Angrer dere på barna?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært i nærheten av å angre. Det er slitsomt til tider, men det gir så mye glede. Jeg elsker å følge de opp, se hvordan de utvikler seg og dele hverdagen sammen. Skal si jeg var litt usikker på det hele siden jeg ikke brydde meg om barn før jeg fikk mine egne.

Anonymkode: bda22...622

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært i din situasjon, TS. Jeg var overbevist om at barn ikke ville gjøre med lykkelig, og ønsket å leve et liv uten egne barn. Men herregud, så feil jeg tok. Man kan faktisk ikke si med 100% sikkerhet hvordan ting hadde blitt. Man kan se for seg, og regne med at en ikke hadde blitt lykkelig, men ikke vite. Det blir litt som å si at man ikke liker maten før man har smakt. 

Anonymkode: 559e6...f0e

[S4050-R40B]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv vært i din situasjon, TS. Jeg var overbevist om at barn ikke ville gjøre med lykkelig, og ønsket å leve et liv uten egne barn. Men herregud, så feil jeg tok. Man kan faktisk ikke si med 100% sikkerhet hvordan ting hadde blitt. Man kan se for seg, og regne med at en ikke hadde blitt lykkelig, men ikke vite. Det blir litt som å si at man ikke liker maten før man har smakt. 

Anonymkode: 559e6...f0e

Dette må jeg si meg litt uenig i, i mine øyne en rar sammenligning. Mat kan man smake på og komme fram til oi dette var digg, eller ugh dette smakte forferdelig. Og så er man ferdig med den matretten. 

Barn er permanente, å være forelder er for alltid. 

Mens det finnes hundrevis av andre små ting jeg Vet 100% jeg ikke vil utsette meg for, som alt  fra  feks skydiving, bungeejumping, til å bygge et hus fra grunnen av osv. Det er rett og slett ikke noe for meg. Og folk flest syns ikke det er noe rart med det, de prøver ikke overtale meg til å bygge et hus, selv om de kanskje har gjort det selv. Men sier man det om å få barn, nei da.. da kan man ikke være sikker🙄

[AnonymBruker]

Har aldri angret et sekund på de 3 barna jeg har fått, selv ikke etter skilsmisse. De er det beste som har skjedd i livet mitt. Men nå har jeg alltid ønsket meg barn. Og jeg har aldri måttet ofret noe for barna, jeg har karriere og et godt liv på alle måter.

Jeg har forståelse for at folk kan ta andre valg.Alle er forskjellige. Men jeg ville ventet med å konkludere, for livet kan fort endre seg, og jeg vet om flere som i slutten av 20-årene sa de ikke skulle ha barn, som likevel har fått barn når de nærmer seg eller har passert 40.

Anonymkode: 193fb...6c6

[Easy5]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har aldri angret et sekund på de 3 barna jeg har fått, selv ikke etter skilsmisse. De er det beste som har skjedd i livet mitt. Men nå har jeg alltid ønsket meg barn. Og jeg har aldri måttet ofret noe for barna, jeg har karriere og et godt liv på alle måter.

Jeg har forståelse for at folk kan ta andre valg.Alle er forskjellige. Men jeg ville ventet med å konkludere, for livet kan fort endre seg, og jeg vet om flere som i slutten av 20-årene sa de ikke skulle ha barn, som likevel har fått barn når de nærmer seg eller har passert 40.

Anonymkode: 193fb...6c6

Jeg er allerede steril, så der er det for sent. Men joda, det finnes folk som endrer mening - men det skjer ikke med meg. Jeg er hundre prosent sikker på min avgjørelse 😊

[Gjest Petra35]

2 minutter siden, Easy5 skrev:

Jeg er allerede steril, så der er det for sent. Men joda, det finnes folk som endrer mening - men det skjer ikke med meg. Jeg er hundre prosent sikker på min avgjørelse 😊

Du vet aldri om du endrer mening som 40-åring. Plutselig har du adoptert eller så er vel prøverør en mulighet for de som har sterilisert seg?, eller tar jeg feil?

[AnonymBruker]

Uff, jeg liker ikke helt måten du stiller spørsmålet på. Selvsagt angrer man ikke på barna sine. Man kan være trøtt, lei, sint, men man kan ikke angre på at noen blir født. Tenk om foreldrene dine hadde anger på deg.

