Gjest Warrior Skrevet 19. februar 2020 #21 Skrevet 19. februar 2020 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Kan det være en idé å skåne familien din ved å legge deg inn et sted der de kan passe på deg og evt gi deg beroligende og snakke med deg når du får disse anfallene? Jeg er ikke i nærheten av å være helsepersonell, men det høres jo nesten ut som du har en psykose? Det hjelper ikke å gå til DPS en gang i uka eller hva du gjør, du må ha noen der kontinuerlig, noen som kan hjelpe deg i selve situasjonen. Vil tro at du er rolig når du er hos DPS og psykologen, men at anfallene dine kommer når du er hjemme? Noe som trigger deg? Jeg går ut ifra at behandlerne dine vet hvordan du oppfører deg når du får disse anfallene? Hva sier de om det? Går du på noen medisiner? 1. Du bør snakke med behandlerne dine om inleggelse for å få hjelp. 2. Du bør skåne dine nærmeste ved å tre ut av situasjonen når du får anfall. Anonymkode: 554ac...c3a Jeg har brutt sammen hos psykologen også. Går på medisiner men det hjelper ikke. Har i alle fall ikke bivirkninger av de så det er jo et pluss, men det er eneste plussen også.. 10 timer siden, Chroma skrev: Hva slags behandling får du? Prating med psykolog. 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Har du tatt opp med dps/psykologen at du føler behandlingen ikke hjelper? Det er i såfall det første du må gjøre. Å bli frisk krever mye arbeid selv. En psykolog er kun en veileder, men du må gjøre selve jobben. Å skjerpe seg hjelper ikke, men å jobbe med sykdommen du har i samarbeid med psykologen. Du har absolutt muligheten til å bli bedre selv om det kanskje ikke føles sånn nå. Anonymkode: 60d4a...3f0 Ja de vet det ikke hjelper. De vet jeg er verre nå. 59 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvordan ser livsrammen din ut? Har du noen? Jobb, studier, hobbier, trening, sunne interesser, sunn diett, rutiner, gode relasjoner, ansvar? Alle disse tingene er psykologisk rammeverk for livet, og psykologist beskyttelse. Hvis du ikke har dette, så er du overlatt til psyken din, og ingenting blir bedre. Veien til et bedre liv er å begynne å bygge et stabilt liv. Anonymkode: 4c90e...090 Jeg elsker å trene💪🏻Og være med venner osv.. Jeg takler ikke å være alene. Så det prøver jeg å unngå. Har ikke jobb.
Gjest Chroma Skrevet 19. februar 2020 #22 Skrevet 19. februar 2020 Virker som du trenger tettere oppfølging og mulig andre medisiner. Kan du be om en innleggelse på dps?
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #23 Skrevet 19. februar 2020 Det er ingen som kan hjelpe deg, men du kan få hjelp hos andre til å lære hvordan du hjelper deg selv. Det krever beinhard jobbing fra din side, og ofte så blir det faktisk verre før det blir bedre. Når du kommer over den kneika, så vil det faktisk bli bedre. Du må ta valget om å ville hjelpe deg selv, og ingen kan ta det valget for deg. Anonymkode: 21fa4...a44 1
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #24 Skrevet 19. februar 2020 Jeg kjenner meg veldig igjen her, bare at jeg ikke blir sint eller truer med disse tingene. Jeg bare gjennomfører det. Jeg har hatt god effekt av innleggelse på dps, samt en serie av innleggelser i tiden etter. Kan du skrive et brev til psykologen når du er litt klar i hodet? Hvor du beskriver disse episodene detaljert, samt hva du føler. Evt får et av «vitnene» til å bli med til psykologen. Vil bare si at ting tar tid, er fortiden innlagt på akuttpsyk. Men det viktigste er at du prøver å gjøre noe! Skift psykolog, krev å endre medisiner. Ect har også hjulpet meg før. Bra du liker å trene, bare gjør det hver dag<3 Anonymkode: 2b091...50c
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #25 Skrevet 19. februar 2020 Er du en mann i voksen alder som bor hjemme hos foreldrene dine? Har sett mange innlegg av deg og lurer på hvorfor du ikke ber om innleggelse pga fare for deg selv og andre? og få deg egen bolig/hybel..? Anonymkode: 72e2e...9b9
