Likestilling

[AnonymBruker]

Her er vi begge hjemmeværende, han jobber 2 dager i uka! Vi har ca like mye å rutte med i mnd, vi deler på mat osv!

hjemme så har vi fordelt oppgaver, han steker maten, mens jeg kutter opp f'eks, ellers lager jeg eller han maten alene, han tar mest inn og ut av oppvasken, jeg gjør dette av og til, vi begge rydder i stuen og rundt oss, han vasker klær og håndklær, jeg bretter dem og setter de inn i skapene! Han vasker og støvsuger gulv, da dette er vanskelig for meg (men jeg har nå kjøpt robotstøvsuger med vaskeprogram, så nå slipper han det fremover) 

Verken han eller jeg er handy, ingen av oss kan skru et lack ikea bord engang uten at det faller sammen, haha! Så vi har ikke dette mann-dame greiene! Noe jeg er sykt glad for, for jeg hadde helt ærlig ikke takla å gjort ALT i huset helt alene! Syntes heller ikke det hadde vært rettferdig

Jeg har sagt at de 2 dagene han jobber, så trenger han ikke gjøre noe hjemme, men han gjør det fortsatt, å sier at det gjør han ingenting! Så da lar jeg han styre det selv!

(jeg har både fysiske og psykiske sykdommer, som gjør at mye blir vanskelig for meg, han har psykiske sykdommer, så syntes vi har en veldig god og rettferdig ordning tilpassa våres helse osv) 

Anonymkode: 27502...08f

[AnonymBruker]

Opplever at vi er likestilte og har en rettferdig fordeling hjemme, selv om vi ikke alltid gjør de samme oppgavene. 
At begge jobber turnus har bidratt til st begge må ta ansvar for alt som har ned hus og barn å gjøre når den andre ikke er hjemme. 
Tenker jo at det viktige er at det oppleves rettferdig. Har lest i andre tråder her om mannfolk som mener de har rett til å ligge på sofaen om ettermiddagen mens kona gjør husarbeid selv om hun er like sliten etter jobb som han. Det er helt feil i mine øyne. 

Anonymkode: efea3...a97

[AnonymBruker]

Vi er mer likestilte enn TS, men ikke helt likestilte. Den ene tingen vi ikke deler på er klesvask, og hun vil ikke at jeg skal gjøre det, rett og slett.

Vi har hatt våre issues i forholdet, men fordeling husarbeid har ikke vært tema.

Jeg er ikke redd for at noen av oss blir hjelpeløse fordi jeg er litt mer på snekring og hun er litt mer engasjert i potteplanter. Vi kan begge lage mat, vaske klær, vaske hus, male, måke snø etc om det trengs. 

Anonymkode: 66b3e...c61

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Svar ærlig nå - har du virkelig INTERESSE for å vaske dass, støvsuge, rense sluk på badet, tørke støv, henge opp klesvask? Du er altså levende opptatt av det og brenner for det? Det er INGEN som liker disse oppgavene. Man er heller ikke født flink til å vaske heller. Men i hundrevis av år ble disse oppgavene forbeholdt kvinner fordi... Ja, oppgavene er kjedelige og lite givende, og ingen betaler deg for å gjøre dem. Derfor bestemte mennene tidligere at kvinner skulle gjøre denne kjedelige dritten, sånn at de selv slapp. 

Jeg har alltid tjent mer enn mine partnere. Eksmann nummer en var ufør grunnet ryggproblemer, men var høyst oppegående og drev med mange hobbyer. Likevel var det forventet at jeg skulle gjøre alt i huset etter å ha vært på universitetet og jobben hele dagen. 

Eksmann nummer to hadde behagelig arbeid som resepsjonist på bilverksted. Likevel var det forventet at jeg gjorde alt. Jeg er jo kvinne. 

Heldigvis er samboer jeg har nå likestilt (ikke norsk), han ser hva som må gjøres, planlegger og gjør ting uten å bli spurt eller mast på først. Han har middagen klar hvis jeg har vært på jobbreise, han lager ofte mat, vasker osv.  Og jeg varter ham selvfølgelig opp når jeg har anledning til det. Veldig deilig. 

