Ciaras bokhjørne

[Nigo-san]

Ikke meningen å kuppe boka di å gjøre det om til 'Ciaras møbelkrok'

Jeg stod en stund i fare for å gjøre det om til "Ciaras musikkhjørne", men da var det heldigvis nok av andre som fikk diskusjonen tilbake på rett spor

Ciara, jeg ser at du i din anmeldelse av Honningfellen kaller skrivestilen til Unni Lindell "kvinnelig". Og da må jeg bare spørre, hvordan definerer du en kvinnelig skrivestil?

Og dere andre, har dere noen innspill?

Tja, i likhet med deg synes jeg det er vanskelig å sette ord på, men jeg tenker umiddelbart ordrik, følelses-/indrefokusert, samspillorientert som et uttrykt poeng i seg selv (alle forfatter, også menn, skriver vel til en viss grad om samspill, men jeg tror jeg har funnet at det ofte er mer tydelig hos kvinner enn hos menn, og oftere blir gjort til en uttalt del av handlingen).

Og til dette finnes omtrent 700000 unntak Da er det lettere å diskutere kjønn i japansk litteratur, gitt- der brukte menn og kvinner i eldre tider to helt forskjellige språk når de skrev!

Den typiske manne-mannen må vel være Ernest Hemingway... Der har du en stil som antagelig blir sjelden brukt av kvinner.

Men sånn overall synes jeg temaet blir for vidt og for ullent, noe som egner seg best for litteraturvitere som ser forskjeller jeg ikke klarer å se. For sølle meg er det enklere å diskutere forskjeller i forfatteres skrivestil på individnivå- ikke som en kjønnsgeneralisering.

Koser meg for tiden med en gammel russer- det hender jeg blåser støv av Leo Tolstoi når jeg mangler noe annet å lese. Moralen er overtydelig, for å si det mildt, men jeg koser meg for det...

Ha en god dag, Ciara og alle bokdamer!

[Prinsesse på erten]

Med forbehold om at det ikke går for mye ut over finansene denne måneden (nok en måned jeg overhodet ikke har kontroll over utpostene... må sjekke kontoen pronto!), kjøper jeg den i morgen.

Må nok bare innse at kontoen ikke akkurat åpner opp for flere bokkjøp denne måneden Så da må Boktyven vente til senere.

Men det er egentlig ikke så krise. Har begynt på Francis Meyers lidenskap nå. Og så langt innfrir Langeland.

[Ciara]

Ciara, jeg ser at du i din anmeldelse av Honningfellen kaller skrivestilen til Unni Lindell "kvinnelig". Og da må jeg bare spørre, hvordan definerer du en kvinnelig skrivestil?

Og dere andre, har dere noen innspill? Det er nemlig et tema som interesserer meg. Men jeg synes selv det er utrolig vanskelig å gi et klart svar på dette spørsmålet.

Dette er et vanskelig tema.

"Kvinnelitteratur" er et begrep som får meg til å se rødt, fordi ingenting kalles "mannelitteratur".

Det at noen forfattere har en kvinnelig stil, synes jeg er mindre problematisk, men ikke helt enkelt likevel. Jeg tror jeg ikke kan definere det tydeligere enn at det skinner gjennom i språket at forfatteren er en kvinne. Jeg har ingen eksempler, men hun bruker ord og tankerekker som for meg er veldig kvinnelige, og ikke så mannlige, og som derfor gjør det litt rart å lese om hva Cato Isaksen tenker i kvinnelig språkdrakt, så og si. Men det er på langt nær alle forfattere man i det hele tatt merker kjønn. Men Hemingway, som Nigo nevner, jeg tror heller ingen ville tro en Ørstavik-roman var skrevet av en mann.

Den var kjempebra! I forhold til filmen synes jeg den var litt mer humoristisk - om enn ganske besk humor, men det tiltaler meg for så vidt. Dessuten sluttet den litt annerledes, og der må jeg si jeg likte slutten i filmen bedre, men alt i alt synes jeg det var en strålende bok.

Nå leser jeg Familieanliggender av Rohinton Mistry, virker lovende så langt.

Da skal den leses!

