17 år og angrer på at jeg tok abort...

[AnonymBruker]

Hei, jeg ble uplanlagt gravid og fant ikke ut at jeg var gravid før jeg var 8-9 uker på vei. Jeg fortalte barnefar, og jeg sa at jeg gjerne kunne ta abort og vi kunne beholde hvis vi kunne være 2 om det. Han sa at han ville det, men han fikk kalde føtter helt til jeg kom i 10,5 uke. Fikk ingen kontakt med han, så jeg sa det til mamma og pappa. Hvis jeg skulle beholde, skulle mamma sende meg til mødrehjem og ta kontakt med barnevernet. Følte meg helt alene....jordmor og jeg prøvde begge å lage et møte med barnefar, men han skulle «tenke» på det om han skulle komme, det gjorde han altså ikke. Jeg ville beholde fordi jeg var så langt på vei, men verden strittet i mot, jeg ville ikke være alene om det, siden det er veldig mye jobb med et lite barn. Det endte med at jeg tok abort, det var så veldig vondt. 
 

Jeg startet å tenke på dette igjen fordi barnefar nylig tok kontakt hvor han sa han tenkte på det han gjorde hver dag og han slet med å sove fordi han angret så mye, og at det, forståelig nok, ble veldig mye når moren hans tvingte han til å gjøre det slutt, så det var grunnen til at han ghostet meg. 
 

Det som er nå, er at jeg tenker på at jeg snart skulle hatt et barn i midten av mars dette året, og det gjør så vondt og jeg angrer etter barnefar sa at han har grått fordi han har angret på det han gjorde og tenker veldig mye på det....han sa at hvis han hadde hatt muligheten nå, ville han vært der for meg og vi skulle klart dette sammen....

Anonymkode: 05869...41b

[AnonymBruker]

Det er veldig trist å høre❤️ 
Dessverre vil du mest sannsynlig få flere svar her der folk bagatelliserer sorgen din og at de har tatt 100 aborter og har aldri angret en eneste gang.

Det skulle vært rom for å snakke om det når man faktisk angrer og det ikke går bort etter en stund❤️

Anonymkode: 5d1f9...3df

[Gjest Chroma]

Jeg forstår sorgen din og du er ikke alene. ❤️

[AnonymBruker]

Neida du gjorde det rette! Han hadde aldri klart å følge opp uansett og sviktet deg med å ligge med en annen jente innen et år. 

 

Anonymkode: 34d3a...e04

[AnonymBruker]

Det føles voldsomt ut nå, men om et år eller to vil du innse at det var for det beste. Kanskje spesielt når du blir voksen, har en mann du er glad med og sitter med småbarn, så vil du føle deg sjeleglad for at du slapp dette som alenemor på 17 år. Kanskje du ender opp med å tenke at det ikke er lurt å få barn i det hele tatt, med tanke på hvor usikker fremtid verden går i møte, og hvor kynisk og stygt Norge er å vokse opp i. 

Anonymkode: b741d...3f3

[K.B.]

Du er/var alt for ung. Om fem år er du nok veldig lettet over at du valgte abort.

[AnonymBruker]

Valget du tok den gangen var riktig for deg den gangen og det vil komme flere sjanser med en mann som mer enn gjerne stiller opp og er med på ultralyd osv osv. Sitter selv og tenker på en abort jeg tok i fjor, men måtte velge det vekk på grunn av at faren til barnet svikta og jeg ikke hadde orka å gå gjennom enda et svangerskap, fødsel og småbarnstid alene. Klem til deg. 