Anonymkode: ed20d...a31

Ikke meg du spør, men jeg har faktisk interesse for å ta meg av klesvasken, fordi jeg ønsker at det gjøres på min måte. 😛 Det samme føler mannen når det gjelder å vaske badet, man kan vel nesten si han brenner for at det skal være skikkelig rent der. (Han har ikke like stor interesse for å rense sluk, men han gjør det i samme slengen fordi han ikke hater det like mye som jeg gjør, og fordi han er snill.  )

Anonymkode: 4613b...52d

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svar ærlig nå - har du virkelig INTERESSE for å vaske dass, støvsuge, rense sluk på badet, tørke støv, henge opp klesvask? Du er altså levende opptatt av det og brenner for det? Det er INGEN som liker disse oppgavene. Man er heller ikke født flink til å vaske heller. Men i hundrevis av år ble disse oppgavene forbeholdt kvinner fordi... Ja, oppgavene er kjedelige og lite givende, og ingen betaler deg for å gjøre dem. Derfor bestemte mennene tidligere at kvinner skulle gjøre denne kjedelige dritten, sånn at de selv slapp. 

Jeg har alltid tjent mer enn mine partnere. Eksmann nummer en var ufør grunnet ryggproblemer, men var høyst oppegående og drev med mange hobbyer. Likevel var det forventet at jeg skulle gjøre alt i huset etter å ha vært på universitetet og jobben hele dagen. 

Eksmann nummer to hadde behagelig arbeid som resepsjonist på bilverksted. Likevel var det forventet at jeg gjorde alt. Jeg er jo kvinne. 

Heldigvis er samboer jeg har nå likestilt (ikke norsk), han ser hva som må gjøres, planlegger og gjør ting uten å bli spurt eller mast på først. Han har middagen klar hvis jeg har vært på jobbreise, han lager ofte mat, vasker osv.  Og jeg varter ham selvfølgelig opp når jeg har anledning til det. Veldig deilig. 

Anonymkode: ed20d...a31

Hilsen ei med to exer bak seg... nr 3 er allerede i fella...

Anonymkode: 5f854...329

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Prøver å uttrykke meg klarere, og spør: Dere som er veldig opptatte av å ha det så likt at hver krone og hver arbeidstime skal fordeles "rettferdig" - har dere et godt og raust forhold med lite krangling og gnaging? Eller er fordelingen så viktig for dere at dere gjerne tar tøffe krangler etc? Hva gjør i såfall dette med forholdet? Er det en prinsippsak for deg å få partneren til å bli som du vil, eller bør det være greit at man er forskjellig? 

Anonymkode: 537c5...2ff

Kan du ikke sette deg litt inn i hva likestilling faktisk er først? Det har ikke noe med dette å gjøre. Det er rett og slett flaut at du tror at likestilling handler om at man skal være like på absolutt alt. 

Likestilling dreier seg om likeverd, like muligheter og like rettigheter. 

Anonymkode: 697ca...4fc

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er lønn relevant, med mindre du jobber i en lavere stillingsprosent? Jeg og mannen har samme jobb i 100%, men jeg tjener mer fordi jeg har høyere utdanning. Det kunne ikke falt meg inn å forvente at han gjør mer husarbeid fordi jeg tjener mest?!

Her lager begge mat, begge måker snø, begge gjør hagearbeid, begge maler hus, begge klipper plen, begge kjører bilen til verkstedet for dekkskifte, begge henter og leverer i barnehagen og begge legger og står opp med barna. Når det gjelder husarbeid er vi avhengig av at han har sine faste oppgaver og jeg gjør "alt annet" siden han er som menn flest og ikke ser alt som må gjøres i huset, men totalen er ca. lik. 

Anonymkode: cd010...854

Fordi det er forskjell på å jobbe i full stilling som overlege og bibliotekar...

Jeg tjener 4 ganger mer enn samboeren min, og vi hadde fint greid oss uten den inntekten (men ikke uten min!!!). 

MEN, jobben min er mye mer krevende. Jeg er "på" 24/7. Har egentlig aldri skikkelig fri, og jeg blir sliten av det, naturligvis. Da forventer jeg at samboer bidrar mer på hjemmebane, når jeg sikrer økonomien. 

Anonymkode: 5f659...e5f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det er forskjell på å jobbe i full stilling som overlege og bibliotekar...