Si fra hva du synes om Mistry. Var det Nostalgia som likte den så godt, mon tro? :klø:

Tja, i likhet med deg synes jeg det er vanskelig å sette ord på, men jeg tenker umiddelbart ordrik, følelses-/indrefokusert, samspillorientert som et uttrykt poeng i seg selv (alle forfatter, også menn, skriver vel til en viss grad om samspill, men jeg tror jeg har funnet at det ofte er mer tydelig hos kvinner enn hos menn, og oftere blir gjort til en uttalt del av handlingen).

Og til dette finnes omtrent 700000 unntak Da er det lettere å diskutere kjønn i japansk litteratur, gitt- der brukte menn og kvinner i eldre tider to helt forskjellige språk når de skrev!

Den typiske manne-mannen må vel være Ernest Hemingway... Der har du en stil som antagelig blir sjelden brukt av kvinner.

Men sånn overall synes jeg temaet blir for vidt og for ullent, noe som egner seg best for litteraturvitere som ser forskjeller jeg ikke klarer å se. For sølle meg er det enklere å diskutere forskjeller i forfatteres skrivestil på individnivå- ikke som en kjønnsgeneralisering.

Koser meg for tiden med en gammel russer- det hender jeg blåser støv av Leo Tolstoi når jeg mangler noe annet å lese. Moralen er overtydelig, for å si det mildt, men jeg koser meg for det...

Ha en god dag, Ciara og alle bokdamer!

Enig med mye av det du skriver. Jeg har jo litteraturvitenskapelig bakgrunn selv, og jeg mistenker at ikke litteraturvitere liker å uttale seg om dette... Nettopp fordi det er så vanskelig å ta rede på, og det gjelder jo ikke alle, men for noen.

Og jeg mener det ikke som verken positivt eller negativt i seg selv, som regel. Jeg leser for eksempel Ørstavik med stor glede fordi jeg opplever at hun setter ord på en del kvinnelige (og for all del, rett og slett menneskelige) erfaringer. Men når Lindell skriver kvinnelig om en mannlig hovedperson, da skurrer det også. På lignende vis skurret Løvekvinnen for meg fordi jeg ikke syntes Hansen klarte å skildre kvinnelig seksualitet overbevisende.

Må nok bare innse at kontoen ikke akkurat åpner opp for flere bokkjøp denne måneden Så da må Boktyven vente til senere.

Men det er egentlig ikke så krise. Har begynt på Francis Meyers lidenskap nå. Og så langt innfrir Langeland.

Ikke sant?

Da kan jo vi være testkaniner, og avgjøre for deg om Boktyven er verdt å lese

[Miami]

Nå leser jeg Familieanliggender av Rohinton Mistry, virker lovende så langt.

Å, denne synes jeg var kjempebra. Jeg tror t.o.m jeg likte den bedre enn Balansekunst. Den var litt tettere på en måte, personskildringene satt bedre for mitt vedkommende i hvertfall. En av disse bøkene man skulle ønske man hadde hatt ulest.

Ellers får jeg nesten samvittighet når jeg leser her, har halvleste bøker liggende og slenge både her og der. Illusjonenes bok ligger av en eller annen grunn på soverommet. Ganske bortkastet, jeg leser svært sjelden på senga. Har kommet et stykke på vei, og den virker veldig bra.

Apropos kvinnelitteratur; den første jeg tenkte på var Marilyn French. Det MÅ da være kvinnelitteratur

Endret 6. september 2007 av Miami

[Ciara]

Å, denne synes jeg var kjempebra. Jeg tror t.o.m jeg likte den bedre enn Balansekunst. Den var litt tettere på en måte, personskildringene satt bedre for mitt vedkommende i hvertfall. En av disse bøkene man skulle ønske man hadde hatt ulest.

Ellers får jeg nesten samvittighet når jeg leser her, har halvleste bøker liggende og slenge både her og der. Illusjonenes bok ligger av en eller annen grunn på soverommet. Ganske bortkastet, jeg leser svært sjelden på senga. Har kommet et stykke på vei, og den virker veldig bra.

Apropos kvinnelitteratur; den første jeg tenkte på var Marilyn French. Det MÅ da være kvinnelitteratur

Jeg leser heller ikke mye i senga, jeg har altfor godt sovehjerte til det. Det må bli på helgemorgenene eventuelt

Marilyn French har jeg ikke lest. Er det ille?

[Ciara]

Det er kulturnatt.