Anonymkode: 9e0cf...6f6

[Madebyme94]

Tror du gjor ett riktig valg. Du er veldig ung. Å ha barn er ikke enkelt. Jeg har en sønn, og samboer. Og det kreve mye fra oss. Vi har til og med mye hjelp fra bestemor. Vi hadde ingenting klart. Abort er en tøff ting å gå gjennom. Det har jeg opplevd da jeg var 15 år. Men jeg angret aldri. For jeg kunne ikke gidd det barnet det H*n trengte. Ha noen å prate med så du ikke sitter aleine med disse tankene. ❤️

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Valget du tok den gangen var riktig for deg den gangen og det vil komme flere sjanser med en mann som mer enn gjerne stiller opp og er med på ultralyd osv osv. Sitter selv og tenker på en abort jeg tok i fjor, men måtte velge det vekk på grunn av at faren til barnet svikta og jeg ikke hadde orka å gå gjennom enda et svangerskap, fødsel og småbarnstid alene. Klem til deg. 

Anonymkode: 9e0cf...6f6

Skulle ønske den barnefaren jeg hadde var med meg på ultralyd og støttet meg, men han kunne aldri dra fordi han har en jobb, så da kunne han ikke være med meg en liten stund på ultralyd. TS

Anonymkode: 05869...41b

[Gjest Chroma]

Det er ikke sikkert at du noengang kommer til å føle deg lettet over valget du tok, slik noen skriver. Kanskje kommer det alltid til å føles sårt. Jeg håper du har noen å snakke med om det, for det er helt normale følelser og reaksjoner etter en abort. 
Det er lov å føle anger og sorg. ❤️ 
Allikevel må man finne en måte å leve med det på, siden det er umulig å gjøre om på det. 
 

Hvis du har lyst kan du sende meg en pm. 
 

[AnonymBruker]

Jeg tenker, Ts, at du kanskje skulle forsøkt å snakke med helsesøster eller en lærer du stoler på og liker om dette? Eller noen voksne som ikke er dine foreldre (kanskje har du en kul tante eller noe?)

For livet er rimelig komplisert. Og det går fint an å både innse at dette var et så «rett» valg som du fikk gjort i en veldig vrien situasjon, og å innse at du sørger over et tapt barn. Det er lov å sørge over abort. Over at livet ikke ble som det skulle. Det er lov å føle seg sviktet av typen som stakk når det gjaldt. Over foreldrene som ikke backet opp. Og å føle at du kunne, hadde verden snudd seg marginalt ulikt til, snart vært mor.

Og samtidig er det greit å huske at du kunne ha endt opp med et barn som fratok deg all ungdomstid, en type som var altfor ung til å fungere som far og foreldre som hatet å være besteforeldre. Og at kanskje sorgen, tross alt, ikke er det verste alternativet, sånn på sikt.

Alt dette er det helt normalt å sjonglere samtidig. Men det er tanker 17-åringer flest (heldigvis) ikke må sjonglere. Men som en voksen reflektert person når deg (men ikke så nær at han eller hun blir for nær) kan snu og vende på dette sammen med deg, ser du. 
For sorg og lettelse er følelser som går godt sammen, for eksempel. Det er greit å føle begge to rundt samme hendelse.  

Anonymkode: 5a56c...96a

[AnonymBruker]

Jeg synes det blir så rart å skrive at du etterhvert vil være lettet? Tenk om Ts aldri får muligheten til å bli gravid igjen. Tror dere hun vil være lettet for at hun valgte bort sin eneste sjanse?

Anonymkode: 5e28f...5a7

[AnonymBruker]

På 12.2.2020 den 0.31, AnonymBruker skrev:

Valget du tok den gangen var riktig for deg den gangen og det vil komme flere sjanser med en mann som mer enn gjerne stiller opp og er med på ultralyd osv osv. Sitter selv og tenker på en abort jeg tok i fjor, men måtte velge det vekk på grunn av at faren til barnet svikta og jeg ikke hadde orka å gå gjennom enda et svangerskap, fødsel og småbarnstid alene. Klem til deg. 

Anonymkode: 9e0cf...6f6

Det finnes alltid mennesker som alltid bagatelliserer med at du er ung og at det kommer mange flere sjanser. Forstår de ikke at jenter sørger over dette unike barnet som de mistet og som aldri kommer tilbake  sukk.

Anonymkode: 47d93...878