Gå til innhold

"Hjertesorg" etter tap av psykolog


Fru2020

Anbefalte innlegg

Det har nå gått tre uker siden jeg hadde min siste time med psykologen min, og jeg sliter veldig med dette. Jeg har gått til ham to ganger i uken de siste to årene. Han er det første mennesket jeg har delt mitt indre med og jeg hadde lagt alt mitt håp om friskhet hos han. Nå har han byttet jobb og jeg har der veldig tøft.

Jeg har fått ny behandler, men det er ikke det samme....

Noen som har erfaringer å dele?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Akkurat nå, Fru2020 skrev:

Det har nå gått tre uker siden jeg hadde min siste time med psykologen min, og jeg sliter veldig med dette. Jeg har gått til ham to ganger i uken de siste to årene. Han er det første mennesket jeg har delt mitt indre med og jeg hadde lagt alt mitt håp om friskhet hos han. Nå har han byttet jobb og jeg har der veldig tøft.

Jeg har fått ny behandler, men det er ikke det samme....

Noen som har erfaringer å dele?

Føler med deg. Det kan være skikkelig tøft å miste psykologen sin. Og man kan slite i lang tid etterpå. Det vil bli bedre som med all annen sorg etter tap av noen som betyr mye.

 

Anonymkode: 0ae47...039

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dps fortsatt håp om at du kan hjelpes etter at du har gått til en psykolog 2 ganger ukentlig i 2år?

Anonymkode: c60fb...de1

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En psykolog er også et menneske. Et menneske du har delt ditt innerste med som du sier. Det blir et helt spesielt bånd og er et tap på lik linje med bestevenn, familiemedlem eller kjæreste.

Jeg hadde følt hjertesorg og å plutselig stå helt alene i verden. Er langtfra alene. Har gode venner, familie, kjæreste og nettverk. Likevel så vil jeg føle det å være alene i verden fordi ingen vil forstå på samme måte. Mye vil jeg aldri fortelle et annet menneske. Har hatt samme behandler i mange år. 

Anonymkode: d934a...074

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dps fortsatt håp om at du kan hjelpes etter at du har gått til en psykolog 2 ganger ukentlig i 2år?

Anonymkode: c60fb...de1

De er mer optimistiske enn jeg er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Fru2020 skrev:

De er mer optimistiske enn jeg er...

Ikke hør på sånne fjols. Mange ting er ikke quick fix. Så kommer det ann på terapiformen. Og målet. 

Anonymkode: d934a...074

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fikk du ikke noe nedtrapping?😱 eller har du byttet behandler samme sted som du har gått til han? Men forøvrig er det helt normalt med sorgreaksjoner når man slutter i behandling! :klem:til deg

Anonymkode: 1ebe9...138

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk du ikke noe nedtrapping?😱 eller har du byttet behandler samme sted som du har gått til han? Men forøvrig er det helt normalt med sorgreaksjoner når man slutter i behandling! :klem:til deg

Anonymkode: 1ebe9...138

Har byttet behandler på samme sted. Har visst om dette lenge, men føltes hardt og brutalt ut da det skjedde likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har dps fortsatt håp om at du kan hjelpes etter at du har gått til en psykolog 2 ganger ukentlig i 2år?

Anonymkode: c60fb...de1

Jeg har vært kasteball i i psykiatrien i 18 år og går fremdeles to ganger i uken ( individual+ gruppe ) . Man blir ikke nødvendigvis gitt opp så lett så lenge man er villig til å jobbe med dem og ikke mot dem. Noen trenger også psykiatrisk oppfølging resten av livet for å klare å overleve. Det er ikke sånn at hvis du ikke er frisk løpet av ett eller to år så blir du kasta ut over får aldri lov til å returnere igjen 😆

Anonymkode: ef6df...692

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik hadde jeg det også da min forrige psykolog sluttet. Hadde rett og slett kjærlighetssorg. Gråt og hadde det vondt. Men det gikk over. Savnet å snakke med henne. En nær person som plutselig var borte, som jeg aldri kom til å se eller snakke med igjen. Ikke rart en får en slags reaksjon etter å ha delt alt. 
det fine var at jeg fikk en ny psykolog som var enda bedre, som tok meg enda lengre mot målet mitt. Nå knytter jeg meg ikke følelsesmessig til henne, men fokuserer kun på terapien og ikke på forholdet mellom oss. Det funker så mye bedre terapimessig, og sorgen blir ikke så stor den dagen jeg er ferdig 

Anonymkode: 5035f...28b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...