Nå nettopp var det masse fyrverkeri, hørte masse smell og knitring overalt, og siden jeg ikke straks kom på at det er kulturnatt hadde jeg to tanker i hodet samtidig:

1. Er det krig?

2. Det høres jo litt spennende ut. Skal jeg gå ut og se?

Og så begynte skipene i havne og tute i kor. Og det er en så trist lyd, den merkes i magen på en veldig fin måte. Rart at så fine ting er så triste?

Trøtt hilsen fra en melankoliker :søvn:

[Gjest Blanca]

Det er kulturnatt.

Nå nettopp var det masse fyrverkeri, hørte masse smell og knitring overalt, og siden jeg ikke straks kom på at det er kulturnatt hadde jeg to tanker i hodet samtidig:

1. Er det krig?

2. Det høres jo litt spennende ut. Skal jeg gå ut og se?

Og så begynte skipene i havne og tute i kor. Og det er en så trist lyd, den merkes i magen på en veldig fin måte. Rart at så fine ting er så triste?

Trøtt hilsen fra en melankoliker :søvn:

Åh, så nydelig. Jeg tror faktisk jeg følger tankerekken din ganske så fullstendig her, Ciara. Jeg elsker slike snapshots som fremkaller konturer av følelser og tanker.

Trøtt og melankolsk Blanca rusler til sengs :søvn:

[Ciara]

[Ciara]

Jeg hadde forresten dårlige middagsgjester i dag.

En dårlig middagsgjest er du - i mine øyne - om du

1. Ikke vil ha vin, eller evt bare et halvt glass

2. Bare forsyner deg med mat én gang

3. Ikke vil ha dessert

Hvor kjip kan man muligens bli?

Jaja, vet hvem som ikke kommer til å bli invitert hit på en stund...

Endret 7. september 2007 av Ciara

[Ciara]

VG vil ha boktips:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=162022

Send inn tips til [email protected], og man kan vinne gavekort! Kanskje jeg bare skal ta copy and paste fra dagboken?

[Daria]

Det er kulturnatt.

Nå nettopp var det masse fyrverkeri, hørte masse smell og knitring overalt, og siden jeg ikke straks kom på at det er kulturnatt hadde jeg to tanker i hodet samtidig:

1. Er det krig?

2. Det høres jo litt spennende ut. Skal jeg gå ut og se?

Fikk ikke med meg fyrverkeriet, akkurat da var jeg på omvisning inne på Nationalteateret etter å ha stått i kø i 45 minutter...

Jeg hadde forresten dårlige middagsgjester i dag.

En dårlig middagsgjest er du - i mine øyne - om du

1. Ikke vil ha vin, eller evt bare et halvt glass

2. Bare forsyner deg med mat én gang

3. Ikke vil ha dessert

Hvor kjip kan man muligens bli?

Jaja, vet hvem som ikke kommer til å bli invitert hit på en stund...

Jeg drikker ikke vin Men jeg er veldig glad i mat og dessert

VG vil ha boktips:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=162022

Send inn tips til [email protected], og man kan vinne gavekort! Kanskje jeg bare skal ta copy and paste fra dagboken?

Bare send dem link

[Fresi]

Jeg freser (haha, ikke tilfeldig ordvalg, nei!) for tiden gjennom Saman er ein mindre aleine, og det hadde jeg ikke trodd pga nynorsken. Jeg leser av og til bøker i et rasende tempo, nærmest skumleser, og da blir det til at man leser bare etter historien, om dere skjønner hva jeg mener. Jeg har en sterk mistanke om at dette forekommer der teksten ikke yter noe særlig motstand, for det skjer sletts ikke med all litteratur. Noen ganger leser jeg boken omigjen, men det tviler jeg på at jeg kommer til å gjøre i dette tilfellet...

Men jeg har kjøpt Boktyven Så får vi se når jeg rekker å begynne på den. Og så har jeg veldig lyst på Langeland

Forøvrig er jeg helt på linje med Ciaras vurdering av middagsgjester. Ikke vin (! - beklager Daria, men det er da nesten uhørt ), nesten ikke mat og ikke dessert? De gikk vel før 12 også da, kanskje ?

Jeg synes slettes ikke du skulle sende VG en link. Tvert i mot, selg deg dyrt! Dagboken er jo en skattekiste med heftige boktips!

