Angst og korona.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

OP her.

Jeg har holdt meg unna nyhetene siden januar. Men som jeg sa, jeg har astma og er redd for å bli alvorlig syk, i tillegg sliter jeg med angst fra før. Oddsen for å få et meget smittsomt virus i et land med idioter som ikke en gang klarer å respektere karantene når de har fått påvist virus og går på butikken, fordi 'det er jo bare en vanlig forkjølelse', er nok en god del større enn det andre scenarioet du nevner.

Anonymkode: 9d8ec...2fc

Hei.

Har ikke lest lengre enn hit i tråden. Har selv astma, dog ganske svakt. Allikevel kjenner jeg på mye stress og frykt for å bli smittet. Jeg vil anbefale å snakke med legen igjen eller en second opinion hos noen andre. 

Anonymkode: b7f4a...831

[AnonymBruker]

Var på Egon og spiste med en venninne idag. Lokalet var stappfullt av folk. Det er tydelig mange som har et avslappet forhold til dette viruset.

Anonymkode: 8ef04...37d

[Adrenalina61]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det går veldig dårlig i landet dersom alle med dødsangst blir sykmeldt på toppen av smittede, syke og folk i karantene.

Vet ikke hva jeg skal si... Men vi har verdens beste helsevesen, jeg hadde stolt på at de kunne redde meg hvis det blir nødvendig. Det går nok helt fint dette.

Anonymkode: a132b...f1e

Nei. Norsk helsevesen skal du få gratis av meg. Jeg har overhodet ikke tillit til helsevesenet. Jeg snakker av erfaring.

Endret 9. mars 2020 av Adrenalina61

[Adrenalina61]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Chill ned med en slik en:

Anonymkode: 100ac...75d

Tåpelig.

[Adrenalina61]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var på Egon og spiste med en venninne idag. Lokalet var stappfullt av folk. Det er tydelig mange som har et avslappet forhold til dette viruset.

Anonymkode: 8ef04...37d

Kanskje på tide å ta det på alvor.

[Adrenalina61]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man må ikke la seg lamme av frykt, men man bør heller ikke høre på de som sier sånt vrøvl som det eksempelet med flyet. Det er derfor virus som dette sprer seg fort. Men altså, om du har astma, er ikke det en sykdom som gjør at du er i høyrissikogruppen dersom du skulle få viruset? Det burde være det du fokuserer på om du ønsker karantine/isolasjon, ikke angsten.

Anonymkode: 66558...cda

Man må ikke la seg lamme av frykt? Tror du det er noe en kan bestemme selv? Folk snakker som de har vett til.

[AnonymBruker]

Legen har delvis rett, men samtidig; om du får lammende panikkangstsymptomer så er jo egentlig bare corona en trigger for noe du faktisk sliter med fra før.

Og nå er det trigget.

Løsningen ligger dessverre ikke å i mure deg inne - men du kunne muligens fått sykemelding deltid for å gå til behandling.

Ektefellen min har også slitt mye med angst i retning helse/katastrofe, og nå ser jeg tydelig at han er inni bobla igjen. Noe som påvirker oss alle egentlig, for selv om fakta er fakta, så er faktisk angsten hans største helseproblem akkurat nå.

Og det verste man kan gjøre da er å gi mat til angsten. Noe man gjør ved å isolere seg uten grunn. Du har foreløpig ikke grunn.

Anonymkode: aad13...ebc

[Lacy]

Be om en hastehenvisning til psykisk helse i kommunen, det er et lavterskeltilbud og du kan være heldig å få time allerede denne uken 😊 de vil nok kunne hjelpe deg både med angst og evt forklare lidelsen for fastlegen din ❤️

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det går veldig dårlig i landet dersom alle med dødsangst blir sykmeldt på toppen av smittede, syke og folk i karantene.

Vet ikke hva jeg skal si... Men vi har verdens beste helsevesen, jeg hadde stolt på at de kunne redde meg hvis det blir nødvendig. Det går nok helt fint dette.

Anonymkode: a132b...f1e

Jeg beklager at min sykdom er til ulempe for det norske folk altså. Det gjør jeg virkelig. Tror du ikke jeg skulle ønske mer enn noe annet å være frisk, kunne gå på jobb hver eneste dag og aldri bli syk eller sykemeldt? Det er utrolig kjipt å være syk, når man egentlig vil være ute å bidra og jobbe! Det er en kamp mot sykdommen hver dag. 

Å ha angst er ikke noe man velger, slik som enkelte her i tråden later til å tro. Det er lett å dra «hysterikortet» og tenke at folk må ta seg sammen. Men da har man ikke skjønt hva angst egentlig er. For min del er ikke koronaviruset en trigger, men det er klart at det er det for mange. Det er naturlig. Det handler altså ikke om viruset i seg selv, men om triggere. Hadde det ikke vært det, så kunne det likegodt vært noe annet. 

Angst er jo per definisjon å være redd for ting man egentlig ikke burde gå å være redd for hele tiden. Man kan ha angst for store folkemengder, å gå på butikken, kjøre fly, kjøre bil eller snakke foran folk. Ingen av disse tingene er generelt regnet som farlige. Sånn sett er det jo ganske naturlig at viruset trigger, all den tid det faktisk kan være farlig for noen! 