Anonymkode: 615eb...51e

[Easy5]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Uff, jeg liker ikke helt måten du stiller spørsmålet på. Selvsagt angrer man ikke på barna sine. Man kan være trøtt, lei, sint, men man kan ikke angre på at noen blir født. Tenk om foreldrene dine hadde anger på deg.

Anonymkode: 615eb...51e

At du ikke liker det kan ikke jeg gjøre noe med. Jeg var/er oppriktig nysgjerrig, og det viser seg jo at flere angrer uten å direkte angre på barna. Og jeg vet at mamma hadde valgt et liv uten barn om hun i dag skulle velge, det betyr ikke at hun ikke er glad i oss 😊

[Gjest Vegansucks]

Nei, aldri, de er de beste jeg vet om, og se de smile gjør min dag topp🤩😍

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke på barna, men jeg skulle bare ønske at de hadde en bedre mor. Jeg skulle ønske at moren var glad for hver gang hun treffer barna, kjemper for å få mer tid med barna, setter barna foran seg selv, prioriterer dem, osv... *sukk*

Anonymkode: d129d...b0f

[Easy5]

9 minutter siden, Petra35 skrev:

Du vet aldri om du endrer mening som 40-åring. Plutselig har du adoptert eller så er vel prøverør en mulighet for de som har sterilisert seg?, eller tar jeg feil?

Jo, jeg vet. Du er tydeligvis ikke en som er helt sikker på at barn blir feil for deg, derfor vil du aldri kunne forstå et menneske som er helt sikker. De kommentarene på at man kan endre seg, at man aldri vet hva man vil om ti år osv, er for meg bare tull. De som ikke har samme hjerne som meg vil aldri forstå. Barn er ikke livet for alle, sånn er det bare. For meg er dur viktigere enn mennesker, jeg velger de foran absolutt alle mennesker i verden. Brutalt kanskje, men det er slik jeg fungerer. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, S4050-R40B skrev:

Dette må jeg si meg litt uenig i, i mine øyne en rar sammenligning. Mat kan man smake på og komme fram til oi dette var digg, eller ugh dette smakte forferdelig. Og så er man ferdig med den matretten. 

Barn er permanente, å være forelder er for alltid. 

Mens det finnes hundrevis av andre små ting jeg Vet 100% jeg ikke vil utsette meg for, som alt  fra  feks skydiving, bungeejumping, til å bygge et hus fra grunnen av osv. Det er rett og slett ikke noe for meg. Og folk flest syns ikke det er noe rart med det, de prøver ikke overtale meg til å bygge et hus, selv om de kanskje har gjort det selv. Men sier man det om å få barn, nei da.. da kan man ikke være sikker🙄

Du missa poenget. Jeg er fullstendig klar over at å få barn ikke er som å smake på mat 😂. Men å si at man VET hvordan noe kommer til å bli uten å ha prøvd det er rett og slett ikke mulig! At du ikke vil hoppe i fallskjerm er isåfall fordi du har en antagelse  om at det kommer til å bli helt jævli, men du vet ikke.

Anonymkode: 559e6...f0e

[S4050-R40B]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du missa poenget. Jeg er fullstendig klar over at å få barn ikke er som å smake på mat 😂. Men å si at man VET hvordan noe kommer til å bli uten å ha prøvd det er rett og slett ikke mulig! At du ikke vil hoppe i fallskjerm er isåfall fordi du har en antagelse  om at det kommer til å bli helt jævli, men du vet ikke.

Anonymkode: 559e6...f0e

Tror du missa mitt også da gitt. Er massevis av ting man kan si 100% sikkert at man ikke vil uten å ha prøvd det. Uten å ha en "antagelse" om at det blir jævlig/fælt. Men fordi man ikke er interessert i det som person.  At jeg ikke er interessert  i fallskjermhopping har ingenting å gjøre med antagelser om hvordan det oppleves, men fordi interessen ikke er der. 

 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, S4050-R40B skrev:

Tror du missa mitt også da gitt. Er massevis av ting man kan si 100% sikkert at man ikke vil uten å ha prøvd det. Uten å ha en "antagelse" om at det blir jævlig/fælt. Men fordi man ikke er interessert i det som person.  At jeg ikke er interessert  i fallskjermhopping har ingenting å gjøre med antagelser om hvordan det oppleves, men fordi interessen ikke er der. 

