Angrer dere på barna?

[Easy5]

Jeg har sterilisert meg da jeg absolutt ikke ønsker barn. Men alle jeg snakker med sier at jeg har tatt et feil valg, at jeg ville blitt lykkelig om jeg først hadde fått barn. Jeg VET at jeg hadde blitt glad i barnet mitt, men lykkelig vet jeg at jeg ikke hadde blitt. Så det jeg lurer på er om noen her angrer på at de fikk barn. Og da tenker jeg mer om du hadde valgt å ikke få barn om du i dag skulle velge. Jeg forstår at alle er glade i barna sine. Håper de av dere som forstår spørsmålet mitt og er en av de som egentlig ikke vil ha barn tør å si det. Vil bare at de rundt meg skal forstå at valget mitt er riktig for meg. 

[S4050-R40B]

Er nok ikke den du spør, da jeg også har sterilisert meg. Jeg vet at jeg ville blitt dypt ulykkelig og angret som bare f*en om jeg skulle fått barn. 

De som sier jeg kommer angre, de får bare tro hva de vil, jeg har tatt riktig valg for meg. Om de ikke skjønner det så er det ikke mitt problem. Jeg trenger ikke deres forståelse eller velsignelse, og det er godt 

 

[Hulderen]

Ditt valg er ditt eget, helt uavhengig av om andre angrer på sine barn eller ei. Du trenger ikke å forsvare standpunktet ditt. Du har gjort ditt valg, og du blir jo ikke mer eller mindre lykkelig ut fra hva andre svarer her. 

Selv så er jeg ufrivillig barnløs, men jeg har ikke noe problem med å skjønne og godta at andre ikke ønsker barn.

[Easy5]

Joda, det vet jeg. Og jeg bryr meg ikke om hva andre mener om mitt valg, så jeg formulerte meg kanskje litt feil. Men jeg vil likevel vise de at jeg har «rett», om du forstår. De mener ingen som har barn er ulykkelige. Jeg mener at mange ville valgt annerledes om de i dag skulle ta valget, selv om de ikke angrer direkte på barna sine. 

[AnonymBruker]

Man angrer ikke på barna egentlig, men oppførselen, da foreldre kan bli utslitt. Man bør ha klare strafferegler begge følger, og som er oppsatt på en plakat og opplyses om.

Feks: dersom du ikke gjør leksene, slår vi av nettet/ tar fra deg pc. Dette står på plakaten, og vi har alle som familie gått gjennom de regler som gjelder i dette hjem osv. Man må ha tydelige grenser, hvis ikke blir det bare rot. 

Feks: ikke ryddet rommet, får ikke dra på neste besøk man blir bedt på osv.

 

Når "loven" i huset er klar og tydelig, er det lett å følge. Sånn som med vanlig lov for allmuen. 

Anonymkode: 79339...88e

[Easy5]

4 minutter siden, S4050-R40B skrev:

Er nok ikke den du spør, da jeg også har sterilisert meg. Jeg vet at jeg ville blitt dypt ulykkelig og angret som bare f*en om jeg skulle fått barn. 

De som sier jeg kommer angre, de får bare tro hva de vil, jeg har tatt riktig valg for meg. Om de ikke skjønner det så er det ikke mitt problem. Jeg trenger ikke deres forståelse eller velsignelse, og det er godt 

 

Fint å se at det finnes andre som meg også. Selv om jeg jo vet at jeg ikke er alene. Jeg er vel bare litt lei av at alle tror man skal leve livet etter 1980 og bakover, hvor det ikke var snakk om at man ville ha barn eller ikke. Da fikk man barn, det var liksom bare sånn det var. 

