Foreldre som ikke eier empati

[AnonymBruker]

Har gått litt turer og vært endel sammen med mor siste tiden,og det er såå mye negativt at man blir litt kokko. Sier fra noen ganger,da blir hun dritsur og sier jeg oppdrar henne osv. Hun dyrker det negative ofte. Hun har vært influensa sjuk en del i det siste og hub snakker hele tiden om hvor det henger i,og at hun orker lite og at hun må kansellere innetrening osv. Det er greit å være syk og at det henger i,men er da måte på hvor mye man skal terpe på det konstant. Og hvis hun snakker om folk,så finner hun det negative om de og gneger på det. Og skal hele tiden ha ros for det hun selv gjør.  Hun liker ikke alltid klær jeg bruker(går i helt normale klær fra h&m,cubus,zalando etc)men om det ikke er hennes stil kan hun uglese meg eller av og til komme med kritikk(sjelden nå men har hendt). Så har jeg arvet litt klær fra henne som hun er superfornøyd med at jeg bruker. Noen jakker har jeg fått etter henne som jeg har likt godt. Har absolutt ikke likt alt hun har forsøkt å gitt meg. Greia her at det virker ikke som hun vil respektere/akseptere at folk er ulike,ikkw gjøe det samme som henne og det er umåtelig frustrerende. Og når man sier fra kan hun bli rasende eller fornærmet. 

Ts

Anonymkode: 49f8a...5d0

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn 

Anonymkode: 7c531...f13

[jabx]

På 28.2.2020 den 14.35, AnonymBruker skrev:

Andre som har fått livet sitt delvis ødelagt pga foreldrene sine? Blitt hakket på og kritisert hele livet?Som gjør seg selv til offer om du tar opp ting du ikke er enig i osv. Ikke tåler å bli snakket tilbake til. Som nesten ikke bryr seg når du gråter fremfor dem,pga de skjenner på deg,sårer deg,aldri er fornøyd med valgene du tar. Du har fått så dårlig selvtillit at du ikke klarer arbeidslivet,har feilet i kjærlighetslivet ditt pga du aldri har vært bra nok osv.  Skylder på at det er du som er problem(barnet)når det er de som har gjort slik at du har feilet på mye...

En mor som har mange venninner/vennepar som hun forteller hun møter titt og stadig,men samtidig dømmer mange av de og snakker nedlatende om dem,at ikke alle gjør slik og sånn, som hun ønsker. Og om jeg sier fra at hun ikke må finne feil osv,får jeg beskjed om at jeg ikke må oppdra henne osv. Dette gjør hun også med søsknene sine og svigerinner osv også. Det er jævlig mye negativt.

Anonymkode: 49f8a...5d0

Du ble utsatt for omsorgssvikt og psykisk mishandling, og foreldrene dine var aldri egnet som foreldre. Dette har du måttet lide for hele livet. Jeg tenker at det beste du kan gjøre for deg selv er å kutte all kontakt med dem og prøve å få profesjonell hjelp til å bearbeide det de såkalte foreldrene dine har utsatt deg for.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, jabx skrev:

Du ble utsatt for omsorgssvikt og psykisk mishandling, og foreldrene dine var aldri egnet som foreldre. Dette har du måttet lide for hele livet. Jeg tenker at det beste du kan gjøre for deg selv er å kutte all kontakt med dem og prøve å få profesjonell hjelp til å bearbeide det de såkalte foreldrene dine har utsatt deg for.

Nå overdriver du litt...de har alltid vært hjelpsomme og stilt opp. 

Anonymkode: 49f8a...5d0

[Missbehave]

Ja, har vokst opp på samme vis. Moren min er narsissist. Her om dagen kalte faren min meg dum (rett ut og ordrett) fordi jeg gjorde det dårlig på skolen, klarte å fullføre vgs, men slet med å få jobb, slet med å fullføre lærlingutdannelsen, droppet ut av høyskole, er for syk til å jobbe. Ikke noe hyggelig akkurat. Klarer ikke opparbeide noe selvtillit og selvfølelse på grunn av nesten 30 år med hakking/aldri bra nok - selv med profesjonell hjelp i 20 år. 