Så alvorlig angst som TS har er heldigvis ikke så vanlig at samfunnet stopper opp når dem blir sykemeldt. Vi må klare å skille mellom vanlig bekymring og alvorlig angst som ikke gjør en i stand til å gå ut døra. Å være litt bekymret for koronaviruset er ikke det samme som å ta angst. Jeg er bekymret for korona, men har ikke angst for det. Jeg har angst for masse annet (som er mye «dummere»). 

TS: Hvis legen ikke vil gi seg sykemelding, så må han gi deg en annen form for hjelp, feks samtaleterapi med psykolog! Når du ikke klarer å gå ut døra fordi du er redd, så kan han ikke bare sende deg hjem og be deg om å skjerpe deg. Det fungerer jo ikke sånn... Jeg ville nok også vurdert å bytte lege til en som forstår dette med psykisk sykdom, Angsten bryr seg nemlig veldig lite om fornuft og sannsynlighet - den sender kroppen i krisemodus for «alt og ingenting». 

For min del hjelper det litt å være bevisst på at slik er sykdommen. Når jeg blir redd vet jeg det er sykdommen som gjør det, for jeg vet jo at det ikke er rasjonelt. 

 

Anonymkode: fd92a...b63

[AnonymBruker]

I disse dager har vel de fleste grunnlag for å utvikle angst. Tipper mange av fastlegene også gjerne skulle tatt noen måneders sykemelding... Mitt inntrykk er at de fleste lever nesten som før, men når man snakker med dem er mange innerst inne redde. Vi velger bare å tenke på andre ting. Kanskje er det en bilulykke som tar livet av naboen før han rekker å bli smittet av corona. Ingen av oss vet når vi skal dø, men det er helt sikkert at livet vi har her og nå blir mye dårligere hvis vi går rundt og frykter døden. Tenker at du må jobbe med angsten generelt, dette handler i bunn og grunn ikke om corona. Krysser fingrene for deg! 

Anonymkode: 2a01b...b9e

[Fredelig]

Hva med å søke ubetalt permisjon? Du trenger ikke mye penger når du uansett skal isolere deg.

Min arbeidslyst vil synke betraktelig dersom det blir mulig å få sykemelding pga "coronaangst".

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen?

Anonymkode: 9d8ec...2fc

Du drar på jobb. 

Å hyperventilere, gråte og skjelve er symptomer på redsel. Det er ubehagelig, men ikke farlig. Så du aksepterer at du er skit-redd. Og at det er ekkelt. Og at livet en stund fremover vil være preget av redsel. Og så tar du på deg sko og jakke og går på jobb. Når alt blir "litt for mye" så går du på toalettet eller bakrommet 5 minutter, og så returnerer du til arbeidet. Legen din har rett - lar du angsten vinne over deg nå, så vil den ha større sjanse til å vinne neste slag. Og neste. Til du er isolert og uten livskvalitet. Det er mye bedre å delta i livet, skjelvende, gråtende og panikkslagen, noen måneder nå og så føle mestring når det er over. For noen få måneder med intenst ubehag tåler vi mennesker. Du må bare tvinge deg uti det.

Anonymkode: afb73...52b

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du drar på jobb. 

Å hyperventilere, gråte og skjelve er symptomer på redsel. Det er ubehagelig, men ikke farlig. Så du aksepterer at du er skit-redd. Og at det er ekkelt. Og at livet en stund fremover vil være preget av redsel. Og så tar du på deg sko og jakke og går på jobb. Når alt blir "litt for mye" så går du på toalettet eller bakrommet 5 minutter, og så returnerer du til arbeidet. Legen din har rett - lar du angsten vinne over deg nå, så vil den ha større sjanse til å vinne neste slag. Og neste. Til du er isolert og uten livskvalitet. Det er mye bedre å delta i livet, skjelvende, gråtende og panikkslagen, noen måneder nå og så føle mestring når det er over. For noen få måneder med intenst ubehag tåler vi mennesker. Du må bare tvinge deg uti det.

Anonymkode: afb73...52b

Har du selv hatt en alvorlig angstdiagnose? Selv om det er litt sannhet i det du sier, så er det altså ikke bare å «skjerpe seg» og «tvinge seg gjennom det» når man er alvorlig syk. Ville du sagt det samme til en som var alvorlig fysisk syk med noe man strengt tatt ikke dør av? At man tåler interst ubehag noen måneder, og det viktigste i verden er at man kommer seg på jobben?

Det er absolutt et problem med isolasjon og nedsatt livskvalitet når man har alvorlig psykisk sykdom. Men det betyr ikke at man bare kan trylle seg selv frisk. Merk at jeg nå snakker om nettopp alvorlig psykisk sykdom, ikke milde eller moderate plager. Med milde og moderate plager kan jeg være enig i at det er bedre å prøve å gå på jobb enn å bli hjemme, og «tvinge seg uti det». Men alvorlig sykdom er nettopp alvorlig. Det kan være helt umulig å gå på jobben. 

