Frivillig barnløs

[Eediyat]

Heihei. Jeg tenkte bare å poppe innom for å høre forskjellige erfaringer og synspunkter når det gjelder frivillig barnløshet. 
Litt kontekst først: Jeg er en 27-år gammel kvinne med samboer på samme alder. Vi har vært et par i rundt 4 år. 
 

Vi har snakket om barn tidligere, men vi har liksom aldri hatt «den» praten. Den kom først for noen uker siden. Ingen av oss har egentlig noen sinne hatt lyst på barn, og det frister egentlig ikke for fremtiden heller. Vi er omgitt av totalt 7 nieser og nevøer i alderen 3-12, så vi føler vi allerede får vår «dose» av barn.

Samtidig kan vi også se, fra utsiden, fordeler og ulemper med barn. Når det kommer til det livet vi ønsker å leve i 30- og 40-åra så passer unger egentlig ikke inn. Vi trives jo med barn, men det er liksom ikke noe for oss. Vi storkoser oss med popcorn, filmkveld og overnatting når unga kommer på besøk, men vi koser oss ikke SÅ mye med barn at vi vil ha dem hver dag i 18 år og alt som følger med. Gir det mening? Er det lov å si noe ala: «in for a good time, not a long time»?
 

Jeg poster her for å høre om andre i lignende situasjon. Angrer du på at du ikke fikk barn, eller lever du drømmelivet som ikke hadde vært mulig med barn? 
 

Og nei, vi kommer ikke til å «vokse oss ut av det», noen har rett og slett ikke lyst på barn. 

[AnonymBruker]

Nå er det vel ingen som har skrevet at dere kommer til å vokse det fra dere heller. 
Folk flest bryr seg ærlig talt ikke om andres personlige valg. Dere har valgt å bli barnløse? Gratulerer.

Anonymkode: d5303...81d

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå er det vel ingen som har skrevet at dere kommer til å vokse det fra dere heller. 
Folk flest bryr seg ærlig talt ikke om andres personlige valg. Dere har valgt å bli barnløse? Gratulerer.

Anonymkode: d5303...81d

Si det til land som steiner homser.

Anonymkode: 4da10...ee3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det vel ingen som har skrevet at dere kommer til å vokse det fra dere heller. 
Folk flest bryr seg ærlig talt ikke om andres personlige valg. Dere har valgt å bli barnløse? Gratulerer.

Anonymkode: d5303...81d

Jo mange elsker å blande seg inn i andres valg.

Anonymkode: 5088c...223

[AnonymBruker]

Jeg er over 40 og for meg var det aldri et alternativ å få barn så heller ikke noe å angre på. Er bare glad jeg slipper alt styret og tidspresset som andre sliter med.

Anonymkode: 5088c...223

[Eediyat]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det vel ingen som har skrevet at dere kommer til å vokse det fra dere heller. 
Folk flest bryr seg ærlig talt ikke om andres personlige valg. Dere har valgt å bli barnløse? Gratulerer.

Anonymkode: d5303...81d

Hehe.. jo folk elsker å blande seg og påpeke at man kan da vel umuligens leve et fullkomment liv uten barn. Også at vi fortsatt er unge og kommer til å forandre mening når vi blir voksne (?)

[Applehead]

Jeg tenker at så lenge dere to er enige, så er jo alt greit?

[Eediyat]

1 minutt siden, Applehead skrev:

Jeg tenker at så lenge dere to er enige, så er jo alt greit?

Nå spurte jeg aldri om tillatelse heller 🙂 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri angret på et liv uten barn. Jeg liker unger, men har ikke lyst til å være forelder.

