Orker ikke mer!!

[Gjest Warrior]

Helvetes angst, depresjon, tanker og at fæle ting alltid skjer meg og de jeg er glad i. Orker ikke lide mer. Reagerer alltid med sinne når jeg er redd. I dag skremte jeg noen jeg er glad i igjen og sa at jeg skal ta livet mitt, skjære meg opp så de ser på osv.. og slo i vegger, kastet ting, slo i vindu osv. skader meg også pga jeg slår og sparker. Det skjedde for noen dager siden også. Det var grusomt å se noen av de som var der bryte sammen og gråt. Reaksjonene er brent fast i hodet mitt for godt. Samvittigheten er vond.

Hodet mitt er stappfullt av redsel og vonde tanker. Det er så vondt å ha det sånn. De rundt meg vil hjelpe, men jeg klarer ikke skjerpe meg. Jeg er livredd for å miste de jeg er glad i. 

I kveld brøt jeg helt sammen. Flaut, men jeg var helt ferdig. Jeg gråt og gråt, hele meg skalv og ristet. Klarte ikke stoppe. Aner ikke hva jeg skal gjøre mer. Psykolog hjelper ikke. Hvorfor? Hvorfor blir jeg bare verre? Jeg blir ikke bra så lenge jeg lever. Det er helt sikkert.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Warrior said:

Helvetes angst, depresjon, tanker og at fæle ting alltid skjer meg og de jeg er glad i. Orker ikke lide mer. Reagerer alltid med sinne når jeg er redd. I dag skremte jeg noen jeg er glad i igjen og sa at jeg skal ta livet mitt, skjære meg opp så de ser på osv.. og slo i vegger, kastet ting, slo i vindu osv. skader meg også pga jeg slår og sparker. Det skjedde for noen dager siden også. Det var grusomt å se noen av de som var der bryte sammen og gråt. Reaksjonene er brent fast i hodet mitt for godt. Samvittigheten er vond.

Hodet mitt er stappfullt av redsel og vonde tanker. Det er så vondt å ha det sånn. De rundt meg vil hjelpe, men jeg klarer ikke skjerpe meg. Jeg er livredd for å miste de jeg er glad i. 

I kveld brøt jeg helt sammen. Flaut, men jeg var helt ferdig. Jeg gråt og gråt, hele meg skalv og ristet. Klarte ikke stoppe. Aner ikke hva jeg skal gjøre mer. Psykolog hjelper ikke. Hvorfor? Hvorfor blir jeg bare verre? Jeg blir ikke bra så lenge jeg lever. Det er helt sikkert.

Du trenger ikke skjerpe deg, men du trenger hjelp. Psykolog har ikke hjulpet til nå, men det kan hjelpe. Ikke gi opp.

Anonymkode: e6b0a...033

[AnonymBruker]

Er du mann el kvinne? 

Anonymkode: 80bf5...c88

[AnonymBruker]

Du sliter nok, men ingen kan hjelpe deg hvis ikke du vil hjelpe deg selv. Det finnes hjelp å få der ute. Få først en time hos fastlegen din og få henvisning videre.

Anonymkode: 5f367...d1b

[Gjest Familytree]

Du har en lang vei å gå, og du er ikke alene.
Jeg forstår at skuldrene din har en gigantisk ryggsekk nå, men jeg kan forsikre deg om at alt vil forbedre seg ❤ Storre klem til deg, Warrior! Jeg liker ditt brukernavn👍😊

[Gjest Warrior]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sliter nok, men ingen kan hjelpe deg hvis ikke du vil hjelpe deg selv. Det finnes hjelp å få der ute. Få først en time hos fastlegen din og få henvisning videre.

Anonymkode: 5f367...d1b

Har vært flere ganger hos fastlegen, legevakt og går til dps. Ingenting hjelper. blir ikke bedre. 