[Gjest HunSomSaDetRettUt]

Du bestemmer over ditt liv. Med eller uten barn. Har noen fortalt deg annet?😕

[Easy5]

Akkurat nå, HunSomSaDetRettUt skrev:

Du bestemmer over ditt liv. Med eller uten barn. Har noen fortalt deg annet?😕

Absolutt ikke. De bare mener jeg har tatt feil valg, og klarer ikke å se hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde. Ingen får noen gang bestemt noe over meg, det er helt sikkert 😊

[AnonymBruker]

Vet du hva, jeg angrer ikke på mine to barn, jeg elsker de selvsagt høyt. Men når det er sagt, så var ikke foreldrerollen riktig for meg 😢 Jeg er en introvert og beskjeden type som trenger mye egentid. Gutta mine er nå 8 og 5 år. Jeg bestemte meg allerede da yngstemann var 1 år at jeg aldri i verden skulle få flere barn. 
Skilt ble jeg også. Jeg elsker barna, men liker ikke å være mor 😢

Anonymkode: f0bb1...71b

[S4050-R40B]

2 minutter siden, Easy5 skrev:

Fint å se at det finnes andre som meg også. Selv om jeg jo vet at jeg ikke er alene. Jeg er vel bare litt lei av at alle tror man skal leve livet etter 1980 og bakover, hvor det ikke var snakk om at man ville ha barn eller ikke. Da fikk man barn, det var liksom bare sånn det var. 

Hehe ja, mange som får barn osv som gjør det fordi "det er det man skal". Er også fryktelig lei av antagelsen om at man skal ha barn, og gravingen og de sedvanlige *du kommer angre, bli gammel alene* osv osv 🙄

Jeg kan gjerne ha en god samtale og diskusjon angående barnfrihet. Men de som starter med at jeg kommer angre, er ego osv, de er det ingen vits i å snakke med. 

[AnonymBruker]

Har barn. Har sterilisert meg. Angrer ikke på noen av delene! 😎

Anonymkode: cfb70...1ed

[Easy5]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vet du hva, jeg angrer ikke på mine to barn, jeg elsker de selvsagt høyt. Men når det er sagt, så var ikke foreldrerollen riktig for meg 😢 Jeg er en introvert og beskjeden type som trenger mye egentid. Gutta mine er nå 8 og 5 år. Jeg bestemte meg allerede da yngstemann var 1 år at jeg aldri i verden skulle få flere barn. 
Skilt ble jeg også. Jeg elsker barna, men liker ikke å være mor 😢

Anonymkode: f0bb1...71b

Og det er DETTE jeg vil frem til. Takk for at du sier det. Jeg tviler absolutt ikke på at du elsker barna dine, men jeg forstår jo følelsen du må sitte med. Det er der jeg ville vært om jeg fikk barn. Friheten er viktigere for meg. Jeg vil kan gjøre det som passer meg (og selvfølgelig kjæresten min og hunden) når jeg vil. Jeg hadde vært dypt ulykkelig om mitt liv bestod av «innetid» kl 18.00 for mat, stelk og legging. Barnehage/skole/trening osv. Det er dette jeg vil få frem hos andre. Takk igjen for at du deler. 

[AnonymBruker]

Følger

Anonymkode: 5879b...d36

[AnonymBruker]

Ja, jeg angrer. Noen dager angrer jeg mer enn andre... Men jeg gjør likevel alt for at de skal ha det bra og få en god barndom. Kommer derimot ikke til å sippe over at de «forlater redet» når den tid kommer. Tvert i mot. 
 

Har stor respekt for de som velger bort barn og A4 livet. Jeg giftet meg ung og gjorde det som forventes, å føre slekten videre... Nei, vi er ikke kristne eller noe sånt😅 Hørte på det «alle» sa, at barn er det mest givende i livet, først da blir livet komplett og bla bla... Vel, jeg har aldri vært mer ulykkelig og følt meg så låst til livets plikter og mas etter vi fikk barn. Men men. Sånn er livet blitt og vi må stå bare stå i det!

