Ciaras bokhjørne

[Gjest Blanca]

Blanca -

Hvilke filosofiske og litterære verker mener du er grunnleggende?

←

Med fare for å virke snobbete; jeg synes man bør ha lest verker som speiler vår fortid og vår samtid. Hvilke det er får være opp til hver enkelt å bestemme, men for min del har jeg lest bl.a de store russiske, Hamsun, Sandemose. Like viktig som å lese gamle klassikere er det å lese samtidslitteratur; Brett Easton Ellis, Tom Wolfe og norske forfattere som Knausgård, Saabye Christensen synes jeg sier mye om vår tid.

Av filosofi bør man selvfølgelig lese grunnleggende filosofi (jeg mener filosofi skulle vært eget fag i grunskolen). Hvorfor? Filosofi er kanskje noe av det viktigste for vår eksistens, uten at vi helt er klar over det. Filosofi øver tanken og erkjennelsen, gjør oss bedre rustet til å foreta valg her i livet og synliggjør vår moral og etikk.

[Ciara]

Jeg er helt enig med deg.

Når lærere snakker om å fjerne Ibsen fra læreplanene, så må jeg si jeg steiler. Selv har jeg aldri vært glad i Ibsen, men jeg synes det likevel det er viktig å ha lest ham.

Problemet er selvsagt bare at det er vanskelig å bestemme noen kanon som skal dekke grunnbehovet for kulturell dannelse. Dette synes jeg er et helt enormt problem, faktisk. F.eks domineres jo den litterære kanon av menn fordi det er menn som har bestemt kanon og dermed ekskludert kvinnelige forfattere. Skal vi endre denne klassiske kanon nå, eller skal vi la den stå? Hva med mennesker fra andre kulturer? Er det like relevant for dem å lese Homer som for oss? Og dersom det ikke er det, hvem skal bestemme hva som bør leses?

Og av norsk samtidslitteratur... Hvem vet hva som er viktig om ti, tjue, femti eller hundre år? Og hvordan definerer man viktig? Etter salg, kritikker eller hva eliten liker?

Etc etc.

Men jeg er altså utrolig enig i grunntanken din, jeg synes bare det er helt ufattelig vanskelig å fære den ut i livet.

[Miami]

Ah, spennende tema

Er vel i utgangspunktet enig med Fakse mht den akademiske selvforherligelsen, men er det virkelig sånn vårt samfunn er i dag? Jeg synes på mange måter tvert om; den kunnskap som anerkjennes her i Norge er stort sett "harde fag" slik jeg ser det. Dannelse er et begrep jeg tror veldig mange enten ikke har noe forhold til, eller synes er negativt ladet. Kan det være fordi vi aldri har hatt en definert overklasse/adel her i landet? Eller henger vi fortsatt igjen i bondesamfunnet? Jeg tror den rivende økonomiske utviklingen vi har hatt i tiden etter siste verdenskrig har ført til en verdsetting av "harde" fag, på bekostning av de "myke". Og at vår bakgrunn og historie kan være en årsak til at vi synes boklig lærdom eller dannelse om en vil, er unyttig kunnskap.

Er helt enig med Blanca at filosofi bør innføres i grunnskolen, men etter å ha lest den nye stortingsmeldingen fra Kunnskapsdepartmentet, ser jeg ingen tegn til at dette skal prioriteres. Mulig jeg tar feil, jeg håper det.

Filosofi er i dag noe de fleste ikke får kjennskap til før de starter høyere utdanning. Men mens det tidligere var et 20-vekttallsfag, er det i dag redusert til 7,5 studiepoeng (dette varierer vel litt, tror jeg). Jeg synes dette sier det meste om hva som er viktig, og det skjærer meg i hjertet når jeg hører studenter som sutrer over at de må "kaste bort" usle 7,5 poeng på dette unyttige faget.

[Ciara]

Strålende innlegg

Jeg tror også dannelse har blitt et negativt ladet begrep. Det forbindes med snobberi, pretensjon, arroganse. Og det er jo veldig feil. Og jeg tror også det kan ha sammenheng som du sier, med at nordmenn kobler fenomenet dannelse til overklassetenkning. Og vi har jo en inngrodd skepsis til elitetankegang, og dermed hives barnet ut med badevannet.