Jeg tjener 4 ganger mer enn samboeren min, og vi hadde fint greid oss uten den inntekten (men ikke uten min!!!). 

MEN, jobben min er mye mer krevende. Jeg er "på" 24/7. Har egentlig aldri skikkelig fri, og jeg blir sliten av det, naturligvis. Da forventer jeg at samboer bidrar mer på hjemmebane, når jeg sikrer økonomien. 

Anonymkode: 5f659...e5f

Problemet er at når det er kvinnen som tjener mer og har mer krevende jobb, forventer ofte mannen at hun likevel skal gjøre det meste i huset. 

Anonymkode: ed20d...a31

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Om du har enebolig, stor hage osv, så tar det faktisk litt tid. Er som regel ting som skal snekres, males osv i løpet av sommeren. Det går mange timer til sånt. Pluss tungt hagearbeid. Nå nevnte jeg også at min mann har jobb med en del reising. Syns faktisk at det er rettferdig at han får slappe av litt på kveldstid når han er hjemme. Han bidrar som sagt mye mer enn jeg gjør økonomisk. 

Anonymkode: 537c5...2ff

Forskjellen er vel at med de typiske "manneoppgavene" så sitter man igjen med resultater som kan nytes i lengre tid fremover. Mens med vanlig husarbeid så forsvinner resultatet i verste fall etter få minutter (gris og søl). Og de må gjøres mye oftere, om igjen og om igjen. 

Tungt hagearbeid (og de andre oppgavene) er mye mer underholdende enn husarbeid. Med mindre han må gjøre samme oppgave hver dag hele året. Skjønner ikke at det kan sammenlignes en gang. Det er mangel på variasjon som gjør "kvinneoppgavene" til tortur.

Anonymkode: 28c80...d75

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg vokste opp i et litt uvanlig hjem på 70-tallet. Begge foreldre i full jobb, og begge med full innsats på hjemmebane. Jeg har valgt å praktisere dette med husarbeid på en litt annen måte. I mitt tilfelle, ville det blitt mye krangling om jeg skulle krevd at han lagde middag annenhver dag, vasket annenhver vadkemaskin osv. Vi har det fredelig og godt med å fordele på vår måte. Mange her fikk heller ikke med seg at min mann reiser mye i forbindelse med jobb. Jeg er derfor logisk nok ikke hjelpesløs og dum, slik en her skriver. Vi har to voksne barn som begge har blitt både "handy" og god på matlaging. Han eksperimenterer gjerne på kjøkkenet,  og hun går gjerne løs på fysisk krevende oppgaver

. Tenker faktisk at det er godt for barn å vokse opp uten evig krangel mellom foreldre om oppgaver, og frihet til å få prøve seg på litt forskjellig. 

Anonymkode: 537c5...2ff

Så da har du kanskje ikke valgt det helt selv, du har gitt opp likestilling i hjemmet, for å bevare freden...? 

Anonymkode: 85659...a34

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det er forskjell på å jobbe i full stilling som overlege og bibliotekar...

Jeg tjener 4 ganger mer enn samboeren min, og vi hadde fint greid oss uten den inntekten (men ikke uten min!!!). 

MEN, jobben min er mye mer krevende. Jeg er "på" 24/7. Har egentlig aldri skikkelig fri, og jeg blir sliten av det, naturligvis. Da forventer jeg at samboer bidrar mer på hjemmebane, når jeg sikrer økonomien. 

Anonymkode: 5f659...e5f

Da er det vel fortsatt ikke lønnen som er forskjellen, men heller forskjell i hvor krevende yrkene er. Det er noe annet. Det er virkelig ikke nødvendigvis sånn at lønnen speiler hvor sliten man blir av jobben. 

Anonymkode: cd010...854

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er det vel fortsatt ikke lønnen som er forskjellen, men heller forskjell i hvor krevende yrkene er. Det er noe annet. Det er virkelig ikke nødvendigvis sånn at lønnen speiler hvor sliten man blir av jobben. 

Anonymkode: cd010...854

Nettopp. Svært mange fysisk krevende jobber er lavtlønnsyrker. 

Anonymkode: ed20d...a31

[AnonymBruker]

Likestilling er et dumt begrep. Likeverd er bedre. Som par utfyller man hverandre og er et lag. Man fordeler oppgavene seg imellom, etter hva man er god på og har lyst til. I andre hjem kan rollene være motsatt enn det dere har valgt. Alle oppgavene er like viktige.

