Er det greit med fysisk avstraffelse?

[aline]

 

Hva gjør du hvis duy ahr en mygg som piper i øret? Venter på at den biter eller klasker til, det er en naturlig reaksjon på en irritasjon og også dette er det viktig at barn lærer. Ikke alle folk i verden er like tålmodige som mamma!

så du mener at dersom noe irriterer deg, så er det rett å lære barn at det da er greit å slå?

det er ingen som klasker meg på hånda når jeg gjør noe galt, jeg dasker heller ikke noen på munnen om de sier noe stygt....

hvorfor er det ok å slå/daske unger i tilfeller der det ikke hadde vært ok å slå voksne?

når der det rett å slutte å bruke fysisk avstraffelse, dersom man ikke raskt finner en annen måte å rette barnet på?

[aline]

Og som en annen her skrev, når eldstemann prøvde seg på stikkontaktene, så knipset vi.

den forrige som skrev det, skrev også at de ikke gjorde det med yngstemann, da det ikke hjalp noe på eldstemann som de gjorde det med.

[Gjest Porselen]

Javel, så ble jeg plutselig en løgner. Men jeg er fortsatt helt sikker på at jeg ikke har slått mine barn, det krever mye av en voksen å ty til andre midler for oppdragelse enn fysiske. Men lyst til å gi en eller annen en dask har jeg hatt.

Jeg fikk mye juling som barn, og det vil jeg ikke at mine barn skal oppleve. Og så er det en seier overfor mine foreldre å vise dem at det faktisk er andre måter å oppdra barn på!!

[:-) anna]

Man kan være ekstrem den ene veien eller den andre veien. Jeg syns der i mot det alltid finnes en middelvei.  

En knips eller en klask fører til en rask resultat der raske resultater trengs, slik som barn som prøver å gjøre noe farlig. Dette er spesielt bra å bruke på mindre barn som ennå ikke har nok forståelse for forklaringer og som er i en slik fase.  

(...)

De aller fleste mennesker som er blitt store i noe har lært seg å "pushe" seg selv og dette fordi de som små har lært at handligner har konsekvenser.  

(...)

Så kan man snakke om alternativer til fysisk avstraffelse, (...) det finnes enkelte situasjoner der slikt rett og slett ikke fungerer.  

(...)

Til slutt vil jeg si at jeg tror de aller fleste som sier de aldri knipser klasker eller slår, rett og slett juger.  

Jeg er veldig uenig med deg SumoBryter. Jeg synes ikke vold, uansett hvilken grad den kommer i, er noen middelvei. Og jeg synes det er forferdelig å lese at du synes det er spesielt bra å bruke på mindre barn. Å bruke fysisk avstraffelse er å gjøre et barn vondt. Å som voksen gjøre dette mot små barn er etter mitt syn barbarisk. Og jeg håper inderlig at alle voksne som med vilje gjør barn vondt, sliter med kullsvart samvittighet etterpå. Det har de faktisk all grunn til.

Vi er mange som har og har hatt små barn. Jeg har ALDRI følt behov for å knipse eller daske for at et lite barn skal lære noe. På tross av dette har jeg ikke måttet "betale for alle feil" barna mine har gjort. Jeg tror faktisk barn tilpasser seg den oppdragelsen de får. Det er ikke nødvendigvis den som roper høyest som får de stilleste barna. Heller omvendt faktisk. Eksempelets makt er stor.

Hvordan lære barn at det er galt å slå, om voksne folk skal ha lov til å slå små barn.

Det å lære at andre mennesker kan reagere med vold får de i tilfelle lære av noen jevnbyrdige. Ikke av mor og far. Mor og fars rolle skal være en helt annen.

Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri knipser, klasker eller slår barna mine.

Det betyr ikke at jeg ikke kan bli provosert ut over mine egne grenser i ekstreme tilfeller av grov ramp og grensetesting. Det skjer med alle en sjelden gang.

[Gjest Turi]

Til slutt vil jeg si at jeg tror de aller fleste som sier de aldri knipser klasker eller slår, rett og slett juger.  

Hva gjør du hvis duy ahr en mygg som piper i øret? Venter på at den biter eller klasker til, det er en naturlig reaksjon på en irritasjon og også dette er det viktig at barn lærer. Ikke alle folk i verden er like tålmodige som mamma!

Tro hva du vil, jeg slår ikke.