[Miami]

Ja, det er vel nettopp dette som jeg tror er en av de store utfordringene i utdanningssystemet.

Ellers er det vel bare å erkjenne at kulturell kapital i mange henseender ikke er særlig legitim (du skal ikke tro du er noe bare fordi du har lest bøker). På samme tid ser vi en forherligelse av økonomisk kapital. Gjerne de som har jobbet seg opp fra ingenting til å bli multimillionærer (tenk bare på Røkke, det er gutten sin det).

Når det er sagt, ser jeg verdien av den likhetstanken som preger vårt samfunn så sterkt. Problemet er vel heller at man forherliger visse typer kapital, mens andre ses på som åndssnobberi.

[Gjest Kira]

Føler meg relativt truffet av Fakses innlegg. Mine studier i voksen alder har nemlig åpnet øynene mine for hvor viktig dette "dannelsesbegrepet" faktisk er, og hvor mye av vår kultur som faktisk ligger innebygget i den filosofien som vi ikke lenger leser. Jeg tror noen og enhver får seg en aha-opplevelse hvis de leser de gamle filosofene med et åpent sinn. Og mye av nøkkelen ligger vel i hvordan dette blir fremstilt i skolen i dag, i tillegg til vårt endrede verdisyn.

Det samme gjelder de gamle klassikerne og den litterære kanon generelt. De kan si oss mye om vår kultur og sette våre erfaringer i et nytt lys. Men som dere sier, så er denne kunnskapen nå ansett for å være unyttig og litt luksuspreget. Og i hvertfall noe næringslivet ikke har behov for. Og der tror jeg man tar feil. Kanskje den generelle svekkelse av samfunnets og arbeidslivets etikk og moralbegreper også kan ha en sammenheng med en nedprioritering av disse fagene?

Så over til min dårlige samvittighet: anmeldelsen av Wuthering heights. Den kommer, har lest boka ........

[Prinsesse på erten]

Stormfulle høyder leste jeg for første gang for mange år siden, og jeg fikk nok ikke så mye ut av den den gang. Altfor ung! Nå gjorde den derimot sterkere inntrykk. Det er en nydelig kjærlighetshistorie med så mye passion og action at det halve nesten kunne vært nok. Hvem sier at de gamle klassikerne er kjedelige

Et lite aber for meg var at jeg hang meg så opp i den tidens menneskers måte å tenke på og handle på at det neste overskygget selve storyen. Fakse nevnte eksempelvis dette med folks syn på litteraturkunnskap og dannelse. Dette er så fjernt fra vår tid og vår måte å tenke på at jeg nok mistet fokuset litt underveis i boken. Samtidig var det jo også både lærerikt og tankevekkende å få innsikt i den tidens måte å resonnere på. Jeg synes også dialogene i boken var facinerende; En nærmest manisk høflighet brytes med kommentarer som vi i våre dager ALDRI vil finne på å komme med. Slikt synes jeg er veldig interessant.

Boken er krydret med nydelige dialoger og monologer. F.eks sier Heathcliff på Catherines dødsseng: " Jeg tilgir det du har gjort mot meg. Jeg elsker min morder - men din! Hvordan skal jeg kunne det?". Sånt bare digger jeg. Liker også Heathcliffs kommentar til Hareton da Hinton er død: "Nå, gutt, nå er du min! Og vi skal se om ikke dette treet vokser seg like kroket som det andre, når det blir utsatt for samme vind." Å, sånt gjør meg rett og slett lykkelig.

Skal si folk døde som fluer den gangen, forresten

Endret 7. mai 2007 av Prinsesse på erten

[Prinsesse på erten]

I min versjon av Stormfulle høyder er det et etterord av Børge Skråmestø. Der står det at historien delvis er bygget på en sann historie. Brontë hentet inspirasjon fra historien til en mann som hadde levd på 1700 tallet i nærheten av den skolen hun en liten periode jobbet på. Denne mannen adpoterte en liten gutt som etterhvert ble opplært til å overta familieforetaket - til de legitime barnas store forvilelse. Det skapte mye ondt blod mellom barna og de fikk etter farens død jaget den adopterte på dør. Men gutten tok hevn og den rettmessige arvingen endte side dager gjeldstynget og forfyllet.

