Hva faen feiler det meg?

[Gjest Warrior]

Sorry at jeg maser, men jeg er desperat. Jeg vil ha livet mitt tilbake. Finnes det ikke håp?

Hvorfor måtte jeg få så sterk angst etter tidligere hendelser? En gang i 2017, i 2018 og i 2019 skjedde noe som forandret meg. Fikk sterk angst etterpå. Sterkere for hver gang og nå i 2020 er angsten sterkere enn noen gang. Har ikke sovet skikkelig på flere døgn. Får sove litt. Tror jeg kommer til å døgne snart. Jeg får ikke fred. Står oppreist på gulvet i stedet for å ligge i senga, går rundt og tankene går amok. Jeg er sikker på hendelsene vil skje igjen. Jeg bare vet det. Hjernen min sier det. Fæle ting skjer meg. Det er vel derfor jeg er til. Angsten og tankene er der uansett hva jeg gjør. Spiser, er med venner, trener, hører musikk, går på do osv.. Uansett hva. Det går ikke bort. Jeg kommer til å klikke av dette her. 

Hvorfor hjelper det ikke å gå til psykolog? Hvorfor klarer jeg ikke skjerpe meg? Hvorfor reagerer jeg med sinne, knuser og ødelegger? Hvorfor skremmer jeg de rundt meg så de også har det tøft? Til og med barn blir skremt. Det er vondt å høre de sier «hvorfor er (navnet mitt) sint?» Føler meg som et jævla monster. Jeg var ikke sånn før😓Sint var jeg når jeg først ble sin, men nå er jeg det hele tiden. Sint eller trist. Ingenting hjelper. Det blir det verre og verre. Hvorfor? Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Hvorfor blir jeg ikke bedre! Og glemmer det som har skjedd. 

[AnonymBruker]

Du må jo ta tak i dette selv og oppsøke hjelp. Den eneste som kan hjelpe deg, er deg.

Anonymkode: 40fca...122

[AnonymBruker]

Hva slags terapi har du fått? Jeg vil anbefale ISTDP, det er tøft men effektivt.

Anonymkode: 0393c...08e

[Gjest Warrior]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du må jo ta tak i dette selv og oppsøke hjelp. Den eneste som kan hjelpe deg, er deg.

Anonymkode: 40fca...122

Jeg vet. Oppsøker hjelp også, men jeg blir ikke bedre. Jeg klarer ikke hjelpe meg selv. Så aner ikke hva som feiler meg som ikke klarer det. Eneste jeg klarer er å eksplodere og la det gå utover andre. Altså et monster.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Warrior skrev:

Jeg vet. Oppsøker hjelp også, men jeg blir ikke bedre. Jeg klarer ikke hjelpe meg selv. Så aner ikke hva som feiler meg som ikke klarer det. Eneste jeg klarer er å eksplodere og la det gå utover andre. Altså et monster.

Det må da finnes noe på resept for dette? Eller kort fortalt: det finnes noe på resept for dette. Og det hjelper, tro meg. 

Anonymkode: 4c930...9f9

[Hjertefisk]

Det høres ut som om du ikke har klart å prosessere det som har skjedd? Jeg vet ikke hva du har opplevd men PTSD er heftige saker som kan sitte lenge i. Du må ikke føle at det er noe galt med deg, det er helt normalt å ha det vanskelig etter traumatiske opplevelser! Senk skuldrene, ikke vær så hard mot deg selv og vær tålmodig. Du er bare et menneske <3 

Tror også det kan være sundt å gjøre ting som gjør at du "kommer deg ut" av ditt eget hode av og til. Det kan fort bli en vond sirkel av negative tanker, angst, isolasjon. Hva er det du liker å gjøre, som kan distrahere deg? For min del er hard trening effektivt, samt maling. Kunst. Få ut kaoset på en måte. "Manifestere" det i noe annet. Enn for deg?

Og til slutt: tro aldri at du er alene. Vi er mange som har gått igjennom harde tider her i livet. Det er ikke lett når det herjer på som værst, men tro meg: det kommer til å bli bedre. Du får det til. ❤

[_popcorn_]

Ryddet for brukerangrep, brukerdebatt og svar til dette. 

_popcorn_, mod

[AnonymBruker]

2 timer siden, Warrior skrev:

Jeg vet. Oppsøker hjelp også, men jeg blir ikke bedre. Jeg klarer ikke hjelpe meg selv. Så aner ikke hva som feiler meg som ikke klarer det. Eneste jeg klarer er å eksplodere og la det gå utover andre. Altså et monster.

Lykkepiller hjelper mot sinne også. Da blir du flatere og snillere også mot andre. 

Anonymkode: 1bda4...278

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lykkepiller hjelper mot sinne også. Da blir du flatere og snillere også mot andre. 

Anonymkode: 1bda4...278

Vær vennlig og ikke bruk det ordet. En blir ikke lykkelig av å bruke antidepressiva.

