Ciaras bokhjørne

[Ciara]

Det er bare et par hundre meter til en topp med mobildekning Men man dro jo på hyttetur på øde steder før mobilen kom også, da tenkte man ikke over det engang.

Det har du selvsagt helt rett i. Jeg er nok et individ som er skadet av moderne kommunikasjonsmetoder

[Daria]

Det er det som kalles et konstruert behov Da jeg var 18,var jeg alene i sommerhuset en uke, uten telefon. Skulle jeg ringe, måtte jeg til telefonkisken i butikken 20 minutter unna. Det var før mobilen ble helt allemannseie, så det gjorde meg ingenting. I dag, derimot.. :ler

[Ciara]

Så sant.

Samtidig så må det sies at jeg på generell basis er en bekymrer. Jeg har en lei tendens til å tenke på verste utfall av det meste. Det hindrer meg stort sett ikke i hverdagen, men jeg kunne nok med fordel blitt mer ubekymret.

[Daria]

Jeg bekymrer meg egentlig ganske lite -stort sett satser jeg på at "det ordner seg" Og det gjør det jo som regel...

Endret 26. juli 2008 av Daria

[Ciara]

Sånn skulle jeg ønske jeg tenkte.

Her i huset er det mannen som tenker sånn, og blant irriterer vi oss fryktelig over hverandre Jeg synes han er altfor ubekymret, mens han synes jeg krisemaksimerer. Jeg tror vi begge har rett, da vi nok er på hver vår ende av skalaen Men det skal også sies at nettopp dette kan funke veldig bra i kombinasjon også, fordi vi da følger den såkalt gyldne middelvei

[Daria]

Jeg kan tro at det kan gi litt irritasjon innimellom ja

Jeg likner nok på faren min, han er også ganske avslappet. Vi har hatt noen fantastiske "på sparket"-ferier, hvor vi leier bil og kjører rundt etter innfallsmetoden. Man finner alltid et hotellrom -det ordner seg. Og det gjør det alltid, selv i Venezia midt i høysesongen...

[Ciara]

På reise er jeg ekstremt avslappet. Har reist så mye at jeg tar det meste fullstendig med ro.

Vi har kampen når vi skal dra på flyplassen. Jeg holder på at man skal møte opp 1,5 timer før avgang, mannen mener vi kan være der i siste liten. En gang gikk med på det, og jammen holdt vi ikke på å miste flyet. Etter det har han hørt på meg, og jeg har stresset mindre i forkant.

Men altså, når jeg først er framme, så er jeg rolig

[Daria]

Flyplassen er et av de stedene jeg alltid er ute i god tid -det er litt verre å miste flyet enn å miste t-banen...

[Ciara]

Det innså heldigvis også mannen Jeg har en lei tendens til å si "Hva var det jeg sa?", og jeg tror utsiktene til å få høre den mange ganger framover gjorde at han tok seg sammen. Stakkars mann

[Daria]

[Skravla]

*oppdatert*

[Ciara]

...og der var moroa, dvs godværet, over.

Lyn og torden har satt igang, og fra nå av blir det visstnok dårligere. Også jeg som har vent meg til det glade badeliv og rosévin-drikking! (Ikke for det, rosévin kan vel med fordel drikkes når været er dårlig også )

*furter*

[ashera]

Oioi, jeg kjenner at jeg ikke er lei meg for å være utenbys akkurat nå!

[Ciara]

Nei, vær glad for at du ikke er her i byen!

Det blinker og braker i ett sett.

På den annen side, vi kunne vært i Alvdal hvor det hagler!

[ashera]

Klinkekulehagl!

[Ciara]

My gosh, jeg vil ha Arne Jacobsen-spisestue! Vi får satse på lottoen i morgen.

Ellers er det herlig fredag her:

-musserende vin

-god middag

-sløving med bok og tv

Og Øya-festivalen hører jeg såvidt bakgrunnen. Får meg til å føle meg litt kjip som er hjemme, men det er nå deilig også.

[ashera]

Den spisestua er fin, ja! jeg er på sommerstedet nå. Her har vi bare arvede sekstitallsmøbler på stua (bortsett fra en IKEA PS sovesofa) og derfor høy teakfaktor. Det er igrunnen ganske stilig.

...og kanskje jeg skal slenge inn en lottokupong, jeg også? Gudene skal vite at jeg trenger penger nå

[Ciara]

Teak er veldig kult, synes jeg.

Sleng inn lottokupong! Og husk hvor du fikk inspirasjonen fra når sju rette tikker inn!

Har du mye igjen av ferien, Junia?

[Ciara]

Tana French: The Likeness

Dette er en ny krim med hovedpersonen Cassandra "Cassie" Maddox, og den selvstendige oppfølgeren til Skogen, en bok jeg likte veldig godt.

Denne gangen blir Cassie involvert i en vanskelig sak. Hun blir tilkalt til et åsted, hvor offeret (creepy nok) er hennes egen dobbeltgjenger. I tillegg går offeret under samme navn som Cassie gjorde i en undercoveraksjon flere år tilbake, Lexie Madison. For å finne ut hvem som drepte Lexie, bestemmer politiet seg derfor for at de skal late som at Lexie aldri døde av skadene, og at Cassie skal spille Lexie, og vende tilbake til huset der Lexie bodde med vennene sine.

Eerie, eerie. En ny vri innen krimplot jeg ikke har vært borte i tidligere, og som Skogen er denne boken svært godt skrevet. Jeg har vært hektet på denne de siste dagene. Anbefaler alle å prøve Tana French, også de som ikke er veldige glade i krim, for her er det ikke bare krimintrigen som står i fokus.

[Ciara]

Regn, regn, regn.

På en måte litt kjipt, men også veldig deilig å sløve i sofaen med god samvittighet Tror mannen og jeg skal se en film nå. Eller begynne på en ny bok