[AnonymBruker]

Jeg har en mor som ikke greier å se annet enn sine egne behov og føler at alle rundt henne ikke klarer å møte dem. Hun er sykelig opptatt av å bli tatt vare på av andre, selv sine egne barn. Jeg ble mor til moren min når jeg var 5 år. Hun bruker alle midler fra sinne til små skjulte stikk for å oppnå det. Mest bruker hun samvittigheten til andre for å oppnå det. Hun er såret og sint hele tiden fordi andre ikke møter behovene hennes. Å selv bli syk eller ikke kunne stille opp gjør bare masingen enda verre. Ringe  hele tiden til du er frisk igjen. Gjør seg selv mye sykere og hjelpeløs hele tiden. Når hun blir syk for eksempel av omgangsyke forventer hun at ungene kommer å vasker etter henne, om det er 3 dager før julaften og det betyr at julefeiringen blir ødelagt for hele min familie og mine unger, er aldri i tankene. Jeg kunne holde på i det uendelige. Men resultatet er at jeg selv har blitt helt asosial, orker knapt andre mennesker, og har ingen nære venner. Jeg føler meg fort kvalt av krav og sliter med å sette grenser.
Du er ikke alene om å slite ts.

Anonymkode: f7ef0...64d

[jabx]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå overdriver du litt...de har alltid vært hjelpsomme og stilt opp. 

Anonymkode: 49f8a...5d0

Hvordan har de vært hjelpsomme?

Hvordan har de stilt opp?

Du mener at de har oppfylt grunnleggende materielle behov, samtidig som de har trykket deg ned psykisk?

[jabx]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en mor som ikke greier å se annet enn sine egne behov og føler at alle rundt henne ikke klarer å møte dem. Hun er sykelig opptatt av å bli tatt vare på av andre, selv sine egne barn. Jeg ble mor til moren min når jeg var 5 år. Hun bruker alle midler fra sinne til små skjulte stikk for å oppnå det. Mest bruker hun samvittigheten til andre for å oppnå det. Hun er såret og sint hele tiden fordi andre ikke møter behovene hennes. Å selv bli syk eller ikke kunne stille opp gjør bare masingen enda verre. Ringe  hele tiden til du er frisk igjen. Gjør seg selv mye sykere og hjelpeløs hele tiden. Når hun blir syk for eksempel av omgangsyke forventer hun at ungene kommer å vasker etter henne, om det er 3 dager før julaften og det betyr at julefeiringen blir ødelagt for hele min familie og mine unger, er aldri i tankene. Jeg kunne holde på i det uendelige. Men resultatet er at jeg selv har blitt helt asosial, orker knapt andre mennesker, og har ingen nære venner. Jeg føler meg fort kvalt av krav og sliter med å sette grenser.
Du er ikke alene om å slite ts.

Anonymkode: f7ef0...64d

Hvorfor bryter du ikke kontakten?

[AnonymBruker]

6 timer siden, jabx skrev:

Hvordan har de vært hjelpsomme?

Hvordan har de stilt opp?

Du mener at de har oppfylt grunnleggende materielle behov, samtidig som de har trykket deg ned psykisk?

De har hjulpet når jeg har trengt det. Hjelp i leiligheten med diverse,brannslukking tidligere år,hentet og bringt meg når jeg har vært uten bil osv osv.

Anonymkode: 49f8a...5d0

[jabx]

Rent praktiske ting veier dessverre ikke opp for psykisk mishandling, som det høres ut som du er utsatt for etter det du beskriver.

[AnonymBruker]

1 time siden, jabx skrev:

Rent praktiske ting veier dessverre ikke opp for psykisk mishandling, som det høres ut som du er utsatt for etter det du beskriver.

Feil. 

Anonymkode: 49f8a...5d0

[AnonymBruker]

Nå begynner de å mase om at man skal flytte inn på utleigingsdelen de leier ut og hvis man ikke gjør det,blir de skuffet. Jeg ønsker ikke å bo så tett på de,de ønsker ikke det heller,men foreslår det likevel. 

