Frivillig barnløs

[Dillan]

Syns det er alt for mye press på å få  barn.  Er glad jeg har blitt så gammel at ingen spør lenger. Hvis eneste grunnen til å få barn er å ikke bli ensom som gammel bør man virkelig tenke seg om! 

 Sats heller på å være et menneske folk vil ha med å gjøre/besøke. 

[AnonymBruker]

Da jeg var 27 år, barn var ikke i planen i det hele tatt. Jeg hadde venner, jobb, nieser. Poppcorn også. Jeg ble lei av fester, jobb er fra dag til dag, nieser vokste opp. Popcorn etter popcorn boe kjedelig i lengden. 
på den tiden visste jeg ikke at det finnes slike forumer om og for foreldre og barn. Ville aldri falt meg inn å spørre om mening om min barnløshet. 
du må spørre deg selv hvorfor henger du på slike forumer som ikke interesserer deg.

Anonymkode: 8e522...e69

[AnonymBruker]

Jeg ønsker i utgangspunktet ikke barn, jeg ser på det som mitt største mareritt å ha et lite barn som er avhengig av meg 24/7. Jeg er så vanvittig avhengig av å ha perioder helt for meg selv, ha det stille rundt meg, gjerne en hel dag/kveld der jeg sitter alene og leser en bok. Liker ikke å være sosial. Å miste dette på permanent basis gjør at jeg vil gråte.

Så har jeg en samboer som virkelig presser på. Og han sier han forlater meg på et blunk om jeg ikke vil/kan få barn. Typ nå. Det gjør jo at jeg må tenke meg godt om, for hva er verst: Å gå gjennom et vondt brudd og potensielt leve resten av livet alene, eller få barn med mannen jeg elsker uten vite hvordan det livet blir? Jeg aner rett og slett ikke hva som er riktig for meg. Føler det blir feil uansett hva jeg gjør. Ser ingen utvei akkurat nå. Nærmer meg 40...

Anonymkode: 9fe70...6df

[S4050-R40B]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker i utgangspunktet ikke barn, jeg ser på det som mitt største mareritt å ha et lite barn som er avhengig av meg 24/7. Jeg er så vanvittig avhengig av å ha perioder helt for meg selv, ha det stille rundt meg, gjerne en hel dag/kveld der jeg sitter alene og leser en bok. Liker ikke å være sosial. Å miste dette på permanent basis gjør at jeg vil gråte.

Så har jeg en samboer som virkelig presser på. Og han sier han forlater meg på et blunk om jeg ikke vil/kan få barn. Typ nå. Det gjør jo at jeg må tenke meg godt om, for hva er verst: Å gå gjennom et vondt brudd og potensielt leve resten av livet alene, eller få barn med mannen jeg elsker uten vite hvordan det livet blir? Jeg aner rett og slett ikke hva som er riktig for meg. Føler det blir feil uansett hva jeg gjør. Ser ingen utvei akkurat nå. Nærmer meg 40...

Anonymkode: 9fe70...6df

Wow! Dette skjønner jeg er vanskelig og vondt. Forhold hvor ene parten vil ha barn, og den andre ikke vil, kan være utrolig sårt og vanskelig.  Men jeg må si at når ene parten truer med å "forlate deg på et blunk" om du ikke vil ha barn, for meg kunne han bare dratt.

Uansett om jeg ville ha barn, så vitner det presset og utsagnet om en person jeg ikke ville hatt i mitt liv. Og hvertfall ikke som forelder. Men det er meg.

Ingen kan spå hvordan fremtiden blir, det eneste vi kan gjøre er å ta de beste valgene vi kan, og jobbe med de resultatene vi får

Har ingen tips eller råd, bare skjønner at det er tøft for deg. Håper du finner en utvei som passer deg, masse lykke til!

[detvardet]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ønsker i utgangspunktet ikke barn, jeg ser på det som mitt største mareritt å ha et lite barn som er avhengig av meg 24/7. Jeg er så vanvittig avhengig av å ha perioder helt for meg selv, ha det stille rundt meg, gjerne en hel dag/kveld der jeg sitter alene og leser en bok. Liker ikke å være sosial. Å miste dette på permanent basis gjør at jeg vil gråte.

Så har jeg en samboer som virkelig presser på. Og han sier han forlater meg på et blunk om jeg ikke vil/kan få barn. Typ nå. Det gjør jo at jeg må tenke meg godt om, for hva er verst: Å gå gjennom et vondt brudd og potensielt leve resten av livet alene, eller få barn med mannen jeg elsker uten vite hvordan det livet blir? Jeg aner rett og slett ikke hva som er riktig for meg. Føler det blir feil uansett hva jeg gjør. Ser ingen utvei akkurat nå. Nærmer meg 40...

Anonymkode: 9fe70...6df

Han vil forlate deg selv om du ikke kan få barn??? I alle dager!! Personlig synes jeg ikke det er riktig å få barn fordi partneren truer deg til det. Om man skal få barn skal det barnet være ønsket av begge partner. Du kan alltids finne en ny mann, som du også elsker, men et barn blir du aldri kvitt. Dette er noe du bør tenke grundig gjennom. Om du finner ut at du ønsker deg barn så er det supert, men da bør det være for du selv ønsker det. Ikke la deg presses av samfunnets normer. 

Håper du finner en løsning som passer best for deg! Anbefaler å lese boken Morskap/Motherhood av Sheila Heti, Aldri Aldri Aldri av Linn Strømsborg, og høre på podcasten Barnfrihet. Det finnes millioner av mennesker som vil fortelle deg at barn er den største gleden i livet, så jeg vil anbefale å lytte til de som sier det motsatte. Tror det er lettere å finne ut av om man faktisk vil ha barn da! I podcasten har de ofte besøk av en eldre kvinne som elsker sin frihet og som absolutt ikke er ensom. Det er hva man gjør det til.

 

Lykke til ❤

[AnonymBruker]

Alle må få gjøre som de selv ønsker. Jeg kan bare snakke for meg selv. Men mitt barn er den personen jeg elsker mest i hele verden. Til og med mer enn meg selv. Hadde jeg fått valget igjen så hadde jeg gjort det igjen. Til tross for slitsom fødsel, og år uten nok søvn, så er det barnet det beste som noen gang har skjedd meg. Så når folk som meg er pro barn, er det bare fordi vi ønsker at dere uten barn skal få oppleve samme gleden. Men er nok ikke alle som hadde fått samme opplevelsen som meg. Så prøver å holde litt igjen med det spørsmålet. Men hadde vært fint om folk kunne være litt mindre hårsåre..

Anonymkode: b4e8b...528