(K 47)

Anonymkode: 710bf...be0

[AnonymBruker]

Fullstendig innafor! Er 29nå og ikke litt lyst på barn en gang. Jeg har nieser og nevøer slik som deg, og mens mine søsker er ferdig med å få babyer så sliter jeg ikke fordi om.  Jeg liker veldig godt babyting, men har ikke lyst på egen. Så jeg strikker babytøy og tepper, syr kosebamser og dukkeklær - og om ingen av mine nieser/nevøer vil ha/passer, så enten selger jeg det på finn eller gir bort til en som trenger.  Tenk på det overskuddet dere gir som å være barnepass da! Og det teller virkelig skal jeg si. (Det sier ihvertfall min søster). Det er bra for samfunnet også at ikke alle får barn, ikke bare økonomisk, men sosialt og. Nå skal det sies at jeg er lykkelig singel og har 2 katter da - så mine synspunkt er vel ikke "gyldig" for noen her hehe

Anonymkode: 98706...ca9

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år og tenker som deg. Snakka med en kollega på 50 om det. Han sa at da han var på min alder var både han og flere av vennene hans like. Både kvinner, menn og par. Nå har så og si alle fått barn. Det virker som mange plutselig endrer mening, selvom jeg ikke ser for meg at jeg vil det..

Anonymkode: 04435...a09

[laviniabcn79]

28 minutter siden, Eediyat skrev:

Hehe.. jo folk elsker å blande seg og påpeke at man kan da vel umuligens leve et fullkomment liv uten barn. Også at vi fortsatt er unge og kommer til å forandre mening når vi blir voksne (?)

Men det er jo faktisk nettopp det som skjer i 90 prosent av tilfeller.... jeg hata unger, her sitter jeg med to. og sånn er det for mange. dere er uansett for unge spør du meg. jeg skjønner ikke folk som maser på unge par om barn.det er uansett deres sak. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er 28 år og tenker som deg. Snakka med en kollega på 50 om det. Han sa at da han var på min alder var både han og flere av vennene hans like. Både kvinner, menn og par. Nå har så og si alle fått barn. Det virker som mange plutselig endrer mening, selvom jeg ikke ser for meg at jeg vil det..

Anonymkode: 04435...a09

Jeg har 2 veninner som aldri skulle ha barn. Men så traff de en mann de hadde veldig god kjemi med og som oppførte seg som en partner (og ikke mammagutt som noen kan være). Da valgte den ene å få barn pga mannens ønsker, mens den andre fortsatt er på gjerdet og om "det skjer så skjer der".   Men har og flere vennepar som ikke har eller lyst på og de er 35+ så ganske sikker på at de har gjort sitt valg. Så ting forandrer seg, og det er lov og endre mening. Jeg har desverre en mistanke om at noen som "endret mening" enten har blitt gravid med uhell og valgt å beholde, eller følt seg presset til barn av partner eller familie, og noen sier de angrer på at de valgte å få barn - men har et bra liv fordi om.  

Anonymkode: 98706...ca9

[AnonymBruker]

Det er nok sånn at mange endrer mening når det kommer til stykke, ja. 

Selv har jeg foreløpig ikke endret mening. Jeg er 38 år og veldig takknemlig for at jeg ikke har barn. Jeg setter for stor pris på friheten og har haugevis av planer for alt jeg vil gjøre i livet. Synes livet er altfor kort! 

MEN! Så er det det at jeg er redd for å angre når jeg blir 60, 70, 80 eller 90. Det er ikke så lett når en 38 år gammel versjon av deg skal ta et valg på vegne av 90 år gamle deg. Men jeg har begynt å slå meg til ro med at jeg bare kan velge utifra der jeg er I DAG. 

Anonymkode: 15859...b6c

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det vel ingen som har skrevet at dere kommer til å vokse det fra dere heller. 
Folk flest bryr seg ærlig talt ikke om andres personlige valg. Dere har valgt å bli barnløse? Gratulerer.

Anonymkode: d5303...81d

Hadde det vært tilfelle hadde det knapt vært konflikter i verden.