Bor i en liten leilighet med flere mangler og en husvert som ikke er så medgjørlig. Og prøver å finne større leilighet,men de som blir lagt ut for tiden, er for dyre for min økonomi.  

Og hvis du ikke er enig med foreldrene dine og deres forslag/meninger "må du bli voksen". 

Anonymkode: 49f8a...5d0

[AnonymBruker]

Er på besøk med de nå i disse coronatider,da de ikke vil jeg skal være alene da jeg er det mye ellers. De vil nå ta styring over økonomien min,noe jeg ikke ønsker de/min far(tidligere økonom)skal gjøre. I dag glefset/gnelte min mor,og eg sto opp for meg selv og snakket henne i mot,da kom min far og mente det var munnhuggeri og at jeg måtte endre atferd. Han truet med å få en barndomsvenninne til å komme og se min dårlige atferd,og at da kom hun til å være enig med dem. Helt sjukt. Ba meg legge fra meg tlf da jeg satt med den,og se på de når min far moraliserte og ga preken om hva som var rett osv. Jeg er snart 70 år osv,som om alt dreier seg om hvordan de har det osv. Da har jeg ikke gjort noe galt annet at jeg sover litt for lenge,og at jeg bare sa fra når moren min kjeftet om hva jeg måtte gjøre osv.  Gikk etterpå på badet og gråt. De er ekstremt kritiske. Har sagt fra flere ganger,og de erkjenner det men fortsetter likevel. 

Anonymkode: 49f8a...5d0

[AnonymBruker]

På 25.3.2020 den 15.04, AnonymBruker skrev:

Er på besøk med de nå i disse coronatider,da de ikke vil jeg skal være alene da jeg er det mye ellers. De vil nå ta styring over økonomien min,noe jeg ikke ønsker de/min far(tidligere økonom)skal gjøre. I dag glefset/gnelte min mor,og eg sto opp for meg selv og snakket henne i mot,da kom min far og mente det var munnhuggeri og at jeg måtte endre atferd. Han truet med å få en barndomsvenninne til å komme og se min dårlige atferd,og at da kom hun til å være enig med dem. Helt sjukt. Ba meg legge fra meg tlf da jeg satt med den,og se på de når min far moraliserte og ga preken om hva som var rett osv. Jeg er snart 70 år osv,som om alt dreier seg om hvordan de har det osv. Da har jeg ikke gjort noe galt annet at jeg sover litt for lenge,og at jeg bare sa fra når moren min kjeftet om hva jeg måtte gjøre osv.  Gikk etterpå på badet og gråt. De er ekstremt kritiske. Har sagt fra flere ganger,og de erkjenner det men fortsetter likevel. 

Anonymkode: 49f8a...5d0

er du 70år? hvor gamle er du 100?

Anonymkode: 08864...a3c

[AnonymBruker]

På 4.4.2020 den 2.31, AnonymBruker skrev:

er du 70år? hvor gamle er du 100?

Anonymkode: 08864...a3c

Siterte min far,som snart er 70 år. Er selv i 30-årene. 

Anonymkode: 49f8a...5d0

[AnonymBruker]

På 25.3.2020 den 15.04, AnonymBruker skrev:

Er på besøk med de nå i disse coronatider,da de ikke vil jeg skal være alene da jeg er det mye ellers. De vil nå ta styring over økonomien min,noe jeg ikke ønsker de/min far(tidligere økonom)skal gjøre. I dag glefset/gnelte min mor,og eg sto opp for meg selv og snakket henne i mot,da kom min far og mente det var munnhuggeri og at jeg måtte endre atferd. Han truet med å få en barndomsvenninne til å komme og se min dårlige atferd,og at da kom hun til å være enig med dem. Helt sjukt. Ba meg legge fra meg tlf da jeg satt med den,og se på de når min far moraliserte og ga preken om hva som var rett osv. Jeg er snart 70 år osv,som om alt dreier seg om hvordan de har det osv. Da har jeg ikke gjort noe galt annet at jeg sover litt for lenge,og at jeg bare sa fra når moren min kjeftet om hva jeg måtte gjøre osv.  Gikk etterpå på badet og gråt. De er ekstremt kritiske. Har sagt fra flere ganger,og de erkjenner det men fortsetter likevel. 

