Gå til innhold

Foreldre som ikke eier empati


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg kan kjenne meg igjen i litt. Samtidig som de hele tiden påstår at alt har vært omvendt, at de har støttet alt og jeg kunne gjøre hva som helst (men handlinger har sagt noe annet). Tar jeg opp ting husker de det ikke og benekter, hvis jeg er uenig og setter grenser så er det stakkars de og «når ble jeg sånn, du var ikke sånn før» (turte jo ikke si fra før). Vil ikke legge ut for mye detaljer, men har nok endt opp med å mislike og miste tilknytning til dem begge. Heldigvis bor jeg et stykke unna og ser de sjelden så så lenge jeg ikke besøker de er psyken min stabil, men den får seg en knekk i ferier og sånn. Dermed er corona 2020 og ingen ferier litt praktisk for meg. Jeg har ikke hjelp til deg annet enn at du er ikke alene ❤️

Anonymkode: 70173...c8a

Ts her. Det verste er at de aldri har sagt jeg kan bli det jeg vil. De har ofte sagt hvs de mener en burde gjøre osv. Du hørte ikke på rådet mitt den og den gangen,kan den ene av de si. De drar opp gamle ting titt og ofte,om hva jeg ikke gjorde den gangen eller hva de hjalp til med. Hele tiden "vi" har gjort osv osv. Har tatt det opp flere ganger at jeg ikke ønsker de skal blande seg i alt,og at det ikke er de som skal styre livet mitt nå. Oppdragelsen er over for maaange år siden,likevel fortsetter de. "Vi har kjempet for deg". "Vi kan snu deg ryggen,men hvem har du da.."(har dessverre lite venner for tiden,hadde flere gjenger i sin tid..). Vi kan holde fingrene fra fatet osv..men det er bare en trussel.Vi er for glad i deg til at vi kan gjøre det etc...

 

Dessverre har jeg vært hos de litt lenge nå av diverse grunner,èn pga coronatider pg fordi jeg har vært mye alene og ensom. De kommanderer meg rundt,må ikke legge fra meg klær som skal vaskes på rommet jeg sover på,i kveld maste de om at jeg måtte spise kveldsmat før midnatt,måtte forlate tv-rommet når moren min gikk og la seg. Har vært stille når jeg har vært der lengre før osv. Det er bare av prinsipp. De maser om det ene og andre av oppgaver i huset. Tar fram bøker de mener jeg bør lese,løs kryssord,maser om at jeg må strikke meg genser,gå tur hver dag,tren osv..blir smårar! Hvis jeg ikke vil gjøre alt de foreslår,sier de jeg er et barn m.m. 

Anonymkode: 49f8a...5d0

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
På 10.3.2020 den 21.20, AnonymBruker skrev:

Nå overdriver du litt...de har alltid vært hjelpsomme og stilt opp. 

Anonymkode: 49f8a...5d0

Andre som har fått livet sitt delvis ødelagt pga foreldrene sine? Du har fått så dårlig selvtillit at du ikke klarer arbeidslivet,har feilet i kjærlighetslivet ditt pga du aldri har vært bra nok osv.  

Så det du skrev her er feil altså? Hvorfor skylder du på foreldrene dine for at du ikke klarer arbeidsliv eller kjærlighetslivet da? Om de har ødelagt deg så mye at du ikke fungerer i arbeidslivet er det helt klart omsorgssvikt. 

Anonymkode: 53242...000

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
På 12.3.2020 den 12.33, AnonymBruker skrev:

Feil. 

Anonymkode: 49f8a...5d0

så slutt å klag da om du mener foreldrene dine ikke hakker på deg konstant og har ødelagt mye av barndommen din. Du motsier deg konstant i denne tråden. 

Anonymkode: 53242...000

  • 1 år senere...
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 4.3.2020 den 2.45):

Mye  hakking og kritisering, og generell sur stemning i heimen.

Jeg har lært at det aldri har gått an prate med mine foreldre

Enten fordi de ikke skjønner, eller misforstår, eller forvrenger alt, og har en verstefalls tekning.

Av 10 av 10 ganger vinner de diskusjonen, , bare fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal forsvare meg rundt de.
Og prate med de nytter ikke, det har jeg gitt om, enkleste er og holde kjeft.

Noen ganger er det bedre og si ingenting som helst, en og få andre sur på deg, fordi de ikke hører på andres meninger.

De rettesetter andre, men tåler ikke og bli snakket til selv om man er uenig.

Eksperter på og så tvil, og usikkerhet hos andre, føler meg dårlig og være på besøk hos de.

lite og prate om , kleint, anspent, overfladisk.

I vår familie snakker vi ikke om følelser, der skyver vi alt under et teppe, og alle for klare seg selv.

Noen ganger må man kvitte seg med folk som drar man ned, for sit eget beste.

Anonymkode: 08864...a3c

Hørres ut som mine foreldre

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...