Morsomt.

Endret 7. mai 2007 av Prinsesse på erten

[Fresi]

Leser med interesse dannelsesdebatten her

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i at kulturell kapital er mindre legitim enn den økonomiske - i mange (noen?) miljøer er det jo nærmest omvendt.....og likevel kan det også være være relativt snobbete. Bare tenk på Hjulskift-boken til Vigdis Hjort.... Samtidig er jeg nok litt slik selv - som ser med en viss skepsis på dem som har flere krystallglass enn bøker. Derfor kjenner jeg personlig ikke igjen at humanistiske fag, kunst og kultur, blir sett på som unyttig og luksuriøst, nesten tvert i mot. Men det kan hende jeg lever i min egen lille verden og rett og slett ikke gidder å bry meg så mye om dem som har Røkke som sin største helt

Til deg Ciara: Musserende er det desidert beste jeg vet, derfor drikkes det så ofte som mulig, til all slags mat og til alle anledninger

Blåskjellsuppeoppskriften er kopiert og skal prøves, for blåskjell er en stor stor favoritt. Noterer meg vintipset også.

Jeg har ikke rukket å lese Stormfulle Høyder på nytt, men skal gjøre det en dag for min egen skyld. Følger nå med på det dere andre skriver. Fascinerende å høre at den var bygget på en sann historie. Jeg husker vi diskuterte (den gang jeg leste den) hvordan hun (altså Brontë), som levde et nærmest fullstendig isolert liv, kunne bringe frem den historien. Og at søsteren fikk mye større anerkjennelse for sin Jane Eyre, men at Stormfulle Høyder i ettertid står igjen som et mye mer komplekst verk (jfr debatten om hvordan vurdere samtidslitteratur). Det er visstnok slik at dersom man rekonstruerer historien kronologisk, er det ingen hull overhodet - og navnekonstruksjonene er også passe sinnrike etter det jeg husker... Men historien og beskrivelsene av passion og drama er vel det som sitter igjen hos meg, mer som en følelse av boken enn noe jeg husker veldig detaljert.

[nostalgia]

Hei Ciara! (og alle andre kjente)

Nå har det blitt lenge siden sist, men jeg tenkte jeg ville stikke innom å hilse på. Og her skal jeg si det stadig diskuteres! Håper alt er godt med dere alle og at dere nyter våren!

Endret 8. mai 2007 av nostalgia

[Amadea]

Blåskjellsuppe-oppskriften er herved kopiert og lagret på dataen, men boka er desverre ikke lest... *Sniker meg ut igjen*

[Susannah]

Her skjer det mye! Interessant debatt om dannelse og kulturell kapital.

Sniker bare innom, er som jeg har sagt tidligere, ute på en liten (dannelses?)reise.

Befinner meg for øyeblikket i Salamanca, vest i Spania, en utrolig sjarmerende by som har vært universitetsby helt siden 1200-tallet. Det er mange-og-tjue-grader og det har blitt noen deilig stunder på utekafèer med medbragt lesestoff. Skal fortelle mer om bøkene senere, nå må jeg ut i solen.

Ha en fin dag, alle sammen!

[Daria]

Funderte litt på dette med dannelse da jeg leste Hjulskift. Jeg tror på ingen måte at man må lese klassikerne for å få et fullverdig liv, men samtidig er de eb del av vår felles kulturbakgrunn og referanseramme, som man tidvis trenger for å forstå sammenligninger, allegorier osv -og -lik det eller ikke -for å ikke framstå som mindre smart innimellom. Studerte sammen med en som ikke kjente til bibelhistorien om David og Goliat, og som ikke skjønte bæret da den ble brukt som eksempel i en sammenheng. Hun var på ingen måte dum, men når du er snart 30, etnisk norsk og spør "David og Goliat? Hvem er det?", gjør du ikke akkurat noe strålende inntrykk... For å vendte tilbake til Hjulskift-eksempelet -hadde jeg truffet en mann som ikke visste hvem Shakespeare og Ibsen var, hadde jeg neppe blitt veldig imponert. Sannsynligvis hadde jeg trodd at det var en spøk, fordi for meg er det en så selvfølgelig ting å vite. Nå vil sikkert noen hevde at jeg er en kultursnobb, og det er mulig noen ville hatt et ørlite poeng...