Anonymkode: 49f8a...5d0

Dra til ditt eget hjem! Du lar deg også kontrollere. 

Anonymkode: b9a00...90b

[AnonymBruker]

Ja, jeg kan kjenne meg igjen i litt. Samtidig som de hele tiden påstår at alt har vært omvendt, at de har støttet alt og jeg kunne gjøre hva som helst (men handlinger har sagt noe annet). Tar jeg opp ting husker de det ikke og benekter, hvis jeg er uenig og setter grenser så er det stakkars de og «når ble jeg sånn, du var ikke sånn før» (turte jo ikke si fra før). Vil ikke legge ut for mye detaljer, men har nok endt opp med å mislike og miste tilknytning til dem begge. Heldigvis bor jeg et stykke unna og ser de sjelden så så lenge jeg ikke besøker de er psyken min stabil, men den får seg en knekk i ferier og sånn. Dermed er corona 2020 og ingen ferier litt praktisk for meg. Jeg har ikke hjelp til deg annet enn at du er ikke alene ❤️

Anonymkode: 70173...c8a

[Rosatoast]

På 28.2.2020 den 14.35, AnonymBruker skrev:

Andre som har fått livet sitt delvis ødelagt pga foreldrene sine? Blitt hakket på og kritisert hele livet?Som gjør seg selv til offer om du tar opp ting du ikke er enig i osv. Ikke tåler å bli snakket tilbake til. Som nesten ikke bryr seg når du gråter fremfor dem,pga de skjenner på deg,sårer deg,aldri er fornøyd med valgene du tar. Du har fått så dårlig selvtillit at du ikke klarer arbeidslivet,har feilet i kjærlighetslivet ditt pga du aldri har vært bra nok osv.  Skylder på at det er du som er problem(barnet)når det er de som har gjort slik at du har feilet på mye...

En mor som har mange venninner/vennepar som hun forteller hun møter titt og stadig,men samtidig dømmer mange av de og snakker nedlatende om dem,at ikke alle gjør slik og sånn, som hun ønsker. Og om jeg sier fra at hun ikke må finne feil osv,får jeg beskjed om at jeg ikke må oppdra henne osv. Dette gjør hun også med søsknene sine og svigerinner osv også. Det er jævlig mye negativt.

Anonymkode: 49f8a...5d0

Jeg har en mor som er narsissist og rus-avhengig - og alkoholiker, så jeg kan relatere meg til det du skriver. 

Jeg har dog gått i traume behandling (psykoterapi o.l), og psykologer hele livet. Har jobbet mye med følelsene mine og traumene mine, hadde det ikke vært for psykoterapien så hadde jeg ikke vært den unge flotte kvinnen jeg er i dag ❤️. 
Hvis du sliter mye med selvtilliten din, følelsene dine og tankene dine. Så anbefaler jeg deg å gå til en time hos en traumeterapaut, det kan endre livet ditt - mest sannsynlig så endrer det livet ditt ❤️ Lykke til!

[AnonymBruker]

Du beskriver livet mitt. Jeg trodde først at det bare var mine pakistanske foreldre som var sånne pga. ukultur og all that shit, men nei. Mennesker er fucked up.

En vakker dag slipper du å ha med dem å gjøre og da er du fri. Inntil da skal du vite at du ikke er alene og du er ikke som dem ❤️

Anonymkode: 92422...229

[AnonymBruker]

På 28.2.2020 den 14.35, AnonymBruker skrev:

Skylder på at det er du som er problem(barnet)når det er de som har gjort slik at du har feilet på mye...

Dette kjenner jeg meg så igjen i. Da jeg var 13 pekte mor på utgangsdøra og sa at jeg ikke var "hennes barn lengre". Sendte meg til onkel og tante.Det gikk ikke så bra, og jeg fikk rusproblemer, slet noen år før jeg fikk ting på stell.

Konfrontert om dette i ettertid, himler hun bare med øynene og sier: "har du noen ide om hvor vanskelig du var"? som om det var jeg, 13 åringen, som var problemet. 

Anonymkode: cbe69...4ae