 

Nå var det ikke interessen for ting eller lysten/ønsket om å få barn jeg reagerte på heller da. Jeg har jo selv vært der at jeg ikke ønsket eller hadde interesse for å få barn, og det er helt greit, det er ikke poenget. Det jeg ikke kunne vite var hvordan det faktisk opplevdes når det først, til tross min tidligere manglende interesse 😉.

Anonymkode: 559e6...f0e

[S4050-R40B]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det ikke interessen for ting eller lysten/ønsket om å få barn jeg reagerte på heller da. Jeg har jo selv vært der at jeg ikke ønsket eller hadde interesse for å få barn, og det er helt greit, det er ikke poenget. Det jeg ikke kunne vite var hvordan det faktisk opplevdes når det først, til tross min tidligere manglende interesse 😉.

Anonymkode: 559e6...f0e

Når jeg snakker om å bygge hus og fallskjermhopping er det for meg manglende interesse, og er fremdeles helt sikker på at det er noe jeg ikke vil. Hvordan det faktisk oppleves er revnende likegyldig for meg. 

Når det kommer til å få barn er jeg 100% sikkert på at det er noe jeg hadde blitt mer enn ulykkelig over, og min livskvalitet hadde vært uutholdelig. Dette vet jeg, fordi jeg kjenner meg selv godt nok til å være klar over hva jeg kan og ikke kan klare/ vil gjøre. Uten å måtte oppleve det.

Men tror du og jeg ser ting veldig annerledes 

[Easy5]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du missa poenget. Jeg er fullstendig klar over at å få barn ikke er som å smake på mat 😂. Men å si at man VET hvordan noe kommer til å bli uten å ha prøvd det er rett og slett ikke mulig! At du ikke vil hoppe i fallskjerm er isåfall fordi du har en antagelse  om at det kommer til å bli helt jævli, men du vet ikke.

Anonymkode: 559e6...f0e

Det er klart man kan vite om man vil noe eller ikke. Alt som er uprøvd er absolutt ikke bare antagelser. Jeg vet feks at jeg ville hatt det jævlig som slave for et annet menneske ( Jo, jeg kan vite det uten å ha prøvd det.) Jeg vet også at jeg ikke vil være sammen med en av samme kjønn uten at det er prøvd. Vet også at jeg ikke vil drepe et annet menneske om så det hadde vært lovlig. Dette er ting man vet med sikkerhet om man kjenner seg selv. Så før du er i en situasjon hvor du vet noe om det selv uten å ha prøvd det, så er det kanskje greit å ikke si til andre at de ikke kan vite 😊

[lokmeister2016]

Angrer på barn ja men nå bor sønnen min i fosterhjem ,men skulle helst vert uten barn for bekymrer meg unødvendig mye 

[AnonymBruker]

Nei, jeg angrer ikke, men jeg kan jo savne friheten ved å ikke ha barn. Nå har jeg fortsatt små barn da, så vet jo at friheten kommer tilbake når de blir gamle nok til å være hjemme alene, men akkurat nå misunner jeg de barnløse veninnene mine som kan dra på spontanturer til utlandet, dra på restaurant uten å være avhengig av barnepass, dyrke hobbyene sine eller sove lenge en lørdag😅 men jeg har aldri vært i tvil om at jeg ville bli mamma (skal sies at jeg ønsket 5 barn, men satte en stopper på 3 etter å ha sett arbeidet og oppfølgingen som kreves av dem😂)

Anonymkode: 5e645...ac6

[Veggdyret]

Ønsket meg aldri barn, fikk eldste fordi mannen min så gjerne ville ha barn. Vi hadde mange samtaler i forkant av den avgjørelsen. Nå har jeg 3 og angrer på at jeg ikke startet tidligere så jeg hadde rukket enda flere barn. 

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke på barna mine, men savner tiden da jeg kunne gjøre det jeg ville når jeg ville. Slitsomt å hele tiden måtte veilede/være i forkant/ sette grenser. Det er nesten alltid minst 1 av 3 som er i ubalanse i form av krangling, surhet, trass osv. 😅

Anonymkode: 35a8e...153