Marilyn French leste jeg i ungdommen, dvs rundt 18-års alderen mener jeg å huske. Kan godt diskutere henne en dag, men vet ærlig talt ikke om jeg orker å lese en av de bøkene om igjen. Ikke fordi de var så ille, men ... litt utdaterte kanskje?

[Daria]

Forøvrig er jeg helt på linje med Ciaras vurdering av middagsgjester. Ikke vin (! - beklager Daria, men det er da nesten uhørt ), nesten ikke mat og ikke dessert? De gikk vel før 12 også da, kanskje ?

Jammen, jeg drikker sjelden alkohol og er ikke noe glad i vin, og da er det da bedre at det heller blir mer på de som faktisk liker det enn at jeg tvinger den i meg? Er en mønstergjest på alle andre områder, altså...

Jeg synes slettes ikke du skulle sende VG en link. Tvert i mot, selg deg dyrt! Dagboken er jo en skattekiste med heftige boktips!

Selg den mot en fast bok/kulturspalte *stiller som ghostwriter ved behov*

[Fresi]

Jammen, jeg drikker sjelden alkohol og er ikke noe glad i vin, og da er det da bedre at det heller blir mer på de som faktisk liker det enn at jeg tvinger den i meg? Er en mønstergjest på alle andre områder, altså...

Selvsagt bedre at det blir mer på vindrikkerne det tenkte jeg jo ikke på!

[Daria]

Nemlig -jeg er ikke sær, jeg er bare omtenksom

[Fresi]

Nemlig -jeg er ikke sær, jeg er bare omtenksom

[Miami]

Marilyn French har jeg ikke lest. Er det ille?

Nei, ille er det vel ikke, men.... Hun kan vel beskrives som en ultrafeminist som hadde sin storhetstid på 70-tallet. Nå er jeg ikke av dem som synes at feminisme er et skjellsord, men hun blir likevel muligens litt i overkant

Marilyn French leste jeg i ungdommen, dvs rundt 18-års alderen mener jeg å huske. Kan godt diskutere henne en dag, men vet ærlig talt ikke om jeg orker å lese en av de bøkene om igjen. Ikke fordi de var så ille, men ... litt utdaterte kanskje?

Jeg leste også en del av henne på samme alder som det du gjorde. Sin mors datter, Vår kjære far og Kvinner er de jeg husker. Tror nok heller ikke jeg gidder å lese de om igjen, er nok ferdig med henne, selv om jeg likte bøkene godt den gangen. Utdaterte er nok en korrekt beskrivelse, ja.

Endret 10. september 2007 av Miami

[Fresi]

Jeg har nok lest de samme French-bøkene som deg, Miami. Den gangen (hm... sånn ca 18 år siden jeg var 18?) hadde jeg faktisk litt utbytte av dem, mener å huske at hun ikke skriver så verst, og hun hadde en veldig klar agenda som jeg nok ble forført av, men som jeg også lærte en del av. Husker en del av guttevennene også leste henne, faktisk

Men det er rart med Zeitgeist (eller hva det heter). Kan ikke lese henne om igjen med det første

[Gjest Kira]

Jeg liker Marilyn French, jeg! Kanskje er hun utdatert for oss, men hun er en påminnelse om en tid som ikke er så langt unna, og for mange kvinner i land ikke så langt unna oss, er det faktisk virkeligheten fortsatt. Særlig Sin mors datter treffer meg, det er en sår og hjerteskjærende historie. Men det er lenge siden jeg leste den nå, kanskje på tide å ta den frem igjen?

Og apropos feminister, jeg leste Erica Jongs Fear of flying da jeg var ikke så veldig gammel. Den har brent seg fast i minnet pga de realistisk skildrede sex-scenene i boken. Det var ikke i nærheten av noe jeg hadde lest før

[Miami]

Er helt enig med både Fresi og Kira. Jeg hadde også stort utbytte av hennes bøker da jeg leste dem. Sin Mors Datter gjorde såpass inntrykk på meg at den har jeg lest om igjen, opptil flere ganger. Den traff meg midt i hjerterota, men kanskje nettopp av den grunn er jeg i tvil om jeg vil lese bøkene en gang til. Hun skriver godt, helt klart, og har en helt klar agenda. Kanskje ungdommen kunne hatt godt av å lese hennes bøker?