«Penger er ikke alt»(?)

[AnonymBruker]

«Man blir ikke lykkelig av penger.» vel jeg har aldri prøvd å leve uten og er pissredd. Jeg vokste opp i et hjem med greit med penger, og har siden blitt sammen med og giftet meg med en mann med penger. Jeg har 3 barn, ingen inntektsbringende jobb (de siste 6 årene) og nå lurer jeg på å søke om skilsmisse. har tenkt på det lenge, men det er helt ærlig økonomien som har holdt meg tilbake. 
 

Noen som har erfaring med å gå ned i levestandard? Ble du lykkeligere? 

Anonymkode: 94831...a88

[CabinCruiser]

Det kommer an på. Det er som regel de som har penger som sier at penger ikke er alt. Vi som har hatt lite en gang, eller enda, vet at det er fryktelig slitsomt og tærer på kropp og sinn. Samtidig er det nå slik at om man ikke har det bra, kan det godt hende at lykken ligger i en sjarmerende liten leilighet og friheten.

[AnonymBruker]

Penger er svært mye så den kommentaren er bare vås. Det å gå ned i levestandard har man ikke vondt av, alt ettersom om du har det nødvendige for å leve. Å  ikke ha økonomiske bekymringer hele tiden kan være lykke nok. 

Jeg ville heller bodd i en liten leilighet og trives enn å bo i et stort hus med en tosk. Men jeg ville nok valgt tosken fremfor å lure på hvilken dag man blir kastet ut, namsmannen står på døra eller ikke har nok mat. 

 

Anonymkode: dc0f2...a86

[Castor Troy]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Man blir ikke lykkelig av penger.» vel jeg har aldri prøvd å leve uten og er pissredd. Jeg vokste opp i et hjem med greit med penger, og har siden blitt sammen med og giftet meg med en mann med penger. Jeg har 3 barn, ingen inntektsbringende jobb (de siste 6 årene) og nå lurer jeg på å søke om skilsmisse. har tenkt på det lenge, men det er helt ærlig økonomien som har holdt meg tilbake. 
 

Noen som har erfaring med å gå ned i levestandard? Ble du lykkeligere? 

Anonymkode: 94831...a88

Hvorfor vil du skilles? Det er verdt det å gå ned i levestandard om du føler situasjonen kveler deg. Da betyr helse mer en penger. 

[AnonymBruker]

Penger er ikke alt. Det kan ikke gi deg alt du mangler, selv om det hjelper på. 

Men penger gir deg ro i den hverdagslige sjela. En stor bekymring blir vasket bort. Og det i seg selv kan føre med seg en god del positive gevinster. Både helsemessig og sosialt. 

Jeg har fått halvert inntekten min pga sykdom, så jeg er i den omstillingen. Må si jeg sliter og bekymrer meg mye over situasjonen jeg har kommet i. Har tatt mange grep for å holde kostnadsnivået nede, men det er ikke nok. Må muligens selge bil og bolig også. Jeg kan på dette grunnlag si at penger er svært mye, og er roten til mye vondt hvis du ikke har det. 

Men når det kommer til valget mellom et ulykkelig ekteskap og god råd sammenlignet med en lykkelig tilværelse og mindre bra råd, så vet jeg sannelig ikke hva som er best. Hater du fyren så burde det være enklere. Men er han god nok bare følelsene er borte, ja da er det et umulig valg. 

Anonymkode: 3ffc1...f29

[Tvist]

Tror jeg ville startet med å se meg om etter en jobb. Får du en grei jobb, bør du klare deg greit, du eier forhåpentligvis halve boligen? 

Penger er definitivt ikke alt, men det hjelper å ikke være redd for å slippe opp på slutten av mnd 

[AnonymBruker]

Penger er ikke alt, for den som har nok 

Anonymkode: 64e9c...415

[Knirke]

Er det forholdet eller økonomien som er problemet her? Hadde du gått ifra ham dersom du hadde hatt en jobb?

I så tilfelle: Skaff deg en jobb.

[AnonymBruker]

Du må neste skille på nødvendig og luksus. Hvis du går rundt og bekymrer deg for penger har du ikke sjans til å ha det bra. Å gå ned i levestandard hvis den i utgangspunktet er svært høy er ikke noen krise, det kommer an på hvilke (etiske) verdier du har.

Du får nesten regne på det, TS. Ellers er jeg enig med dem som sier at du kan finne en jobb først.

Anonymkode: 650af...399

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må neste skille på nødvendig og luksus. Hvis du går rundt og bekymrer deg for penger har du ikke sjans til å ha det bra. Å gå ned i levestandard hvis den i utgangspunktet er svært høy er ikke noen krise, det kommer an på hvilke (etiske) verdier du har.

Du får nesten regne på det, TS. Ellers er jeg enig med dem som sier at du kan finne en jobb først.

Anonymkode: 650af...399

Det er ikke så lett når man aldri har vært vant til det. Jeg er ikke redd for å sulte eller ikke ha tak over hodet, men tipper jeg kommer til å miste venninner og omgangskrets. 
 

ts

Anonymkode: 94831...a88

[AnonymBruker]

Sier som dem over her: Begynn med å finne deg en jobb som du kan fortsette i om du blir skilt. Da vet du hva du har i inntekt, og hvordan levestandarden din vil bli. 

