Hvordan er din psykolog?

[AnonymBruker]

Legger til at å utvise empati og det å syntes synd på noen er to veldig forskjellige ting. Empati er fint. Det å bli syntes synd på er ikke fint. 

Anonymkode: 7a5e7...a7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2020 den 23.00):

Jeg har verken blitt tiltrukket eller fascinert av mine psykologer. Jeg går til psykolog fordi jeg er veldig dårlig. Har såvidt tittet på psykokogen jeg har nå, enda etter ett halvt år.

Anonymkode: c5da8...128

Jeg har ikke tittet på den jeg har i det hele tatt bortsett fra når jeg blir hentet i venterommet. 

Anonymkode: b23f1...2f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2020 den 13.11):

Psykologen min var en kjerring som ikke hjalp meg en dritt. Ingenting hun sa noensinne var til noe som helst hjelp for meg, og alt var bare ting jeg allerede hadde tenkt ut selv. Trengte ikke henne til å stille meg dumme spørsmål, sagt i et tonefall som hun trodde hun oppfant kruttet egenhendig hver gang: "Tror du eeeegentlig det?" JA, for svarte, jeg ikke bare tror det, jeg vet det, ellers hadde jeg ikke sittet her! At du spør meg om jeg egentlig tror det, forandrer for faen ikke noenting! Det var hennes innspill liksom. Skulle det liksom forandre noe, gjøre meg bedre på noe vis? Nei.

Sånt tullprat var det eneste hun hadde og komme med hvis vi pratet om meg. Seg selv likte hun veldig godt å prate om. 

Hun brukte noen ganger store deler av timene på å snakke om seg selv, bare tullprat. En gang jeg nevnte for henne at jeg var veldig plaget av gjentatte senebetennelser i skuldre og overarmer, brukte hun så halve timen på å snakke om den ene gangen for mange år siden hun hadde fått senebetennelse i håndleddet sitt fordi hun malte garasjegulvet, og hvor vondt HUN hadde hatt det da. Hallo, gamla, du trenger ikke sitte og fortelle meg i 10 minutter om hvordan du fikk senebetennelse og at det er vondt å ha senebetennelser.... JEG VET! Jeg har hatt det kronisk i begge skuldre i flere ÅR!

Hver eneste gang jeg gikk ut derfra, så tenkte jeg bare Herregud, for en bortkastet tid! og gruet meg allerede til neste kjedelige time.

Gikk dit i omtrent ti måneder (husker ikke hvor ofte det var, men det var en eller to ganger i mnd tror jeg) så sluttet jeg. Det ga meg absolutt ingenting annet enn irritasjon.

Jeg var slutten av i tredveårene da, muligens begynnelsen av førtiårene.

Anonymkode: 8fa9e...140

Hæ? Men hvorfor gikk du dit i 10mnd dersom du gruet deg til hver time og syntes det var kjedelig? Måtte du gå dit pga navpenger eller hva var det? 

Anonymkode: b23f1...2f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2020 den 13.03):

Min behandler er en psykiater, men jeg svarer likevel. Hun er rolig og empatisk, men ikke for empatisk. Hun er ikke typen som sitter og synes synd på meg, noe jeg liker. Hun er opptatt av å forstå meg og mine problemer, få meg til å forstå dem, og ta tak i dem. Så samtalene blir ikke støttesamtaler, men ordentlig psykoterapi. 

Anonymkode: dfc33...d6b

Omvendt her. Min bare jatter med meg og synes synd på meg. Og det er akkurat hva jeg vil. Jeg har ingen ønske eller tro på terapi og går kun til psykolog for at ting ikke skal bli enda verre. 

Anonymkode: 5cefa...376