Forøvrig en interessantkronikk fra Aftenposten.

[Gjest Blanca]

Travelt for tiden, C? God helg til deg alle dere andre .

Og jeg er enig med Nigo-san; du har en av de beste dagbøkene på KG. Her er det rom for både lange innlegg med innhold, samt hygge og oppdateringer innen litteratur. Takk skal du ha .

[Ciara]

Ja, det er vel nettopp dette som jeg tror er en av de store utfordringene i utdanningssystemet.

Ellers er det vel bare å erkjenne at kulturell kapital i mange henseender ikke er særlig legitim (du skal ikke tro du er noe bare fordi du har lest bøker). På samme tid ser vi en forherligelse av økonomisk kapital. Gjerne de som har jobbet seg opp fra ingenting til å bli multimillionærer (tenk bare på Røkke, det er gutten sin det).

Når det er sagt, ser jeg verdien av den likhetstanken som preger vårt samfunn så sterkt. Problemet er vel heller at man forherliger visse typer kapital, mens andre ses på som åndssnobberi.

←

Enig med deg. Jeg opplever vel ikke at den type kapital jeg besitter er så fryktelig anerkjent. På personlig nivå teller det imidlertid mer, møter stadig mennesker som fascineres av hvor mye jeg leser og som er imponert over denne type kunnskap. Men i arbeidslivet er jo ikke denne kapitalen så mye verdt, dessverre.

Føler meg relativt truffet av Fakses innlegg. Mine studier i voksen alder har nemlig åpnet øynene mine for hvor viktig dette "dannelsesbegrepet" faktisk er, og hvor mye av vår kultur som faktisk ligger innebygget i den filosofien som vi ikke lenger leser. Jeg tror noen og enhver får seg en aha-opplevelse hvis de leser de gamle filosofene med et åpent sinn. Og mye av nøkkelen ligger vel i hvordan dette blir fremstilt i skolen i dag, i tillegg til vårt endrede verdisyn.

Det samme gjelder de gamle klassikerne og den litterære kanon generelt. De kan si oss mye om vår kultur og sette våre erfaringer i et nytt lys. Men som dere sier, så er denne kunnskapen nå ansett for å være unyttig og litt luksuspreget. Og i hvertfall noe næringslivet ikke har behov for. Og der tror jeg man tar feil. Kanskje den generelle svekkelse av samfunnets og arbeidslivets etikk og moralbegreper også kan ha en sammenheng med en nedprioritering av disse fagene?

Så over til min dårlige samvittighet: anmeldelsen av Wuthering heights. Den kommer, har lest boka ........

←

Ja, der sa du det, luksuspreget. Liksom ikke nevenyttig. Og det blir jo en ond sirkel; fordi denne kunnskapen blir sett på som så nyttig (bøker kan man jo lese på fritiden...) får man ikke gode betingelser i arbeidslivet, og fordi en slik utdannelse ikke gir suksess i arbeidslivet blir ikke kunnskapen sett på som nyttig heller.

Men som deg er jeg også hellig overbevist om at det er feil å se på denne typen kunnskap som unødvendig. Javel, det finnes mange yrker som umiddelbart er nyttigere (lege, sykepleier etc), men kultur og underholdning er også viktig for mennesker. Særlig i samfunn som vårt, hvor folk får mer og mer fritid og har dekket de fleste grunnleggende behov.

Stormfulle høyder leste jeg for første gang for mange år siden, og jeg fikk nok ikke så mye ut av den den gang. Altfor ung! Nå gjorde den derimot sterkere inntrykk. Det er en nydelig kjærlighetshistorie med så mye passion og action at det halve nesten kunne vært nok. Hvem sier at de gamle klassikerne er kjedelige 

Et lite aber for meg var at jeg hang meg så opp i den tidens menneskers måte å tenke på og handle på at det neste overskygget selve storyen. Fakse nevnte eksempelvis dette med folks syn på litteraturkunnskap og dannelse. Dette er så fjernt fra vår tid og vår måte å tenke på at jeg nok mistet fokuset litt underveis i boken. Samtidig var det jo også både lærerikt og tankevekkende å få innsikt i den tidens måte å resonnere på. Jeg synes også dialogene i boken var facinerende; En nærmest manisk høflighet brytes med kommentarer som vi i våre dager ALDRI vil finne på å komme med. Slikt synes jeg er veldig interessant.