Anonymkode: e995b...07b

[AnonymBruker]

Er forholdet dårlig nok så kan man fint leve litt enkelt en stund, da er det å ha det godt viktigere enn penger. Jeg har prøvd og var lykkeligere med lite penger og singel enn i et dårlig forhold med nok penger tilgjengelig. 

 

Anonymkode: da0ce...1f1

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk som hele tiden påstår at  "penger ikke betyr noe som helst" har aldri behøvd å snu på hver eneste krone for å få tilværelsen deres til å gå rundt...        

Anonymkode: a92f0...63e

Der tar du feil. Jeg kan ramse opp en ganske lang liste som er viktigere enn penger. Penger skaper som regel bare problemer, enten man har mye eller lite. JEG foretrekker å ha lite og er mest tilfreds med det. Penger betyr så bittelite, for penger kan ikke fikse det som er kjipt i mitt liv. 

Anonymkode: da0ce...1f1

[AnonymBruker]

Hva er det du ikke liker ved forholdet egentlig?

 

 

Anonymkode: 6eb20...4ff

[AnonymBruker]

Dette er ganske miljøavhengig og handler om hva og hvem du sammenlikner deg med.

Kjæresten og jeg har snakket en del om dette hvorpå han har sagt en del ganger at "penger er ikke alt". Jeg har arvet en del og har en dyr leilighet til meg alene. Har en middels inntekt, men klarer meg fint siden jeg ikke har mye lån. Har i tillegg fleksibel arbeidstid og gode betingelser hos jobben.

Han er noen år eldre enn meg, og har også en bolig av god standard. Han jobber for seg selv og har derfor veldig fleksibel arbeidstid der han knapt har fast kontortid. Tjener ca. 1,5-2 mill i året. Han kunnet jobbet mer og tjent mer, men verdsetter fritiden for mye.

Man sammenlikner seg med sine egne, og jeg er vokst opp i et ressurssterkt miljø med mange som har mye og som akkurat nå er i alderen der de pusher på for å maxe fremtidig inntekt. Han er en del år eldre og mer etablert, og har mange kamerater og studievenner som tjener veldig godt (7-8 mill +). Forskjellen er at de jobber veldig mye, og pengene går enten til daglig forbruk, oppgradering av huset eller en sjelden ferie. Mange av dem sitter lange dager på jobb, og tilbringer lite tid med familien. Ekteskapene kollapser ett etter ett.

Når han sier at penger ikke er alt, så er det ikke fordi han ikke er klar over at vi har god råd. Vi er begge veldig bevisste hva man må ha for å ha det komfortabelt, spise ut når man vil, ivareta hobbyer og reise. Det som menes er ganske enkelt hva man betaler av fritid og livskvalitet for å nå ytterligere opp på stigen. Og svaret på det er at det i mange tilfeller ikke er verdt det - ergo penger er ikke alt.

Anonymkode: e2c59...f3f

[AnonymBruker]

2 timer siden, Tvist skrev:

Tror jeg ville startet med å se meg om etter en jobb. Får du en grei jobb, bør du klare deg greit, du eier forhåpentligvis halve boligen? 

Penger er definitivt ikke alt, men det hjelper å ikke være redd for å slippe opp på slutten av mnd 

Ja, eier halve boligen. Det er jo en sikkerhet, så jeg vet jeg ikke må ut på leiemarkedet. 
 

ts

Anonymkode: 94831...a88

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du ikke liker ved forholdet egentlig?

 

 

Anonymkode: 6eb20...4ff

Jeg kjeder meg og følelsene er ikke riktig der lengre. Føler ikke jeg har en emosjonell støtte i han. Han er ikke den jeg vil gå til med mine sorger og gleder, og da føles det ikke riktig. 
 

ts

Anonymkode: 94831...a88

[Krok1]

Ja, de penga er til bekymring for fattig og for rik. Tror det er best å ha omtrent akkurat nok. Og leve etter evne. 

Jeg måtte redusere kraftig da jeg ble enslig, og kunne justere opp noe da jeg ble samboer igjen. Men vi måtte også ta noen kraftige tak da vi så at utgifter og inntekter ikke gikk i 0.

Jeg ville nok ikke latt være å skille meg om det bare stod på økonomi. Man klarer seg faktisk, jeg tror det kan være lærerikt, og i Norge finnes det gode ordninger. Jeg måtte bo knøttlite, og sette noen hobbyer på vent en stund, men det var også deilig å kjenne at jeg hadde alt ansvaret selv, på godt og vondt. Men skjønner jo frykten også. 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjeder meg og følelsene er ikke riktig der lengre. Føler ikke jeg har en emosjonell støtte i han. Han er ikke den jeg vil gå til med mine sorger og gleder, og da føles det ikke riktig. 
 

ts

Anonymkode: 94831...a88

 

Gresset er ikke grønnere på den andre siden. Stabilitet blir alltid "kjedelig".

 

Hva er du ønsker å gjøre uten han i bildet? (hypotetisk)

Anonymkode: 6eb20...4ff

[AnonymBruker]

Ikke alt, men mangel på det er heller ikke noe godt. Jeg håper jeg skal vinne akkurat nok til å bli kvitt gjelda en dag, sånn at jeg kan få en bedre levestandard.

Anonymkode: c9bd5...c0c