Datteren min er ikke en mygg, som irriterer meg, men et eget lite menneske. Å sammenligne noe slikt er helt fjernt for meg :o

Jeg prøver å lære henne en selvkontroll som er større enn den kuer utviser når de vifter fluer bort med halen.

Datteren min skal ikke lære at det er greit at verken mamma eller andre kan slå fordi hun er irriterende.

Og: NÅDE den som slår mitt barn!! :evil:

[Gjest Tuppeliten ii]

Jeg føler at her må man være enten eller. Enten tar man aldri i barna sine, eller så er man en som omtrent gir ungene daglig juling.

Jeg innrømmer at jeg har gitt barna mine et dask ved et par anledninger. Tror jeg hadde det vondere enn barna, for det var snakk om et dask, og ikke et hardt slag. Det var nok mer for å markere at nå var det mer enn nok. Jo, selvsagt kunne jeg løse det på en bedre måte, men det gjorde jeg altså ikke. Jeg har bedt om unnskyldning, og snakket med barna, og har forklart at Mamma gjorde noe hun ikke skulle ha gjort.

Og Aline: Jeg skrev at som en annen skrev, så knipset også vi førstemann. Burde ha skrevet som hun andre, at det gjorde heller ikke vi med yngstemann.

Skulle jeg ha bedre samvittighet om jeg tok barna hardt i armen, i stedet for et dask? Tror det første merkes like godt!

[kkristin]

De som bruker voldt mot barna sine er enten ulykkelige eller svært kunnskapsfattige.

[Gjest Tari i.i]

Det tror faktisk jeg også.....

Jeg har aldri gitt mine barn bank, men har vet et par anledninger gitt de et dask på baken. Og som en annen her skrev, når eldstemann prøvde seg på stikkontaktene, så knipset vi.

Er det virkelig så vanskelig å forstå at enkelte ikke knipser, klasker eller slår? Om jeg ser sønnen på vei mot en stikkontakt så løper jeg da bort og henter han..

[Far til 2]

...

Det jeg har sett er at fysisk avstrafffelse kan føre til engstelige og redde barn, til barn som utagerer på en helt annen måte for å bli kvitt ubehaget, barn som blir innesluttet, barn som gjemmer seg vekk...

Dette er en beskrivelse jeg støtter og som sier det meste. Og når slike ting skjer sier det seg selv at det ikke er riktig måte å oppdra barn på.

Jeg mener det er galt å knipse en hund eller katt også. Hvorfor skal jeg da gjøre det med min lille datter eller sønn ?

[Gjest Gjesten]

Dette er en beskrivelse jeg støtter og som sier det meste. Og når slike ting skjer sier det seg selv at det ikke er riktig måte å oppdra barn på.

Jeg mener det er galt å knipse en hund eller katt også. Hvorfor skal jeg da gjøre det med min lille datter eller sønn ?

Dette tror jeg på også. Jeg lurer jeg, dere som sier at et er greit å knipse og klaske til barna deres, ser dere ikke hva som skjer i øynene på et barn da?? Jeg skulle en gang kaste en plastball til sønnen min og traff han rett på den lille hånden så han fikk vondt. Han skvatt tydeligvis og så på meg med vantro som om han ikke kunne skjønne at mamma kunne gjøre noe som ville gjøre vondt. Det var kjempevondt og jeg fikk dårlig samvittighet selv om det var et uhell. Jeg ville aldri ha gjort noe sånt med vilje. Som forelder skal man være en person barnet skal kunne stole på, og det kan ikke barnet om det stadig får fysiske irettesettelser.

[Gjest Blues]

Jeg har aldri blitt knipset, dasket eller slått, og den tradisjonen fører jeg med glede videre.

[Gjest Madam Felle]

Når barnet ditt når trass-/klåfinger-stadier gjennom barndommen...er det greit med fysisk avstraffelse da.?

Eksempler er :

-knipsing/smekking av fingrene når barnet ikke vil høre etter og krabber til seg sakker på bordet o.l

- knipsing på munnen om barnet snakker stygt..

-klaps på baken..

Hva synes dere.

Jeg vet hva jeg synes, men lurer på hva andre mener!

La Guapa :-)

Er det greit at sjefen din gjør det på deg, om du ikke gjør jobben din skikkelig? Det bør vel være svar godt nok fra meg

[Gjest Gjesten]

Er det greit at sjefen din gjør det på deg, om du ikke gjør jobben din skikkelig? Det bør vel være svar godt nok fra meg

Dette er et godt poeng, er det greit å gjøre mot barn som man aldri ville ha funnet på å gjøre mot en voksen??

