Tenner ikke på kjæresten. Hjelp

[Nafiaa]

Vi har vært sammen i 5 år, samboer i 1,5 av dem. Greia er at jeg nok aldri har syntes han er pen å se på dessverre, men jeg falt for personligheten hans. Etter noen år hvor jeg har tatt godt vare på utseende mitt og han ikke har gjort det samme så sliter jeg, jeg tenner ikke på han på noen som helst måte. Jeg fantaserer stadig om at jeg skal møte en kjekk mann som tar meg med storm og som jeg synes er fin å se på hver gang jeg ser på han. Jeg får en del oppmerksomhet. Det er mye bra med kjæresten min, men jeg tenner ikke på han og klarer ikke snu det, så det blir lite sex. Hva gjør jeg? 

Endret 10. mars 2020 av Nafiaa

[Bamseklemmer]

I ditt tilfelle finnes ingen annen løsning enn brudd... ser ut som han allerede har gitt opp når han lar kroppen forfalle🙄

[AnonymBruker]

Jeg har det likt. Har ikke tent på mannen min på 10 år. Minimalt med sex. 

Jeg har sagt til han at hvis sex er viktig for han så får han dra. Finne seg noen andre,  jeg forstår det.

Men han vil holde familien samlet og vil være med meg.  Og vi venter nå barn nr 2. 

Så da får det være sånn. For meg er det ikke et savn

Anonymkode: 6db54...87b

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat likt. Når vi ble sammen var jeg dog tiltrukket av utseende og personlighet, og han er veldig snill, raus og god. Men nå har kropp forfalt, mens jeg selv føler jeg har tatt godt vare på min, selv om vi har fått barn så har jeg vært opptatt av å ta vare på kroppen etter svangerskap med trening. Har snakket med han flere ganger ang kropp, hår, klær +++ at han må ta litt grep om seg selv å bruke litt tid på å ta vare på seg selv. Når jeg tar opp dette blir han sur (tar det opp på en pen måte, og har prøvd flere forskjellige måter) men han sier bare jeg ikke trenger å minne han på det. Det som skjer etter jeg tar det opp er at han spiser salatblader og knekkebrød og jogger i 14 dager, før han slutter med dette igjen fordi han starter så hardt at det ikke er mulig å forsette en så stor kosthold og treningsendring fra det han er vant til. Så er vi tilbake igjen da. Igjen og igjen. 

Jeg er glad i turer og ønsker ofte å gå turer i ettermiddager og helger, men ender alltid opp med å gå tur alene. Det er helt vanlig gåtur, ikke treningstur, så ikke noe hardpress her heller.

Dette har pågått i snart to år. Eller, det har pågått lengre, men ikke begynt å tære på forholdet fra min sin side før for ca 2 år siden. Jeg er fortvilet, da det ikke virker som det forandrer seg, og det heller ikke vises at interessen for endring over tid er der. Endring i 14 dager hjelper lite, og jeg kjenner jeg nesten blir mer fornærmet av det. Det er ikke enkelt å ta opp dette temaet heller, og jeg gjør det ikke for gøy. Gjør det fordi jeg trenger å være tiltrukket av han for å kunne ha lyst på han. Kjenner følelser forsvinner sakte men sikkert da jeg ikke lenger fantaserer eller kjenner lyst på han. Blir bare som venner som deler hus, og det er veldig vanskelig. Han sier han derimot er veldig tiltrukket av meg og synes det er veldig synd vi ikke har mer sex osv. Men klarer ikke ha sex når jeg kun føler det blir for pliktens skyld.. 

Jeg er helt rådvill rundt dette. Ønsker ikke bryte, men ser jo det er dit vi er på vei...

Anonymkode: 68e31...66b

[AnonymBruker]

Dette er ikke lett. Svaret ligger mye i kommunikasjon og hva vi er villig til å innrømme (les ærlighet). Når det kommer til trening og kosthold, dreier dette seg om livsstilsendring og rutiner. Ambisjoner om totale endringer som f.eks. nyttårsforsett-trening er ikke oppskriften til suksess. Små endringer som fører til positiv spiral kan føre til total endring. Dette gir videre inspirasjon til sunnere livsstil. Styrketrening (baseøvelser) frigir testosteron som gir helt ny energi! "Dessverre" finnes det ingen snarveier og det kommer ikke løpet av 14-dager. 

Hvis livsstil (utseende/forfall) er viktig kriterium for samlivet - bør dette adresseres. Det starter alltid hos oss selv. Hvor viktig er dette for oss selv? Hva er jeg villig til å gjøre / ofre? Ikke minst, hva ønsker du? Hva ønsker du ikke? Det hjelper ikke "å sparke en dø hest". Samtidig er det aldri for sent til å ta vare på seg selv (mannen altså).

Nevnt innledningsvis. Dette er ikke lett. Jeg er mann på 43 vintere i 20 års ekteskap. Vi har har fitness som hobby og har aldri vært eller "sett" bedre ut (selv som 20-åringer). Vi har kjærlighet til hverandre, lykkelige barn, lykkelige jobber etc. etc.

Likevel. Som mann! Jeg er misfornøyd. Klassisk mann / kvinne samlivsutfordring. Jeg følger meg ikke sett. Føler ikke nok kjærlighet (Les kjærlighet = sex for oss gutta, 3 - 4 ganger i mnd). Min utfordring er, ærlighet til meg selv. Hva ønsker jeg? Hva er jeg villig til å ofre? Hva ønsker jeg ikke? Det som er gjør det ekstra utfordrende - jeg kan gi etter. Ta alle tilbud (utroskap). Klarer jeg å ta ansvar for kommunikasjonen på hvordan jeg har det (misnøye)?

Det jeg prøver å gi et lite innspill på. Tror mye av "lykken" ligger i kommunikasjon med hverandre og hvor ærlige vi er (ikke minst til oss selv). I dette ligger det kompromiss til felles "mål". 

Hvis misnøyen fremdeles er der etter flere forsøk sammen. Livet er kort! Ta grep.
  

Anonymkode: 3d839...090