmel?

I ettertid, ser du ting du ikke la merke til da? Ting som kanskje burde vært avslørende? 
Og var forholdet bra?

Vel, både og...

Dagen etter det skjedde oppførte hun seg veldig rar mot meg. Hun begynte å beskylde meg for ting jeg aldri har gjort. Noen timer senere fortalte hun meg at en "venn" av meg er hekta etter henne. Hun ville ikke si noe mer. Et par uker senere ville hun plutselig ha pause og bo et annet sted og være i fred. En måned senere fikk jeg vite at hun var utro med "vennen" min.

Vi hadde det bra, men nå er jeg bare glad for hun (og "vennen") er ut av livet mitt - spesielt etter hvordan hun utviklet seg etter utroskapen. En helt annen person...

Anonymkode: 4395f...853

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du absolutt ikke så noe tegn til dette og du gir en ny sjanse så lurer jeg veldig på hvorfor. 

Anonymkode: 167a8...28a

Litt feilformulert kanskje, hadde ikke vært nødvendig å skrive at jeg ikke så noen tegn. Tegn var det, men i frykt for at dette andre kvinnemennesket er inne på KG velger jeg å la være å skrive de spesifikke tingene jeg opplevde og i ettertid har reagert på. 

Anonymkode: d205a...986

[AnonymBruker]

Første gang: Helt uventet. Vi var jo enda nyforelsket og jeg hadde jo ventet så lenge på ham. Andre gangen? Ikke uventet og visste mer hva jeg skulle se etter. Han begynte å dra på treningssenter mye, satt mer på telefonen og var litt vag i svar. Han var like mye "på" med meg - kanskje enda mer enn før i sengen og like kjærlig i hverdagen. Men i og med at han var utro mot de to neste også var det ikke meg det var noe galt med da. 

Anonymkode: 1220d...df4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Litt feilformulert kanskje, hadde ikke vært nødvendig å skrive at jeg ikke så noen tegn. Tegn var det, men i frykt for at dette andre kvinnemennesket er inne på KG velger jeg å la være å skrive de spesifikke tingene jeg opplevde og i ettertid har reagert på. 

Anonymkode: d205a...986

Jeg har selv gitt en ny sjanse en gang ved utroskap og fått oppleve det samme igjen med samme fyr. Så jeg er bare veldig forsiktig med tillit. Kunne aldri tilgitt slikt igjen, fordi det krever for mye av meg. Som jeg tenker at det krever sikkert vanvittig mye av deg hver eneste dag. Det er et slit man burde sluppet.

Anonymkode: 167a8...28a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv gitt en ny sjanse en gang ved utroskap og fått oppleve det samme igjen med samme fyr. Så jeg er bare veldig forsiktig med tillit. Kunne aldri tilgitt slikt igjen, fordi det krever for mye av meg. Som jeg tenker at det krever sikkert vanvittig mye av deg hver eneste dag. Det er et slit man burde sluppet.

Anonymkode: 167a8...28a

Skjønner så altfor godt hva du snakker om, det er så utrolig vondt å være den som blir bedratt. Skjønner godt at du er forsiktig med tillit etter et så graverende tillitsbrudd. For min del krevde det mye i starten, men med tiden føles det bedre og bedre. Jeg stoler gradvis mer på ham og ting virker til å bli lettere for hver dag som går. For alt jeg vet kan jeg gå på en smell om noen måneder eller år, men per i dag er jeg ikke redd for dette. 

Anonymkode: d205a...986

[AnonymBruker]

Han gjorde det samme mot meg som eksen sin. Han var sykelig sjalu, ville skynte seg å gifte seg å få familie (for å holde på meg) og var brølete og dramatisk av seg. Overdreven bruk av komplimenter og kunne kommentere utseende mitt mye om at jeg var så «vakker» bla bla. Vi hadde og veldig god sex. 
når han ble avslørt for dobbeltspillet sitt og det ikke var rom til å lyge mer så ble det stille etter mye desperate SMS over 2 måneder. Jeg hadde tatt han i mye løgn før men på slutten var det opplagt at han hadde smidd mens jernet var varmt hos eksen sin mens han tryglet meg om å ta han tilbake. Hun stakkars som advarte meg mot han gjorde jo det. i ettertid ser jeg at han var en feig svak tøffel som likte å gjøre som han ville og ha en mamma der hjemme og personen er mest sannsynlig ikke helt som alle andre og er en sårbar narsesist. Alle røde flagg ble til faner og på slutten. Han var og voldelig på slutten av forholdet. Han taklet dårlig å blir avslørt. 

Anonymkode: bfc9c...f19

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det å bli sammen med deg ga han selvtillit nok til å prøve andre. 

Det sa hvert fall eksen min til meg. 

Anonymkode: 167a8...28a

For noen svin altså😂 dette er en stund siden, har funnet en ny og verdig, gift og barn, og han her er flott og høy😍

Anonymkode: 63c20...c57

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke at du klarer, men all respekt til deg for det. Mannen jeg hadde ett forhold til ble også tilgitt, han har fortsatt ikke klart å la meg være, selvom jeg har bedt han om det. Han sier han savner meg, tenker på meg hele tiden, og skulle ønske han var tøff nok til å gå. Jeg testet han for å se om det er sex han er ute etter, men det er det ikke, da han ikke ønsker såre meg igjen, men han skriver hvor mye han savner meg og rives i stykker av at ikke det ble oss. Men jeg er betraktelig yngre og han sier han er redd for å miste «alt» det trygge han har med hun, og at meg og han ikke skal funke. Da står han på bar bakke. Han sier han aldri glemmer meg og at jeg er i tankene hans hele tiden. Må være fint for kona å leve med en mann som er for feig til å gå og tenker hver dag på en annen kvinne.

Anonymkode: a6e70...7d6

 

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg er ikke bitter, har tilgitt han. Han er bare feig, og jeg syntes synd på han. Og dårlig gjort å la kona tilgi å ta han tilbake, når han går å tenker på og savner meg. Han burde puttet ALT fokus på henne og sluttet kontakte meg med ord om hvor mye jeg betyr for han. 

Anonymkode: a6e70...7d6

Hadde du spurt meg for noen år siden om jeg kunne tilgitt noe slikt, hadde svaret vært blankt nei. Men så sitter man plutselig oppi denne situasjonen selv, og da er det plutselig så veldig mye vanskeligere å skulle ta stilling til. Har vært nødt til å bruke mye tid på å sortere både følelser og tanker, men står ved det valget jeg har tatt i dag og angrer ikke. 

Jeg synes det er direkte ufint av denne mannen du har hatt et forhold til å fortsette å "holde deg på gress" ved å sende meldinger om at han savner deg og rives i stykker av dette, samtidig som han prøver å reparere forholdet med kona. Det er så utrolig ufint ovenfor henne, men også ufint ovenfor deg. Det beste for alle parter i dette tilfellet ville kanskje vært å blokkere ham på alle plattformer og prøve å gå videre med livet? På den måten slipper du å blir "dratt ned/tilbake" hver gang han hører fra seg

Anonymkode: d205a...986