[Gjest Warrior]

28 minutter siden, Familytree skrev:

Du har en lang vei å gå, og du er ikke alene.
Jeg forstår at skuldrene din har en gigantisk ryggsekk nå, men jeg kan forsikre deg om at alt vil forbedre seg ❤ Storre klem til deg, Warrior! Jeg liker ditt brukernavn👍😊

Takk. Ja føles som en ryggsekk som bare blir fullere og tyngre.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Warrior skrev:

Har vært flere ganger hos fastlegen, legevakt og går til dps. Ingenting hjelper. blir ikke bedre. 

Hva med innleggelse til behandling?

Anonymkode: 5f367...d1b

[Gjest Familytree]

37 minutter siden, Warrior skrev:

Takk. Ja føles som en ryggsekk som bare blir fullere og tyngre.

Ja, dette er veldig slitsomt. Terapi er en veldig vanskelig øvelse for mange pasienter, jeg tror du er modig til å gjøre det. Og leger har ikke alltid svaret, jeg vet det fra min egen erfaring. Sikkert er du desperat fordi ingenting fungerer. Hva tror du kan hjelpe deg?

[AnonymBruker]

3 hours ago, Warrior said:

Psykolog hjelper ikke. Hvorfor? Hvorfor blir jeg bare verre? 

Du må jo spørre psykologen om det.  Vi vet jo ikke hva som feiler deg eller hvorfor du blir verre. 

Skjønner at du har det kjipt. Men virker på innleggene dine som du har noen dårlige dager og noen gode dager. Så gjelder å bare bite tennene sammen og glede seg til i morgen som sikkert blir en god dag. 

Anonymkode: 54581...16e

[AnonymBruker]

Skjønner deg. Sliter ikke med nøyaktig det samme, men jeg blir ikke bedre jeg heller og det er bare så nedbrytende å gå å ha det så slitsomt hele tiden. Jeg har en djevel inni hodet mitt som forteller meg hvor elendig, ekkel og ubruklig jeg er og at ingen liker meg. Den gjør så jeg blir kvalm av meg selv for jeg tror på det og vil bare gjemme meg. Den river meg i filler. 

Anonymkode: 002ea...c55

[AnonymBruker]

Kan det være en idé å skåne familien din ved å legge deg inn et sted der de kan passe på deg og evt gi deg beroligende og snakke med deg når du får disse anfallene? Jeg er ikke i nærheten av å være helsepersonell, men det høres jo nesten ut som du har en psykose?

Det hjelper ikke å gå til DPS en gang i uka eller hva du gjør, du må ha noen der kontinuerlig, noen som kan hjelpe deg i selve situasjonen. Vil tro at du er rolig når du er hos DPS og psykologen, men at anfallene dine kommer når du er hjemme? Noe som trigger deg?

Jeg går ut ifra at behandlerne dine vet hvordan du oppfører deg når du får disse anfallene? Hva sier de om det? Går du på noen medisiner?

1. Du bør snakke med behandlerne dine om inleggelse for å få hjelp.
2. Du bør skåne dine nærmeste ved å tre ut av situasjonen når du får anfall. 

Anonymkode: 554ac...c3a

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være en idé å skåne familien din ved å legge deg inn et sted der de kan passe på deg og evt gi deg beroligende og snakke med deg når du får disse anfallene? Jeg er ikke i nærheten av å være helsepersonell, men det høres jo nesten ut som du har en psykose?

Det hjelper ikke å gå til DPS en gang i uka eller hva du gjør, du må ha noen der kontinuerlig, noen som kan hjelpe deg i selve situasjonen. Vil tro at du er rolig når du er hos DPS og psykologen, men at anfallene dine kommer når du er hjemme? Noe som trigger deg?

Jeg går ut ifra at behandlerne dine vet hvordan du oppfører deg når du får disse anfallene? Hva sier de om det? Går du på noen medisiner?

1. Du bør snakke med behandlerne dine om inleggelse for å få hjelp.
2. Du bør skåne dine nærmeste ved å tre ut av situasjonen når du får anfall. 