Boken er krydret med nydelige dialoger og monologer. F.eks sier Heathcliff på Catherines dødsseng: " Jeg tilgir det du har gjort mot meg. Jeg elsker min morder - men din! Hvordan skal jeg kunne det?". Sånt bare digger jeg.  Liker også Heathcliffs kommentar til Hareton da Hinton er død: "Nå, gutt, nå er du min! Og vi skal se om ikke dette treet vokser seg like kroket som det andre, når det blir utsatt for samme vind." Å, sånt gjør meg rett og slett lykkelig.

Skal si folk døde som fluer den gangen, forresten 

←

Interessant anmeldelse

Jeg har jo da stadig ikke fått lest boken , men kjenner igjen en del du sier fra andre romaner i samme sjanger. Plutselige dødsfall, overhøflighet, pompøse utsagn.

Menneskers måte å tenke på i gamle dager er spennende og i blant veldig irriterende. Kjenner mange som ikke orker Pan av Hamsun på grunn av Edvarda, selv elsker jeg den boken. Men mye annet irriterende. Gleder meg til å finne ut hva jeg synes om denne boken

I min versjon av Stormfulle høyder er det et etterord av Børge Skråmestø. Der står det at historien delvis er bygget på en sann historie. Brontë hentet inspirasjon fra historien til en mann som hadde levd på 1700 tallet i nærheten av den skolen hun en liten periode jobbet på. Denne mannen adpoterte en liten gutt som etterhvert ble opplært til å overta familieforetaket - til de legitime barnas store forvilelse. Det skapte mye ondt blod mellom barna og de fikk etter farens død jaget den adopterte på dør. Men gutten tok hevn og den rettmessige arvingen endte side dager gjeldstynget og forfyllet.

Morsomt.

←

Interessant historie, takk for at du fortalte den

[Ciara]

Leser med interesse dannelsesdebatten her 

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i at kulturell kapital er mindre legitim enn den økonomiske - i mange (noen?) miljøer er det jo nærmest omvendt.....og likevel kan det også være være relativt snobbete. Bare tenk på Hjulskift-boken til Vigdis Hjort....  Samtidig er jeg nok litt slik selv - som ser med en viss skepsis på dem som har flere krystallglass enn bøker. Derfor kjenner jeg personlig ikke igjen at humanistiske fag, kunst og kultur, blir sett på som unyttig og luksuriøst, nesten tvert i mot. Men det kan hende jeg lever i min egen lille verden og rett og slett ikke gidder å bry meg så mye om dem som har Røkke som sin største helt 

Til deg Ciara: Musserende er det desidert beste jeg vet, derfor drikkes det så ofte som mulig, til all slags mat og til alle anledninger

Blåskjellsuppeoppskriften er kopiert og skal prøves, for blåskjell er en stor stor favoritt. Noterer meg vintipset også.

Jeg har ikke rukket å lese Stormfulle Høyder på nytt, men skal gjøre det en dag for min egen skyld. Følger nå med på det dere andre skriver. Fascinerende å høre at den var bygget på en sann historie. Jeg husker vi diskuterte (den gang jeg leste den) hvordan hun (altså Brontë), som levde et nærmest fullstendig isolert liv, kunne bringe frem den historien. Og at søsteren fikk mye større anerkjennelse for sin Jane Eyre, men at Stormfulle Høyder i ettertid står igjen som et mye mer komplekst verk (jfr debatten om hvordan vurdere samtidslitteratur). Det er visstnok slik at dersom man rekonstruerer historien kronologisk, er det ingen hull overhodet - og navnekonstruksjonene er også passe sinnrike etter det jeg husker... Men historien og beskrivelsene av passion og drama er vel det som sitter igjen hos meg, mer som en følelse av boken enn noe jeg husker veldig detaljert.