Anonymkode: 40fca...122

[Tibbie]

Jeg er ikke helsepersonell, men for meg høres det ut som om du trenger å komme deg bort en stund for å få alt ut av hodet. Senke skuldrene, logg av SoMe, få nye inntrykk og ikke bry deg så mye om hva andre måtte mene om deg. For meg høres det ut som om at du er i ferd med å gå på veggen.

Hva er det som trigger deg? Nøyaktig hva er det du tenker på om nettene? Og hva har skjedd tidligere?

[Gjest Warrior]

Den minste lille ting som trigger meg. Spesielt stress. Vil ikke si hvilken hendelse men noe jeg ikke klarer å glemme. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Lykkepiller hjelper mot sinne også. Da blir du flatere og snillere også mot andre. 

Anonymkode: 1bda4...278

Flatere?

[AnonymBruker]

Er det deg som har lagt ut innlegg tidligere om sinne osv? 

Voksent menneske som bor hjemme hos foreldre?

Du må få deg ett eget liv og en hverdag med sunne rutiner, det eneste som kan hjelpe deg er DEG SELV. 

INGEN andre har ansvar for dette og dine problemer.

Siden du ikke vil si noe om "årsaken" til problemene blir det vanskelig for oss å hjelpe, da må du ta tak selv og få hjelp.

Fortid er fortid! Har selv hatt ptsd etter vold og psykisk mishandling over mange år i ett fucka forhold, jeg flyttet og ble alene med barna. Jeg har bearbeidet og kommet meg ut av "hullet" der jeg var ett offer og det var synd på meg, bygde opp hverdagen og ga faen i alt det vonde til slutt, det tok noen år men jaggu klarte jeg det og har det bra nå!

Jeg hadde ikke noe valg annet enn å holde meg oppe med unger og hverdag, jobb og utgifter som alt skulle balanseres. Jeg brukte kvelder og fritid på å lære meg å slappe av, ga litt mer f i alt som var "forventet"(sosialt, fest, ditt og datt) en periode og la meg på sofaen med en bok eller Netflix. 

I dag kan jeg glatt slappe av hjemme alene, liker meg selv og bestemmer absolutt alt som voksen i egen bolig.

Sett deg ett oppnåelig mål og jobb mot det, små steg i realistisk retning. Slutt å snakk deg selv ned, slutt å skyld på andre, slutt å være ett offer, begynn i morgen med alt positivt og gjør noe du liker som er bra i lengden for deg selv. 

Deg og ditt, det skal du ta ansvar for selv.

Å ha det vanskelig betyr ikke at du ikke kan ha det bra!

Anonymkode: 6cae0...a23

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er det deg som har lagt ut innlegg tidligere om sinne osv? 

Voksent menneske som bor hjemme hos foreldre?

Du må få deg ett eget liv og en hverdag med sunne rutiner, det eneste som kan hjelpe deg er DEG SELV. 

INGEN andre har ansvar for dette og dine problemer.

Siden du ikke vil si noe om "årsaken" til problemene blir det vanskelig for oss å hjelpe, da må du ta tak selv og få hjelp.

Fortid er fortid! Har selv hatt ptsd etter vold og psykisk mishandling over mange år i ett fucka forhold, jeg flyttet og ble alene med barna. Jeg har bearbeidet og kommet meg ut av "hullet" der jeg var ett offer og det var synd på meg, bygde opp hverdagen og ga faen i alt det vonde til slutt, det tok noen år men jaggu klarte jeg det og har det bra nå!

Jeg hadde ikke noe valg annet enn å holde meg oppe med unger og hverdag, jobb og utgifter som alt skulle balanseres. Jeg brukte kvelder og fritid på å lære meg å slappe av, ga litt mer f i alt som var "forventet"(sosialt, fest, ditt og datt) en periode og la meg på sofaen med en bok eller Netflix. 

I dag kan jeg glatt slappe av hjemme alene, liker meg selv og bestemmer absolutt alt som voksen i egen bolig.

Sett deg ett oppnåelig mål og jobb mot det, små steg i realistisk retning. Slutt å snakk deg selv ned, slutt å skyld på andre, slutt å være ett offer, begynn i morgen med alt positivt og gjør noe du liker som er bra i lengden for deg selv. 

Deg og ditt, det skal du ta ansvar for selv.

Å ha det vanskelig betyr ikke at du ikke kan ha det bra!

Anonymkode: 6cae0...a23

Å du fikk ikke hjelp ifra noen? Ingen hjelp i helsevesenet? Dps?

Anonymkode: df1e7...86f

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å du fikk ikke hjelp ifra noen? Ingen hjelp i helsevesenet? Dps?

Anonymkode: df1e7...86f

Nei, turte ikke si til noen pga jeg var  redd ungene kunne bli tatt fra meg (jeg var helt psykisk nedbrutt og redd).. mange triste ensomme netter med tårer og søvnløshet.. 