Anonymkode: 669b5...98c

[Susan Sto Helit]

 

På ‎28‎.‎01‎.‎2020 den 13.13, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg vokste opp i et litt uvanlig hjem på 70-tallet. Begge foreldre i full jobb, og begge med full innsats på hjemmebane. Jeg har valgt å praktisere dette med husarbeid på en litt annen måte. I mitt tilfelle, ville det blitt mye krangling om jeg skulle krevd at han lagde middag annenhver dag, vasket annenhver vadkemaskin osv. Vi har det fredelig og godt med å fordele på vår måte. Mange her fikk heller ikke med seg at min mann reiser mye i forbindelse med jobb. Jeg er derfor logisk nok ikke hjelpesløs og dum, slik en her skriver. Vi har to voksne barn som begge har blitt både "handy" og god på matlaging. Han eksperimenterer gjerne på kjøkkenet,  og hun går gjerne løs på fysisk krevende oppgaver

. Tenker faktisk at det er godt for barn å vokse opp uten evig krangel mellom foreldre om oppgaver, og frihet til å få prøve seg på litt forskjellig. 

Anonymkode: 537c5...2ff

Jeg forstår ikke helt poenget du forsøker å få frem i dette svaret ditt.

Jeg har egentlig tenkt at dere må ha et ganske likestilt hjem, ettersom dere har valgt en fordeling begge er fornøyde med. At du i tillegg fremhever her at barna får prøve seg og velge oppgaver etter interesser og ikke kjønn, er jo en bra ting.

Det jeg stusser mest på, er at selv uttrykker at du ikke opplever dere som likestilte hjemme hos dere. Fordi han er mye borte i jobb, mens du gjør mest hjemme. Hvorfor ikke det? Er ikke dette et valg du egentlig har fått være med og ta? Skulle du egentlig ønsket at ting var annerledes?

Du uttrykker også at du har valgt dette for å beholde husfreden, og unngå krangling.
Det jeg må spørre meg da, er, har du egentlig valgt dette fordi det er slik du/dere ønsker å fordele ting? Eller har du "valgt" å gjøre som han ønsker, for da blir det ikke krangling?
(Jeg tror at mer eller mindre alle par krangler/diskuterer, og spesielt om fordeling av oppgaver. Jeg tror de færreste klarer å fordele slik at ingen føler at de gjør mest på ett eller annet tidspunkt. Men hos relativt likestilte par, der det er enighet om hovedlinjene i fordelingen, kommer gjerne til en forståelse der de også anerkjenner det den andre bidrar med. Og så blir de enige om hvordan de justerer og gjør ting videre.)

Denne evige krangelen om oppgaver du beskriver, har jeg kun opplevd å høre om fra par der den ene gjør veldig mye mer enn den andre. (Og ikke får tilstrekkelig anerkjennelse for det som blir gjort.) Par der den ene overvurderer sitt eget bidrag til fellesskapet, og undervurderer den andres.

På ‎28‎.‎01‎.‎2020 den 13.34, AnonymBruker skrev:

TS her. Prøver å uttrykke meg klarere, og spør: Dere som er veldig opptatte av å ha det så likt at hver krone og hver arbeidstime skal fordeles "rettferdig" - har dere et godt og raust forhold med lite krangling og gnaging? Eller er fordelingen så viktig for dere at dere gjerne tar tøffe krangler etc? Hva gjør i såfall dette med forholdet? Er det en prinsippsak for deg å få partneren til å bli som du vil, eller bør det være greit at man er forskjellig? 

Anonymkode: 537c5...2ff

Det mange av oss ikke forstår, er hvorfor du mener det du beskriver her er et likestilt hjem?

I mine ører er dette et hjem der den ene parten krever at ALT skal deles likt. (Altså helt uavhengig av hva den enkelte selv ønsker.)
Ja, det betyr at alt er helt likt, og begge bidrar like mye, og det er lett å etterprøve om alt er likt. Men å dele alt likt er ikke det samme som å dele rettferdig. Det er heller ikke det samme som likestilt.
Likestilt er der begge får være med på fordelingen, og påvirke hva de selv skal ta. (Det ligger en valgfrihet i likestilling, som det nesten virker som du ignorerer.)

