Hva faen feiler det meg?

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Warrior skrev:

Vet i alle fall jeg blir sint når jeg blir redd, stress, og alle tankene i hodet. Psykologen har gitt meg tips hva jeg skal gjøre når det koker over men det hjelper ikke alltid.

Da er det bra fighting spirit i deg, i alle fall. 🙂 Prøv å kanaliser den energien inn i de rådene du har fått fra psykologen til å roe ned. Kroppen er laget slik at når vi kjenner på stress (en løve kommer og tar deg!) så blir pulsen høyere, pusten går raskere, og vi må komme oss bort fra fare. Du håndterer din fare med å bli sint. Men som du har opplevd fører ikke sinnet deg dit du vil. Å løpe fra en løve kan bli slitsomt når du ikke vet hvor du kan gjemme deg. Men tar du deg tid til å hente deg inn, roe deg ned, og få oversikt over situasjonen, kan du kanskje lettere håndtere faren.

Stress er ikke farlig. Det er ubehagelig. Følg tipsene til behandler og se om de hjelper. Ikke prøv bare en gang, prøv mange. Gå bort fra situasjonen om så. Gjør det samme med tankene dine. Ikke heng deg på tankekjøret. Se tanketoget passere. Observer tankene og la de kjøre forbi. Pust med magen og samle tankene. Kjenn at puls og pust er normal.  

 

Anonymkode: e8329...7c7

[AnonymBruker]

Får du noe behandling i hjelpeappratet Warrior? Det finnes også sinnemestringskurs du kan gå på. Vet at de har mange tilbud for sånne som sliter så mye som deg. Syns ihvertfall ikke du skal gi opp selvom du får avslag så må du bare prøve på nytt helt til de gir deg den hjelpen du har krav på. Sinneproblemer er noe som går utover så mange andre enn kun deg selv så dette må du ta tak i!

Anonymkode: df1e7...86f

[Gjest Warrior]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får du noe behandling i hjelpeappratet Warrior? Det finnes også sinnemestringskurs du kan gå på. Vet at de har mange tilbud for sånne som sliter så mye som deg. Syns ihvertfall ikke du skal gi opp selvom du får avslag så må du bare prøve på nytt helt til de gir deg den hjelpen du har krav på. Sinneproblemer er noe som går utover så mange andre enn kun deg selv så dette må du ta tak i!

Anonymkode: df1e7...86f

Prater med psykolog. Prøver å ikke gi opp, men når det føles som en umulig oppgave å håndtere dette og bli bedre så frister det å gi opp. 

[AnonymBruker]

On 1/21/2020 at 5:11 PM, Warrior said:

 

 

Hvorfor hjelper det ikke å gå til psykolog? 

Hvilke råd gir psykologen og følger du rådene?

Anonymkode: 949a9...a04

[Gjest Warrior]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke råd gir psykologen og følger du rådene?

Anonymkode: 949a9...a04

Får råd, og prøver å følge de men lettere sagt enn gjort. 

F.eks gå bort når jeg kjenne sinne bygge seg opp. Være for meg selv til jeg roer meg. Ikke alltid jeg klarer det før jeg har sparket og ødelagt noe.

Fått råd om å huske på det at redselen og tankene for at hendelsene skal skje igjen er bare tanker og redsel. Det et ingen sannhet at det skal skje igjen. Prøver men det føles umulig å skjerpe seg. 

Blir bare et monster pga redsel. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Warrior said:

Får råd, og prøver å følge de men lettere sagt enn gjort. 

F.eks gå bort når jeg kjenne sinne bygge seg opp. Være for meg selv til jeg roer meg. Ikke alltid jeg klarer det før jeg har sparket og ødelagt noe.

Fått råd om å huske på det at redselen og tankene for at hendelsene skal skje igjen er bare tanker og redsel. Det et ingen sannhet at det skal skje igjen. Prøver men det føles umulig å skjerpe seg. 

Blir bare et monster pga redsel. 