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #26 Skrevet 19. februar 2020 2 timer siden, Warrior skrev: Jeg har brutt sammen hos psykologen også. Går på medisiner men det hjelper ikke. Har i alle fall ikke bivirkninger av de så det er jo et pluss, men det er eneste plussen også.. Prating med psykolog. Ja de vet det ikke hjelper. De vet jeg er verre nå. Jeg elsker å trene💪🏻Og være med venner osv.. Jeg takler ikke å være alene. Så det prøver jeg å unngå. Har ikke jobb. Men har du snakket ordentlig med dem om dette? Spurt om det finnes andre behandlinger eller en annen behandler? Kanskje Modum bad eller noe lignende? Jeg slet noe veldig med mange psykiske diagnoser og skadet meg selv/prøvde å ta livet mitt flere ganger i måneden. Slet veldig med temperamentet mitt som gikk utover de rundt meg. Den gang så hjalp det ikke å gå til psykolog, men fikk intensiv behandling på et senter over ett år. Fikk også lov å bo der litt. Etter dette året så sluttet jeg helt med selvskading og aldri gjort det igjen. Temperamentet mitt var tilbake til "normalt" /ingen utbrudd og jeg hadde det godt med meg selv og taklet livet godt. Det var beintøft og de hadde et krav om at jeg virkelig ønsket å bli frisk. Etter to timer ble jeg "kastet" ut da jeg ikke var klar. Fikk tenkt litt, kom tilbake etter en månede med en helt annen holdning og fikk fortsette. Hadde oppgaver jeg måtte jobbe med hver uke og fikk verktøy til å takle vanskelige tider og hendelser. Etter behandlingen startet jeg i studier og senere full jobb. Ikke gi deg og hold på håpet om å bli frisk/bedre. Behandleren er der for deg, ikke omvendt. Anonymkode: 60d4a...3f0 1
Gjest Nimbus2000 Skrevet 19. februar 2020 #27 Skrevet 19. februar 2020 (endret) 18 timer siden, Warrior skrev: Psykolog hjelper ikke. Hvorfor? Hvorfor blir jeg bare verre? Hvorfor spør du ikke psykologen? Endret 19. februar 2020 av Nimbus2000
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #28 Skrevet 19. februar 2020 4 timer siden, Warrior skrev: Jeg har brutt sammen hos psykologen også. Går på medisiner men det hjelper ikke. Har i alle fall ikke bivirkninger av de så det er jo et pluss, men det er eneste plussen også.. Prating med psykolog. Ja de vet det ikke hjelper. De vet jeg er verre nå. Jeg elsker å trene💪🏻Og være med venner osv.. Jeg takler ikke å være alene. Så det prøver jeg å unngå. Har ikke jobb. Hadde ikke jeg hatt mine krevende studier, som gir fremtidsmål, så hadde jeg vært spik spenna gæren. Du bør finne noe konstruktivt og fremtidsrettet å bruke energien din på, ellers vender energien seg mot deg. I studier og jobb, ligger det både fremtidsfokus, energibruk og distraksjon, som er en del av vår psykiske beskyttelse. Anonymkode: 4c90e...090 1
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #29 Skrevet 19. februar 2020 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hadde ikke jeg hatt mine krevende studier, som gir fremtidsmål, så hadde jeg vært spik spenna gæren. Du bør finne noe konstruktivt og fremtidsrettet å bruke energien din på, ellers vender energien seg mot deg. I studier og jobb, ligger det både fremtidsfokus, energibruk og distraksjon, som er en del av vår psykiske beskyttelse. Anonymkode: 4c90e...090 Men så er det dessverre sånn at ikke alle er friske nok til å studere og eventuelt jobbe da. Da hjelper det jo fint lite. TS er ufør og har nok fått det av en grunn. Anonymkode: 2468d...bbc 1
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #30 Skrevet 19. februar 2020 Jeg har også slitt og gikk til flere psykologer før jeg kom til en som endelig klarte å gi meg det jeg trengte. Hun har mye kompetanse på traume, og det var det som jeg trengte hjelp med (skjønte jeg etter hvert). Har du fått en diagnose? Basert på det du beskriver så virker det jo som om at du har utfordringer med følelsene dine og med relasjoner til andre På Modum bad så har de mye kompetanse på traume (hvor relasjonelle og emosjonelle problemer ofte oppstår), men de tar ikke i mot pasienter som har alvorlige personlighetsforstyrrelser. Dersom du har diagnose på det må du heller til en DPS og kanskje prøve DBT behandling. Kanskje du kan snakke med fastlegen om muligheter for å prøve en annen type behandling enn det du får i dag i alle fall. Ellers så kan jeg også si at det har hjulpet meg mye å meditere. Det gjør at jeg har klart å tolerere de vanskelige følelsene bedre og vet at selv om jeg føler at jeg ikke orker mer her og nå, så er det en følelse som kommer til å gå over. Det har også hjulpet veldig å ha en psykolog som har vært støttende og som har kunnet hjelpe meg akseptere hvordan følelsene mine er og at jeg kanskje ikke vil kunne endre på det, men jeg kan gjøre noe med hvordan jeg oppfører meg når jeg får slike følelser. Anonymkode: 91871...ca1
Kragebein Skrevet 20. februar 2020 #32 Skrevet 20. februar 2020 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, Kragebein, adm
Fremhevede innlegg