Dette såkalt "likestilte" hjemmet ditt, høres for meg mer ut som slik søsken fordeler ting for at det ikke skal være "urettferdig". Der godteri og brus må fordeles med vekt og millimetermål.

[AnonymBruker]

Hvis jeg skal gjette så er ikke TS så fornøyd med arbeidsdelingen som hun later som. Jeg ser det igjen og igjen hos kvinner som bor med veldig «tradisjonell» arbeidsdeling som det heter. Det det egentlig betyr er at hun gjør svært mye mer enn han, og gjerne av det typisk usynlige arbeidet som folk bare legger merke til dersom det ikke er gjort. 
 

Disse damene er overbevist om at dette er måten å oppnå et godt forhold på, og tenker at det å ha andre krav og forventninger er ensbetydende med å være en sur kjeftesmelle. Derfor fisker TS etter om såkalt likestilte par krangler om husarbeid og er ulykkelige. Og hvis damene bare kunne gjøre alt, ville det ikke være noe å krangle om?? Eller?? 
 

Men så fornøyd er du vel ikke likevel da? Siden du laget denne tråden? 😄 

Anonymkode: b7ee6...9f3

[AnonymBruker]

På 28.1.2020 den 9.27, AnonymBruker skrev:

TS her. Om du har enebolig, stor hage osv, så tar det faktisk litt tid. Er som regel ting som skal snekres, males osv i løpet av sommeren. Det går mange timer til sånt. Pluss tungt hagearbeid. Nå nevnte jeg også at min mann har jobb med en del reising. Syns faktisk at det er rettferdig at han får slappe av litt på kveldstid når han er hjemme. Han bidrar som sagt mye mer enn jeg gjør økonomisk. 

Anonymkode: 537c5...2ff

Jeg har vært alene med barna i 15 år. 10 av dem med gammel enebolig med stor hage. Jeg har gjort alt selv. Hvis noen tilbød meg å slippe enten de klassiske manneoppgavene eller de klassiske kvinneoppgavene, hadde jeg valgt å slippe kvinneoppgavene uten å nøle et sekund. Det er ingen tvil hos meg om hva som tar mest tid.

Anonymkode: 4d007...146

[AnonymBruker]

On 1/28/2020 at 4:52 PM, AnonymBruker said:

Hvorfor trives du med å ha et tungt liv? Du lever bare en gang. Er du redd for å stille krav?

Anonymkode: ed20d...a31

Har ikke et tungt liv, men tar mest i hjemmet. Det har bare falt oss naturlig slik. Han bidrar jo, men ikke på nær like mye. Vi er heller ikke likestilt når det kommer til barna, det er jeg som tar nattevåk og er hjemme frem til barnehagestart, følger opp dem ellers og er mest hjemme. Jeg har vel vært ute på kvelden én gang de siste årene, og da dro vi sammen på fest (jeg var gravid, så var bare med for det sosiale) .

Det er ikke til å stikke under en stol at den tyngste byrden ligger på mine skuldre, samme hvor "likestilte" vi måtte bli i forhold til rettigheter. Men! Jeg hadde aldri i livet gjort det om det ikke føltes greit. 

Anonymkode: 5c22b...e15

[Lou Salome]

Hvorfor tror de de som ikke har en så tradisjonell kjønnsarbeidsfordeling hjemme krangler mye om det? Jeg tror det er motsatt, at de som har en tradisjonell fordeling, og der en part ikke er så fornøyd med det (føler seg ikke likestilt), det er da de som krangler? Og teller timer og sammenligner "han gjør tyngre vedlikehhold x antall dager, jeg lager mat og slikt mens han hviler på sofaen hver dag, han går ut med venner, men jeg må være hjemme og legge barn". Og enten teller man og er fornøyd med regnestykket, fordi det er selvvalgt, eller man kanskje krangler og ønsker en annen fordeling.  Jeg har liksom til gode å oppleve at noen der man deler på alt, krangler om denne delingen? Da ville de jo ikke kommet inn de de utradisjonelle rollene i utgangspunktet? 