Anonymkode: 554ac...c3a

Men man blir vel ikke innlagt kun for å skåne familien? Han kan jo ikke være innlagt resten av livet kun for at familien skal slippe å se anfallene. 

Anonymkode: 2f2e1...0c1

[Gjest Chroma]

Hva slags behandling får du? 

[AnonymBruker]

Har du tatt opp med dps/psykologen at du føler behandlingen ikke hjelper? Det er i såfall det første du må gjøre. 

Å bli frisk krever mye arbeid selv. En psykolog er kun en veileder, men du må gjøre selve jobben. Å skjerpe seg hjelper ikke, men å jobbe med sykdommen du har i samarbeid med psykologen. Du har absolutt muligheten til å bli bedre selv om det kanskje ikke føles sånn nå. 

Anonymkode: 60d4a...3f0

[AnonymBruker]

12 timer siden, Warrior skrev:

Har vært flere ganger hos fastlegen, legevakt og går til dps. Ingenting hjelper. blir ikke bedre. 

Hvordan ser livsrammen din ut? Har du noen? Jobb, studier, hobbier, trening, sunne interesser, sunn diett, rutiner, gode relasjoner, ansvar? Alle disse tingene er psykologisk rammeverk for livet, og psykologist beskyttelse. Hvis du ikke har dette, så er du overlatt til psyken din, og ingenting blir bedre. Veien til et bedre liv er å begynne å bygge et stabilt liv. 

Anonymkode: 4c90e...090

[Purple_Pixiedust]

Jeg tror du trenger en serie av innleggelser på DPS. Det du sliter med tar mange år å komme ut av. Jeg har hatt og får "anfall" selv, men ikkr foran familie og slikt. Da går i hvert fall rullegardinen ned og jeg har skadet meg stygt og nesten dødd flere ganger. Men! Det skjer sjeldnere og sjeldnere nå. Jeg har fortsatt en laaang vei å gå. Flere tilbakefall å komme meg gjennom. Hele 2020 har vært et langt tilbakefall og jeg er innlagt i skrivende stund på akuttpost. Skal hjem i morgen eller på mandag, men med perm i helga. 

På tirsdag skal jeg i vurderingssamtale for planlagt innleggelse på DPS. Jeg hadde aldri gjort så mye framgang som jeg har med bare en time i uka hos psykolog. 

[milla80]

Sitat

Men man blir vel ikke innlagt kun for å skåne familien? 

Hvis han er til fare for seg selv så kan han bli innlagt  tror jeg. Hvis man er suicidal så blir man innlagt .

Høres ihvertfall ut som du kunne kanskje trengt litt tettere oppfølging og ikke bare en samtale her og der .

Håper det ordner seg for deg ❤️ Når livet føles helt i bunnen så er det bare en vei videre ,og det er oppover 👍😊

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men man blir vel ikke innlagt kun for å skåne familien? Han kan jo ikke være innlagt resten av livet kun for at familien skal slippe å se anfallene. 

Anonymkode: 2f2e1...0c1

Var ikke helt det jeg mente heller, han trenger det muligens for sin egen del. Uansett bør jo familien få lov til å føle seg trygge hjemme hos seg selv, hvor ellers skal de få være trygge.

En person som utagerer som TS gjør bør kanskje få en plass å være for å få behandling - OGSÅ for å skåne de rundt seg. (Om storebroren min f.eks hadde vært veldig utagerende da jeg var ung og jeg hadde vært redd for å være hjemme av frykt for å bli skadet, så håper jeg noen hadde hjulpet han et annet sted enn hjemme der han hadde slått hull i vegger og skreket og vært sint)

Anonymkode: 554ac...c3a

[AnonymBruker]

Kanskje du ikke har riktig psykolog? Er viktig å ha en du har god kjemi med. Finn en annen hvis du ikke er fornøyd😊 Du trenger nok langvarig behandling, ikke gi opp🤗🤗🤗

Anonymkode: 35626...9f9