.

[Anonymburker]

.

Endret 10. juni 2021 av Expandable86

[AnonymBruker]

Vonde følelser som jeg forstår at du kan kjenne på, når du selv har det vondt. Men husk på at dette handler om de som skal ha barn, og ikke deg.

Anonymkode: ebac5...c3a

[AnonymBruker]

Skulle tro jeg hadde skrevet det selv. Møter ellers lite forståelse fra omverdenen på hvordan det føles. Jeg har kjent det som en stor sorg. Som ingen forstår. Mistet nylig faren min også, som jeg følte var min sjelevenn på et vis. Alt er liksom borte. Ikke for å kuppe tråden. Folk svarer bare «det er jo mange single i dag, det blir mer og mer vanlig, det». Og her om dagen kom kommentaren «... hvis du mot alle odds skulle få egne barn en dag» fra min egen søster. Hun vet hvor utrolig sårt temaet er for meg, likevel skjønte hun ikke at jeg kunne bli lei meg for et sånt utsagn. Når det ikke fungerer på noen arenaer så er det så utrolig fortvilende. Så jeg kjenner meg utrolig godt igjen, TS. Har dessverre ingen tips. 

Anonymkode: dbb6b...ce6

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle tro jeg hadde skrevet det selv. Møter ellers lite forståelse fra omverdenen på hvordan det føles. Jeg har kjent det som en stor sorg. Som ingen forstår. Mistet nylig faren min også, som jeg følte var min sjelevenn på et vis. Alt er liksom borte. Ikke for å kuppe tråden. Folk svarer bare «det er jo mange single i dag, det blir mer og mer vanlig, det». Og her om dagen kom kommentaren «... hvis du mot alle odds skulle få egne barn en dag» fra min egen søster. Hun vet hvor utrolig sårt temaet er for meg, likevel skjønte hun ikke at jeg kunne bli lei meg for et sånt utsagn. Når det ikke fungerer på noen arenaer så er det så utrolig fortvilende. Så jeg kjenner meg utrolig godt igjen, TS. Har dessverre ingen tips. 

Anonymkode: dbb6b...ce6

Enig. Ingenting fungerer på noen arena for meg heller samme hvor bra forutsetningene er. Da er det kjempe frustrerende. Og så er det i enkelte tilfeller sånn «hadde jeg vært tidligere ute så....» for det er ting som kunne gått bra for meg. Men samfunnet forandrer seg så fort og nye verdier kommer. Jeg er vel utgått på dato på mange måter hilsen k 28. 
 

Anonymkode: 8d3ef...725

[Anonymburker]

.

Endret 10. juni 2021 av Expandable86

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Expandable86 skrev:

 

Hva tenker dere om at jeg, som mann, tenker slik? Jeg føler på skam av å være så svak, føle misunnelse og sjalusi. Alt jeg har drømt om er et stabilt familieliv, men så er jeg som luft for det motsatte kjønn, og føler jeg mangler alt som skal til.. Føler meg lite verdt. I tillegg når man ikke har noe nettverk, fast jobb eller noen faste holdepunkter i livet, er det nesten ikke til å holde ut.. 😭 

Jeg bryr meg om mitt og har nok med det. Vi har nok forskjellige forutsetninger pga kjønnene vi er. Jeg vet ikke hva som gikk galt for deg og hva som er utfordringen. 
Jeg tror ikke det er lurt at jeg svarer deg hva jeg synes. Det er sikkert annerledes å være mann å ha det slik enn kvinne på en måte

Anonymkode: 8d3ef...725

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bryr meg om mitt og har nok med det. Vi har nok forskjellige forutsetninger pga kjønnene vi er. Jeg vet ikke hva som gikk galt for deg og hva som er utfordringen. 
Jeg tror ikke det er lurt at jeg svarer deg hva jeg synes. Det er sikkert annerledes å være mann å ha det slik enn kvinne på en måte

Anonymkode: 8d3ef...725

Må da vere like sårt for en mann som for en kvinne. Det kan til og med vere vanskeligere for en mann å skulle snakke om noen om savn etter en familie, det er liksom mer "greit" for en kvinne å ha sorg og savn etter det.. 

Anonymkode: 56f02...a3d

[AnonymBruker]

Nå er det ikke sikkert dette passer for deg, men da får du i såfall bare overse det jeg skriver. 

Jeg kjente en som hadde det som deg. Men han var mye bitter også. Merkbart at han ikke gledet seg på andres vegne. Ikke at man trenger å late som man gleder seg, men man så på hele han at han var misunnelig og han forsøkte også ofte å komme med nedlatende kommentarer til andre. Jeg tror det var for å prøve å få sine negative trekk over på andre. 