Du blander likestilling og kjønnsrollemønstre. Jeg opplever at de som har mest tradisjonelle kjønnsdelte arbeidsoppgaver, er de som har behov for å telle og sammenligne (og drar inn økonomi), for det er der det er vanskeligst å sammenligne. Og noen har nettopp delt på den måten (som du), og trives med det, noen mistrives og krangler mye fordi de ønsker endring, og noen deler mer likt på alle oppgaver (og er de som krangler minst). 

Jeg kjenner ingen som deler 50/50 på matlaging for eksempel, der den ene parten verken kan, vil eller liker å lage mat, og familien ikke får spiselig mat halve tiden. Da deler man jo på en måte som fungerer for de to. Jeg kjenner mange som deler på husvask og kjedelige vedlikeholdsoppgaver og snømåking, fordi ingen av dem liker det og begge KAN og det må bli gjort. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg skal gjette så er ikke TS så fornøyd med arbeidsdelingen som hun later som. Jeg ser det igjen og igjen hos kvinner som bor med veldig «tradisjonell» arbeidsdeling som det heter. Det det egentlig betyr er at hun gjør svært mye mer enn han, og gjerne av det typisk usynlige arbeidet som folk bare legger merke til dersom det ikke er gjort. 
 

Disse damene er overbevist om at dette er måten å oppnå et godt forhold på, og tenker at det å ha andre krav og forventninger er ensbetydende med å være en sur kjeftesmelle. Derfor fisker TS etter om såkalt likestilte par krangler om husarbeid og er ulykkelige. Og hvis damene bare kunne gjøre alt, ville det ikke være noe å krangle om?? Eller?? 
 

Men så fornøyd er du vel ikke likevel da? Siden du laget denne tråden? 😄 

Anonymkode: b7ee6...9f3

TS her. Jeg var også en som kranglet om husarbeid de første årene, så da var jeg misfornøyd, ja 🙂. Men nå, etter over 20 års samboerskap, så har jeg blitt eldre og klokere. For oss fungerer det faktisk best med den fordelingen vi har, altså litt gammeldags fordeling av oppgaver. Stemningen blir så mye bedre av det, og hverdagen mye koseligere. Barna er voksne og ute av redet, så det er jo mindre jobb som skal gjøres. Og ingen av oss er hjelpeløse uten den andre, sånn som ei prøvde å si her. Jeg er jo alene hjemme når han er på jobbreise, f.eks. Og han er ofte den som lager mat i høytider og hvis vi har gjester. Selv om jeg lager mat de andre 50 ukene i året 🙂. Så spørsmålet mitt kom fordi jeg lurer på om endel par ødelegger forholdet sitt pga at man skal fordele alt vedr oppgaver og penger nøyaktig 50/50. Kanskje man burde slappe litt av på det? Håper det var oppklarende svar 🙂

Anonymkode: 537c5...2ff

[Maleficenta]

På 28.1.2020 den 9.02, AnonymBruker skrev:

Hvor opptatte er dere av likestilling? Har fått med meg at mange her er opptatt av økonomisk likestilling, men sånn ellers? 

Her er det temmelig tradisjonelt. Jeg (dame) gjør det aller meste av husarbeid/matlaging/skape hygge og kos. Han tar seg av tunge oppgaver i hage, vedlikehold av hus/garasje, biler osv. 

Han tjener tre ganger så mye som meg, og har endel reising i jobben. Han finnes ikke gjerrig eller opptatt av "mitt og ditt". Vi eier huset 50/50, selv om han betaler mest. Siden han bidrar mest økonomisk, ser jeg det som naturlig at mitt bidrag er å skape en hyggelig atmosfære hjemme, med alt det innebærer. 

Så her er det altså ikke likestilling i ordets rette forstand. Jeg er glad for å slippe og klatre i stiger, skifte dekk på biler osv. Og for oss har denne ordningen fungert i veldig mange år. 

Hvordan er det hos dere? Full likestilling på oppgaver og økonomi, eller en løsning der man bidrar med det man er best på? 

Anonymkode: 537c5...2ff

Jeg er opptatt av likestilling. Ikke i den form at begge skal gjøre akkurat det samme, men er opptatt av at begge skal bidra. Er f. Eks ikke greit at mannen slenger seg på soffan hver dag etter jobb hver dag, mens kona løper rundt og gjør alt. F. Eks