Anonymkode: 0807a...710

[Easy5]

6 minutter siden, S4050-R40B skrev:

Hehe ja, mange som får barn osv som gjør det fordi "det er det man skal". Er også fryktelig lei av antagelsen om at man skal ha barn, og gravingen og de sedvanlige *du kommer angre, bli gammel alene* osv osv 🙄

Jeg kan gjerne ha en god samtale og diskusjon angående barnfrihet. Men de som starter med at jeg kommer angre, er ego osv, de er det ingen vits i å snakke med. 

Fikk faktisk den kommentaren i helga. At jeg var egoistisk. Altså 🙄 Ovenfor hvem? Mine ufødte barn da eller? Og det er heller ingenting galt med å være egoistisk. Ikke litt redd for å innrømme det engang. Ja til meg selv i første rekke. 

[AnonymBruker]

Angrer overhodet ikke. Har tre barn og det å være mamma er min viktigste rolle her i livet. Jeg elsker å være mamma, selv om det absolutt ikke er lett hele tiden. Jeg kunne aldri ha tenkt meg et liv uten barn.

Anonymkode: 79c05...899

[Gjest HunSomSaDetRettUt]

10 minutter siden, Easy5 skrev:

Absolutt ikke. De bare mener jeg har tatt feil valg, og klarer ikke å se hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde. Ingen får noen gang bestemt noe over meg, det er helt sikkert 😊

Jeg støtter deg! Ditt valg er rett for deg. Blir som å spise på restaurant og folk mener de har bestilt rett, og du feil🧐😂

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva, jeg angrer ikke på mine to barn, jeg elsker de selvsagt høyt. Men når det er sagt, så var ikke foreldrerollen riktig for meg 😢 Jeg er en introvert og beskjeden type som trenger mye egentid. Gutta mine er nå 8 og 5 år. Jeg bestemte meg allerede da yngstemann var 1 år at jeg aldri i verden skulle få flere barn. 
Skilt ble jeg også. Jeg elsker barna, men liker ikke å være mor 😢

Anonymkode: f0bb1...71b

Kan de ikke henge på rommet sitt, og du kan si, etter middag skal mamma ha 2 timer egentid og se nyhetene, så dere drar på rommet og gjør lekser osv?

Anonymkode: 79339...88e

[AnonymBruker]

Ja jeg angrer offte, og hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg ikke fått barn!

Elsker selvfølgelig barna mine, men jeg hater tidvis foreldrerollen og ikke minst alt stress, mas og støy. Visste selvsagt at det ikke er noen dans på roser å få barn, men hvor jævlig det tidvis kan være hadde jeg ingen forutsetning for å skjønne før det var for sent.

Så nå er det bare å holde ut til de blir store nok til å klare seg litt mer selv, og mor kan gjennopta livet sitt.

Anonymkode: e7b2f...42b

[Easy5]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg angrer. Noen dager angrer jeg mer enn andre... Men jeg gjør likevel alt for at de skal ha det bra og få en god barndom. Kommer derimot ikke til å sippe over at de «forlater redet» når den tid kommer. Tvert i mot. 
 

Har stor respekt for de som velger bort barn og A4 livet. Jeg giftet meg ung og gjorde det som forventes, å føre slekten videre... Nei, vi er ikke kristne eller noe sånt😅 Hørte på det «alle» sa, at barn er det mest givende i livet, først da blir livet komplett og bla bla... Vel, jeg har aldri vært mer ulykkelig og følt meg så låst til livets plikter og mas etter vi fikk barn. Men men. Sånn er livet blitt og vi må stå bare stå i det!

Anonymkode: 0807a...710

Først og fremt. Jeg føler virkelig med deg. Og takk for åpenheten. Jeg håper du er «ung» når barna blir voksne og du kan «starte» livet ditt igjen og bare være deg. Akkurat det du svarer er det jeg VET jeg ville tenkt om jeg fikk barn. Selv om alle sier at jeg ikke kan vite før jeg har prøvd. Noen ganger vet man faktisk hva som er det beste for seg selv, og mitt valg med steriliseringen er virkelig det beste valget jeg noensinne har tatt.