Jeg pratet en del med han, men jeg ble sliten. Bare negativitet og det virket som han mente det var alle andres feil at livet hans ikke var på stell. Jeg forsøkte å komme med velmente råd. Forsøkte også å motivere han til å komme seg mer ut på "jakt". Bli kjent med nye mennesker. Men oppfordret han også til å leve livet og være litt mer chill. Man kan gjerne oppsøke steder hvor det er større sjanse for å møte noen, men hvis man ikke på ekte har det gøy og det ser ut som man stresser og kun jakter så blir det så innlysende for andre. Og sånne menn orker ikke kvinner. Det er viktig å slappe litt av, ta ting som det kommer, forsøke å ha litt selvtillit, og viktigst av alt er å ikke gå for rett "på". Begynner man med typiske "date-spørsmål" med en gang man treffer en tilfeldig jente på byen i baren, så kan mange bli litt skremt. Vær deg selv, prat om ting du ville pratet med venner om og ha litt tålmodighet. 

Anonymkode: 8207d...d9f

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må da vere like sårt for en mann som for en kvinne. Det kan til og med vere vanskeligere for en mann å skulle snakke om noen om savn etter en familie, det er liksom mer "greit" for en kvinne å ha sorg og savn etter det.. 

Anonymkode: 56f02...a3d

Ja sikkert. Men menn har mange fordeler ikke kvinner har og. Men nok om det, er ikke så stor forskjell her i landet. 
Men skal alle bare få familie? Så overbefolket det blir da! Sier ikke at jeg fryder meg, men hvorfor forblir noen utenfor tror du? Jeg er jo litt der selv. Andre studerer, får kjærester, stifter familie. Jeg har ingen interesser som jeg kan studere til. Jeg finner ikke identiteten heller. Folk har det med å være for uinteressante. 

Anonymkode: 8d3ef...725

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, ts. Jeg har det på samme måte, og har hatt det sånn store deler av mitt voksne liv. Jeg har alltid ønsket meg mann og barn, bygge et familieliv, hus, hage og alt som følger med, men sånn ble det ikke for meg dessverre. Nå er jeg midt i 40-årene, og det er for sent å få barn for min del. Jeg har vært i et par forhold, men har vært singel de siste årene. Jeg prøver å tenke positivt og ha det fint her og nå likevel, men dette gnager meg stadig, og jeg kjenner også på misunnelse når alle venninnene snakker om barna sine og alt de gjør sammen med familien. Forferdelig leit at jeg aldri skal få oppleve dette. Nå håper jeg så inderlig at jeg skal finne en kjæreste som jeg kan bygge noe fint sammen med, men det ser ut til å være veldig vanskelig det også. Sårt og leit hele greia.

Anonymkode: d58ab...c39

[AnonymBruker]

Gjør noe nytt... Hvis ikke du kan endre deg til hva verden ønsker, hvorfor ikke gjøre "verden" til noe du ønsker?

Så gjør noe nytt, dra "steder" du ikke har vært før og bryt den sirkelen du er i nå. Små skritt. Husk hva som veltet goliat og hvor lite som skal til for å gjøre noe stort.

Alt du synes er ustabilt er ustabilt fordi du ikke har funnet deg selv ordentlig ennå.

Anonymkode: 9ae6b...8aa

[Anonymburker]

.

Endret 10. juni 2021 av Expandable86

[AnonymBruker]

Vanskelig å komme med råd når du ikke sier konkret hva utfordringene er/har vært, samtidig skjønner jeg at du ikke vil være altfor detaljert i beskrivelsen. Hvis jeg skal komme med råd, vil jeg si at hvis du vil ha barn og familie, bør du få livet "i gang" først. Går ut fra at du er født i 86, og som 34-åring har du ennå tid til å snu på ting, selv om det ikke kjennes slik ut nå.

Og bare for å ha nevnt det, jeg var i en lignende situasjon for noen år siden. Følte jeg satt fast et sted der jeg ikke ville være, og fant ut at jeg mått gjøre noe for å snu det. Nå angrer jeg bare på at jeg ikke gjorde det før. Jeg flyttet fra hjemstedet, uten å kjenne noen på det nye stedet og kan med hånden på hjertet si at jeg har det mye bedre nå. 

Poenget er å tørre å prøve noe nytt, etter hvert får man selvtillit når man mestrer ting, og det blir enklere og enklere å utvikle seg og komme framover. Hvis du ikke har fast jobb, kan du få det. Videreutdanning, nettstudier, bemanningsbyrå osv. det er mange måter å gjøre seg mer attraktiv for arbeidsgivere på. Funker gjerne også for å utvide nettverk. Kurs, hobbyer, foreninger osv. er heller ikke dumt. Og hvis du bor på et lite sted der lite eller ingenting finnes, så ta mot til deg og flytt til et større sted. 