Anonymkode: 2e920...60d

[AnonymBruker]

Jeg er i lignende situasjon, bortsett fra at jeg er noen år eldre. Syns barn er topp jeg, men orker ikke bruke hele livet mitt på det. Da vil jeg mye heller være supertante, og stille opp for venner og familie når de trenger det. 
 

Og til første anonym, jo, det er utrolig mange som blander seg i dette. Hører det nesten daglig. Om hvor mye jeg kommer til å angre, at jeg ikke har opplevd elte kjærlighet, at jeg er egoistisk osv. 

Anonymkode: 20565...110

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke lyst på barn når jeg var 27/28 år. Lysten kom rundt når jeg var ca 30. Fikk første barnet når jeg var 31. 

har aldri likt andres barn og klarer ikke helt å engasjere meg i tantebarn ol. Men mine egne barn syns jeg er helt fantastisk å være med. 

tenker det er greit å holde begge muligheter åpne. Kanskje vil du ikke ha barn og det er helt greit. Trenger ikke barn for å ha mening i livet. Men kanskje kommer lysten etterhvert når du blir enda litt eldre. 

Anonymkode: ab07d...69f

[AnonymBruker]

Har aldri ønsket meg barn, slik mange venninner har. Jeg tror jeg hadde fått et veldig godt liv som barnløs. Reist mye, spist mye ute. Men nå er jeg 40 og høygravid. Jeg måtte ta et valg, som AB litt høyere opp, det er vanskelig å ta et valg for 60 år gamle seg. Jeg føler meg hverken voksen eller gammel som 40 åring, men biologien sier sitt. Det måtte bli nå eller aldri, vanskelig valg. Men til slutt ble det barn for jeg vil også kjenne på den følelsen. Selv om jeg hater når folk sier "det skjønner du når du selv får barn". Er det en setning jeg aldri skal bruke er det den. 

Jeg tror uansett man kan få et fullverdig og lykkelig liv som frivillig barnløs. Alle må ikke få barn. 

Anonymkode: c5c62...c21

[AnonymBruker]

Ja det gir helt mening det du skriver! Barn er ikke for alle og man må jo ofre utrolig mye for det. Jeg ble sinnsykt lettet da min mann sa tre år ut i forholdet at barn var egentlig ikke så viktig eller noe han syns passet inn i livet vårt! Jeg hadde ikke lyst på barn men trodde det var forventet av meg, så vi hadde jo hatt løse kommentarer om det tidligere "vi kommer til å få pene barn", "hvis vi får barn så.." osv. Men ble glad for at vi begge innerst inne egentlig syntes at barn ville bli altfor slitsomt og uinteressant for oss å ha! 

Jeg er ikke sammen med han lenger, og skal snart ut på datingmarkedet igjen og kommer til å si med selvsikkerhet og stolhet at jeg ikke vil ha barn:) Føles veldig bra å ikke være redd lenger på at man blir presset av en partners eller samfunnets forventninger. 

Anonymkode: b609e...d97

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke lyst på barn når jeg var 27/28 år. Lysten kom rundt når jeg var ca 30. Fikk første barnet når jeg var 31. 

har aldri likt andres barn og klarer ikke helt å engasjere meg i tantebarn ol. Men mine egne barn syns jeg er helt fantastisk å være med. 

tenker det er greit å holde begge muligheter åpne. Kanskje vil du ikke ha barn og det er helt greit. Trenger ikke barn for å ha mening i livet. Men kanskje kommer lysten etterhvert når du blir enda litt eldre. 

Anonymkode: ab07d...69f

Dette er ikke ment som kritikk av deg, men det du sier her er litt av problemet. «Alle» skal i en hver diskusjon si at «du kommer til å ombestemme deg» «bare vent noen år så kommer lysten» «du kommer til å skjønne hva vi snakker om». 
Og deg syns jeg er trist. At man ikke bare kan ha en god samtale rundt det uten å føle at sin mening ikke er riktig. Om du forstår? 

Anonymkode: 20565...110