Uansett - slike ting MÅ man faktisk diskutere med legen sin. Noen ganger er det riktig å stå i jobb, noen ganger ikke. Men man må få dette vurdert av profesjonelle, ikke hobbypsykologer på Internett. Å ha en lege som avfeier en med et generelt «skjerp deg» ødelegger mye mer enn det hjelper. 

Anonymkode: fd92a...b63

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Og det verste man kan gjøre da er å gi mat til angsten. Noe man gjør ved å isolere seg uten grunn. Du har foreløpig ikke grunn.

Anonymkode: aad13...ebc

Alle har god grunn til å isolere seg nå, det er bare dumt å vente til det blir like ille som i Italia. Jo fortere vi tar dette på alvor, jo fortere kan vi stoppe det og begynne å leve som normalt igjen. Å vente på at det skal bli verre før man gjør noe er like fornuftig som å vente med klimatiltak til temperaturen har steget 3 grader.

Anonymkode: 5e3c1...d67

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du drar på jobb. 

Å hyperventilere, gråte og skjelve er symptomer på redsel. Det er ubehagelig, men ikke farlig. Så du aksepterer at du er skit-redd. Og at det er ekkelt. Og at livet en stund fremover vil være preget av redsel. Og så tar du på deg sko og jakke og går på jobb. Når alt blir "litt for mye" så går du på toalettet eller bakrommet 5 minutter, og så returnerer du til arbeidet. Legen din har rett - lar du angsten vinne over deg nå, så vil den ha større sjanse til å vinne neste slag. Og neste. Til du er isolert og uten livskvalitet. Det er mye bedre å delta i livet, skjelvende, gråtende og panikkslagen, noen måneder nå og så føle mestring når det er over. For noen få måneder med intenst ubehag tåler vi mennesker. Du må bare tvinge deg uti det.

Anonymkode: afb73...52b

Nja, det er symptomer på angstpanikk - og jeg skjønner du ikke kan ha opplevd dette i uttalt grad.

Jeg har ikke corona/helseangst, men jeg har hatt panikkangst som påvirket absolutt alt. Å være engstelig på jobb er en ting - og jeg er brukeren over her som jo argumenterer for at isolasjon bare vil trigge mer angst.

MEN, om TS utvikler sterke symptomer så trenger hun mer enn å bare ta 5minutter på do.

Endel vil klare seg med det, men min angst utviklet seg jo også fra det til å dra fra jobb/ikke klare å deta i møter. 

Har du egentlig hyperventilert selv - i en situasjon hvor det ikke passer seg? 

Legen har jo DELVIS rett, men han burde også si til henne at hun må ta kontakt med en privat psykolog som kan bitå litt her mens det enda er i tidlig fase.

Anonymkode: aad13...ebc

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så redd for viruset, men lammelsen av samfunnet. Redd for at enda flere flyktninger vil komme med både smitte og sine økonomiske behov. Redd for at det skal bli nedbemanninger i jobber så jeg ikke kommer meg ut i arbeidslivet igjen. Redd for at jeg ikke får reist igjen. 

Anonymkode: 0cbe2...72a

[C8H10N4O2]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du drar på jobb. 

Å hyperventilere, gråte og skjelve er symptomer på redsel. Det er ubehagelig, men ikke farlig. Så du aksepterer at du er skit-redd. Og at det er ekkelt. Og at livet en stund fremover vil være preget av redsel. Og så tar du på deg sko og jakke og går på jobb. Når alt blir "litt for mye" så går du på toalettet eller bakrommet 5 minutter, og så returnerer du til arbeidet. Legen din har rett - lar du angsten vinne over deg nå, så vil den ha større sjanse til å vinne neste slag. Og neste. Til du er isolert og uten livskvalitet. Det er mye bedre å delta i livet, skjelvende, gråtende og panikkslagen, noen måneder nå og så føle mestring når det er over. For noen få måneder med intenst ubehag tåler vi mennesker. Du må bare tvinge deg uti det.

Anonymkode: afb73...52b

Har du noen gang opplevd panikkanfall? Sånn at du hiver etter pusten, hele kroppen rister, være så svimmel at du knapt klarer å stå på beina, kaster opp? Følelsen av å ha en diger klo rundt hjertet? Angst er ikke bare gråt og å skjelve litt. Det går langt forbi "intenst ubehag"

Det er heller ikke alle som har en jobb der man bare kan stikke seg unna noen minutter "når det blir for mye".

Ja, en av behandlingsmetodene mot angst er eksponering. Men hvis man ikke kjenner noen mestring med eksponeringa så er det bare belastende.

 

[Edie]

Tråden stenges.

Grunnet store mengder tråder om Coronavirus vil vi opprettholde én aktiv tråd i hvert underforum.

I dette rommet (Kropp og helse) vil denne tråden beholdes åpen:

Andre innfallsvinkler vil kunne diskuteres f.eks. på Aktuelle saker og politikk, Generell debatt eller Barn og familie.

Edie, adm.