Du virker oppegående og velformulert, så noe må du jo ha å by på, både som arbeidstaker, kjæreste og venn.

Anonymkode: 9f2bd...fb2

[Anonymburker]

.

Endret 10. juni 2021 av Expandable86

[AnonymBruker]

14 hours ago, Expandable86 said:

 

Hva tenker dere om at jeg, som mann, tenker slik? Jeg føler på skam av å være så svak, føle misunnelse og sjalusi. Alt jeg har drømt om er et stabilt familieliv, men så er jeg som luft for det motsatte kjønn, og føler jeg mangler alt som skal til.. Føler meg lite verdt. I tillegg når man ikke har noe nettverk, fast jobb eller noen faste holdepunkter i livet, er det nesten ikke til å holde ut.. 😭 

Jeg tenker det er flott at menn også tenker slik, skulle ønske fler menn var følelsesmennesker, så hadde det vært håp for meg å få en kjæreste som ikke er iskald og egoistisk også. Du er reflektert over egne følelser og klarer å sette ord på det, vær stolt av det  Lite verdt er du heller ikke, tenk så mange gode og hjertevarme mennesker det er der ute som er ufrivillig barnløse og alt dette her. Problemet er samfunnets verdier og ikke deg, at jobb og andre overfladiske ting skal ha så stor verdi, fremfor om man er et godt menneske. 

Anonymkode: 918b5...c6f

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skulle tro jeg hadde skrevet det selv. Møter ellers lite forståelse fra omverdenen på hvordan det føles. Jeg har kjent det som en stor sorg. Som ingen forstår. Mistet nylig faren min også, som jeg følte var min sjelevenn på et vis. Alt er liksom borte. Ikke for å kuppe tråden. Folk svarer bare «det er jo mange single i dag, det blir mer og mer vanlig, det». Og her om dagen kom kommentaren «... hvis du mot alle odds skulle få egne barn en dag» fra min egen søster. Hun vet hvor utrolig sårt temaet er for meg, likevel skjønte hun ikke at jeg kunne bli lei meg for et sånt utsagn. Når det ikke fungerer på noen arenaer så er det så utrolig fortvilende. Så jeg kjenner meg utrolig godt igjen, TS. Har dessverre ingen tips. 

Anonymkode: dbb6b...ce6

Du MÅ ha øynene åpne hvor enn du er, og se an situasjonen. Bruk litt kvinneteft og spør om de mest banale ting (som om du ikke vet), så får du plutselig hjelp, så spør du videre opp (Bussstop: Hei jeg skal til x, er du kjent i området? det er ikke jeg, vet du hvilke butikker som finnes der, jeg leter nemlig etter x y z. Hvilken busstopp skal jeg av på. Hah dette er så kleint, jeg vet, likestilling og sånn, men er ikke så på kart enda, men takk, jeg skal nok finne fram. Tusen takk forresten, det var veldig snilt av deg (smile)). 

Lær deg smaltalk. Også blir du god på å snakke med folk. Du husker de folka alle sier, "den kan snakke med alle", den personen er god på å lytte + smalltalk. Jo mer av det, jo flere mennesler møter du, og utvider bekjentskaper, slik kan du se ann om du etterhvert får lange blikk.

Smalltalk introduserer deg til mange folk. Jo flere folk, jo større sjanse for å treffe på noen.

Bare mine teite tanker🥴

 

Anonymkode: d7834...459

[Anonymburker]

.

Endret 10. juni 2021 av Expandable86

[AnonymBruker]

Når du sier du hverken får det til privat eller på jobb, så lurer jeg heller på hvor det skorter. Det er EN ting å satse alt på karrieren og neglisjere dating og sosialt noen år - for menn kan man ofte hente det inn senere. Men dersom det skorter på alle plan må man gå i seg selv.

Som mann handler det ofte om å være handlekraftig og vise driv - gjøre det man engasjerer seg for, og bli god på det. Kvinner kommer etterpå, de er mer et bilde på at du er blitt den du vil være. Du kan ikke kaste alt annet på båten og bare jakte på damer - de kjenner desperasjonen.

Så hvorfor er ikke ting som du vil de skal være? Er du i feil yrke? Liker du ikke vennene dine? Holder du kroppen og psyken ved like?

Anonymkode: e79ae...c67

[Anonymburker]

.

Endret 10. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

Endret 10. juni 2021 av Expandable86