Om jeg var på vei bort til noe potensielt farlig...la oss si at jeg holdt på å ta på en plate som sto på uten å tenke over det..Er det da greit at mannen min kommer bort og klasker meg på hånden? Og, når jeg kanskje skriker opp og sier din dust så er det greit at han knipser meg på munnen? Det er jo IKKE det, og det burde ikke være greit å gjøre det mot barn heller.

[Sommerfugl]

Jeg vil aldri finne på å bruke fysisk makt mot et barn!

[Soul]

Jeg fikk ris og ørefik da jeg var liten og det var utrolig ydmykende. Jeg er helt i mot fysisk avstraffelse. (Husker at for min egne del skapte det bare mer sinne og redsel, i hvert fall).

[Gjest Anonymous]

Er det virkelig så vanskelig å forstå at enkelte ikke knipser, klasker eller slår? Om jeg ser sønnen på vei mot en stikkontakt så løper jeg da bort og henter han..

Dette er en typisk tråd da alle er perfekte. Er det kun meg som har knipset barnet mitt et par ganger på hendene? Og bare for å presisere, så har jeg ikke brukt barndommen til mine barn med å knipse eller daske i øst og vest. Jeg har aldri gitt de bank, aldri slått...

Er det bare meg som har gitt et dask (for meg så er det et puff på baken som ikke setter røde merker, ikke gjør vondt, men er ment for å vise at nå er det nok) Er det bare meg som har gjort noe jeg angrer på? Er det kun meg som tør å innrømme mine synder?

Jeg syns slett ikke jeg har utøvd vold mot mine barn, og jeg vet at jeg ikke burde engang ha dasket/knipset... Men samtlige her sier at de ALDRI har gjort noe som helst mot barna sine...

[Varja]

Nei, synes ikke det er greit under noen omstendighet å fysisk avstraffe barn! Jeg kunne heller aldri i havet drømme om å hverken slå eller knipse datteren min! Hun er jo det skjønneste vesen på jord og jeg aner ikke hva godt jeg skal gjøre for henne. Et par ganger har hun kommet hjem med blåmerker eller kloremerker fra barnhagen fordi andre barn har slått henne. Det er helt grusomt å oppleve!

Dessuten forstår jeg ikke hvordan man skal klare å lære barna sine at de ikke skal slå andre hvis man slår dem selv. At man ikke slår eller klorer andre må være en grunnleggende regel som alle barn bør lære seg fortest mulig.

[Gjest Turi]

Tuppeliten:

Min vesle jente er bare 18 måneder, og jeg har aldri slått henne, aldri knipset, dasket, fiket eller klappet. Men hun er jo ikke så stor enda, da. Og at man får LYST skjønner jeg. Men at du gjør det til noe "opphøyet" å "tørre å innrømme" noe du forutsetter at alle har gjort, syns jeg er uhørt. At du har dårlig samvittighet for å ha krysset en grense er greit. Det er ikke dermed sagt at alle har krysset den, men ikke vil innrømme den.

Vi har aldri avstaffet guttungen på 9 år fysisk heller. Aldri. Og det er ikke en løgn. Det er en grense det ikke er lov/ønsket å krysse. Uansett hvor lyst man får. Og ja - vi har ropt til ham, satt ham på rommet, tatt fra ham privilegier. Vært så sinte at vi har hatt lyst til å grine, skrike, sparke og slå.

[aline]

Jeg syns slett ikke jeg har utøvd vold mot mine barn, og jeg vet at jeg ikke burde engang ha dasket/knipset... Men samtlige her sier at de ALDRI har gjort noe som helst mot barna sine...

det er helt sikkert flere en deg som har knipset/klasket/dasket barnet sitt ved en eller noen anledninger, men å påstå at det gjelder alle og at de som har svart her dermed juger er ganske stygt!

Det kan vel hende at de som HAR "syndet" (som du kaller det selv) ikke har skrevet her?

Kanskje det er typisk at de som faktisk er såpass imot at de ikke har gjort det, er de som har svart?

eller tror du ikke det finnes ett menneske i verden som aldri har knipset/klasket/dasket barna sine?

[Gjest Violetta]

Den som slår har tapt.

Og da mener jeg ikke at man har en kamp med barnet, men med seg selv og sine evner til å kommunisere.