Tror hverdagen med å sette ungene foran meg selv og mine problemer pluss jobben min reddet livet mitt. Jeg kunne ikke svikte ungene osv, måtte faktisk åpne øynene mine og se at jeg ikke kunne drasse på all bagasjen, måtte parkere den i ett mørkt hjørne på dagtid og heller kjenne på den når jeg var alene..

Følelser og tanker er ikke fysisk farlige, de dreper deg ikke! Det er det fysiske handlinger som gjør..

 

 

Anonymkode: 6cae0...a23

[RaraAvis78]

Du er ikke sint. Du er redd. Bytt psykolog, og fortsett evt med det til du finner en som du "klikker" med. Det er hjelp å få ❤

[Gjest Warrior]

17 timer siden, RaraAvis78 skrev:

Du er ikke sint. Du er redd. Bytt psykolog, og fortsett evt med det til du finner en som du "klikker" med. Det er hjelp å få ❤

Men hvorfor må man bli så sint av redsel😓Kan bytte psykolog men det er så lenge å vente. Skjønner de har mange som trenger hjelp så er ikke så enkelt å få time fort nok. 

[AnonymBruker]

Det aller viktigste å huske i behandling er at psykologer er et verktøy, men man må gjøre all jobben selv. Da må du være klar for å bli verre en periode før det hjelper også fordi du må møte alle de vanskelige og vonde følelsene. Dessverre kan ingen gjøre jobben for deg, men du fortjener å se en psykolog du har kjemi med og jeg anbefaler å bytte til du finner en fordi ventetiden er verdt det. Men, du må være klar til å ta tak og ta 100% ansvar for eget liv og handlingsmønstre. 

Anonymkode: 6e10d...52a

[AnonymBruker]

På 21.1.2020 den 17.11, Warrior skrev:

Sorry at jeg maser, men jeg er desperat. Jeg vil ha livet mitt tilbake. Finnes det ikke håp?

Hvorfor måtte jeg få så sterk angst etter tidligere hendelser? En gang i 2017, i 2018 og i 2019 skjedde noe som forandret meg. Fikk sterk angst etterpå. Sterkere for hver gang og nå i 2020 er angsten sterkere enn noen gang. Har ikke sovet skikkelig på flere døgn. Får sove litt. Tror jeg kommer til å døgne snart. Jeg får ikke fred. Står oppreist på gulvet i stedet for å ligge i senga, går rundt og tankene går amok. Jeg er sikker på hendelsene vil skje igjen. Jeg bare vet det. Hjernen min sier det. Fæle ting skjer meg. Det er vel derfor jeg er til. Angsten og tankene er der uansett hva jeg gjør. Spiser, er med venner, trener, hører musikk, går på do osv.. Uansett hva. Det går ikke bort. Jeg kommer til å klikke av dette her. 

Hvorfor hjelper det ikke å gå til psykolog? Hvorfor klarer jeg ikke skjerpe meg? Hvorfor reagerer jeg med sinne, knuser og ødelegger? Hvorfor skremmer jeg de rundt meg så de også har det tøft? Til og med barn blir skremt. Det er vondt å høre de sier «hvorfor er (navnet mitt) sint?» Føler meg som et jævla monster. Jeg var ikke sånn før😓Sint var jeg når jeg først ble sin, men nå er jeg det hele tiden. Sint eller trist. Ingenting hjelper. Det blir det verre og verre. Hvorfor? Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Hvorfor blir jeg ikke bedre! Og glemmer det som har skjedd. 

Er du sint fordi du ikke ble/blir hørt? At følelsene dine og hendelsene som har skjedd deg ikke blir sett av noen? Har du diskutert sinnet ditt hos psykologen? Snakket om hva du kan gjøre når du kjenner det koker over? Kanskje må kroppen (angsten) roes ned før du klarer å håndtere det som har skjedd. 

Anonymkode: e8329...7c7

[Gjest Warrior]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du sint fordi du ikke ble/blir hørt? At følelsene dine og hendelsene som har skjedd deg ikke blir sett av noen? Har du diskutert sinnet ditt hos psykologen? Snakket om hva du kan gjøre når du kjenner det koker over? Kanskje må kroppen (angsten) roes ned før du klarer å håndtere det som har skjedd. 

Anonymkode: e8329...7c7

Vet i alle fall jeg blir sint når jeg blir redd, stress, og alle tankene i hodet. Psykologen har gitt meg tips hva jeg skal gjøre når det koker over men det hjelper ikke alltid.

[N-trønderpia]

1 time siden, Warrior skrev:

Men hvorfor må man bli så sint av redsel😓Kan bytte psykolog men det er så lenge å vente. Skjønner de har mange som trenger hjelp så er ikke så enkelt å få time fort nok. 

Når en blir redd(noe som kroppen oppfatter som fare) , så går kroppen/hodet enten i flukt, fryser eller i forsvar. Det at du blir sint er sikkert at du går i forsvar. Alle reagerer ikke likens på redsel/"fare". Jeg fryser. Greier ikke å gjøre noe. Kroppen blir så anspent at jeg får ikke til å røre meg.