Men er det noe som kan skje igjen? Er det noe du kan gjøre for at det ikke skjer igjen?

Skjønner at du ikke vil skrive hendelsen det er snakk om. Men det er jo forskjell på å være redd for noe som aldri vil kunne skje igjen og å være redd for noe man kan påvirke om det skjer igjen. 

Anonymkode: 949a9...a04

[Gjest Warrior]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er det noe som kan skje igjen? Er det noe du kan gjøre for at det ikke skjer igjen?

Skjønner at du ikke vil skrive hendelsen det er snakk om. Men det er jo forskjell på å være redd for noe som aldri vil kunne skje igjen og å være redd for noe man kan påvirke om det skjer igjen. 

Anonymkode: 949a9...a04

Det kan skje igjen, og jeg er sikker på jeg kommer til å oppleve det igjen. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Warrior said:

Det kan skje igjen, og jeg er sikker på jeg kommer til å oppleve det igjen. 

Kan du gjøre noe for at det ikke skjer igjen?

Anonymkode: 949a9...a04

[AnonymBruker]

Kjære deg - jeg vet ikke hva som er galt med deg, men jeg har hatt det veldig vanskelig selv. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og ble til slutt diagnostisert med PTSD. Da jeg leste meg opp på den diagnosen forsto jeg mitt eget reaksjonsmønster mye bedre.

Jeg sluttet også å bekymre meg for hva som var galt med meg - var livredd for at jeg var schizofren, hadde en alvorlig personlighetsforstyrrelse eller var er dårlig menneske. Alt på grunn av reaksjoner hos meg, som jeg ikke forsto, men som skyldtes frykt.

For et par måneder siden ville jeg bare gi opp, men nå har jeg det mye bedre. Har aktivt søkt behandling flere steder, både på et støttesenter som tilbød samtaleterapi, hos psykomotorisk fysioterapeut og hos psykolog. De har vært fantastiske, og de har klart å fjerne mye av «trykket» som plaget meg når det var mest akutt.

Jeg forstår godt at du ikke vil svare på spørsmål om hva du har opplevd, men klarer du å være åpen med psykologen din? Har dere en grei kjemi? 

Anonymkode: 4a5cb...cad

[Gjest Warrior]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du gjøre noe for at det ikke skjer igjen?

Anonymkode: 949a9...a04

Nope. Tviler. Må være å ikke eksistere.

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg - jeg vet ikke hva som er galt med deg, men jeg har hatt det veldig vanskelig selv. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og ble til slutt diagnostisert med PTSD. Da jeg leste meg opp på den diagnosen forsto jeg mitt eget reaksjonsmønster mye bedre.

Jeg sluttet også å bekymre meg for hva som var galt med meg - var livredd for at jeg var schizofren, hadde en alvorlig personlighetsforstyrrelse eller var er dårlig menneske. Alt på grunn av reaksjoner hos meg, som jeg ikke forsto, men som skyldtes frykt.

For et par måneder siden ville jeg bare gi opp, men nå har jeg det mye bedre. Har aktivt søkt behandling flere steder, både på et støttesenter som tilbød samtaleterapi, hos psykomotorisk fysioterapeut og hos psykolog. De har vært fantastiske, og de har klart å fjerne mye av «trykket» som plaget meg når det var mest akutt.

Jeg forstår godt at du ikke vil svare på spørsmål om hva du har opplevd, men klarer du å være åpen med psykologen din? Har dere en grei kjemi? 

Anonymkode: 4a5cb...cad

Så bra at du ble bedre💪🏻

Klarer å være åpen med psykologen men føler ikke vi har så god kjemi. 

[Nooni]

Du må oppsøke din fastlege og/eller andre innen helse som du allerede har kontakt med. Det er de som er nøkkelpersonene her, kan vurdere din tilstand og hvilke tiltak man skal sette inn/søke deg inn til. Det fordrer dog at du er ærlig, og det virker det som du er. 

Jeg synes ikke du bør vente.