←

I mitt miljø setter man også pris på kulturell kapital. Men det er jo fordi de fleste av oss er veldig kulturinteresserte. Jeg tror ikke det vi mener er representativt for samfunnet som helhet. Men jeg kan jo også misforstå Jeg føler meg jo truffet, jeg har også åndssnobberi-tendenser. Men samtidig lurer jeg på om ikke begrepet "åndssnobberi" sier litt om den litt nedlatende holdningen som jeg nevnte tidligere. La oss si du er dataekspert og bare vil ha Mac og det siste utstyret og har skikkelig peil. Sier noen at du er datasnobb da? Mens du fort kan bli kalt åndssnobb hvis du har peiling og har utviklet en litt mer avansert smak enn gjennomsnittet. Det er jo merkelig?

Og musserende, ja... Kjøpte en flaske på polet i dag

Hei Ciara! (og alle andre kjente)

Nå har det blitt lenge siden sist, men jeg tenkte jeg ville stikke innom å hilse på. Og her skal jeg si det stadig diskuteres! Håper alt er godt med dere alle og at dere nyter våren!

←

Så glad jeg ble for å se deg, Anette Du er savnet her inne, vet du

Håper det går fint med deg

Blåskjellsuppe-oppskriften er herved kopiert og lagret på dataen, men boka er desverre ikke lest... *Sniker meg ut igjen*

←

Si fra hva du synes når du har laget den!

Her skjer det mye! Interessant debatt om dannelse og kulturell kapital.

Sniker bare innom, er som jeg har sagt tidligere, ute på en liten (dannelses?)reise.

Befinner  meg for øyeblikket i Salamanca, vest i Spania, en utrolig sjarmerende by som har vært universitetsby helt siden 1200-tallet. Det er mange-og-tjue-grader og det har blitt noen deilig stunder på utekafèer med medbragt lesestoff. Skal fortelle mer om bøkene senere, nå må jeg ut i solen.

Ha en fin dag, alle sammen!

←

Salamanca, din dust! Jeg er bare LITT misunnelig! Salamanca har jeg hatt lyst til å dra til lenge. Skulle gjerne sett flere spanske byer.

Jeg håper du slapper av, ser masse fint, spiser god mat og drikker goood spansk vin

[Ciara]

Funderte litt på dette med dannelse da jeg leste Hjulskift. Jeg tror på ingen måte at man må lese klassikerne for å få et fullverdig liv, men samtidig er de eb del av vår felles kulturbakgrunn og referanseramme, som man tidvis trenger for å forstå sammenligninger, allegorier osv -og -lik det eller ikke -for å ikke framstå som mindre smart innimellom. Studerte sammen med en som ikke kjente til bibelhistorien om David og Goliat, og som ikke skjønte bæret da den ble brukt som eksempel i en sammenheng. Hun var på ingen måte dum, men når du er snart 30, etnisk norsk og spør "David og Goliat? Hvem er det?", gjør du ikke akkurat noe strålende inntrykk... For å vendte tilbake til Hjulskift-eksempelet -hadde jeg truffet en mann som ikke visste hvem Shakespeare og Ibsen var, hadde jeg neppe blitt veldig imponert. Sannsynligvis hadde jeg trodd at det var en spøk, fordi for meg er det en så selvfølgelig ting å vite.  Nå vil sikkert noen hevde at jeg er en kultursnobb, og det er mulig noen ville hatt et ørlite poeng...

Forøvrig en interessantkronikk fra Aftenposten.

←

Interessant kronikk

Det er jo veldig uvanlig å ikke ha hørt om David og Goliat når man er 30, den historien hørte man jo første gang tidlig i barneskolen... Ikke imponerende. Jeg mener at man bør ha grei allmennkunnskap, ikke bare kunne kultur. Et voksent menneske bør jo kjenne til de mest kjente politikerne, ha lest noen av de aller mest kjente verkene, kunne hovedtrekkene i de store religionene og vite hvem Bob Dylan er. Hull vil selvsagt alltid finnes, men en viss peiling på verden rundt seg bør man ha. Og hvorfor skulle ikke kulturkunnskap inngå i det?

*leser dannelsesdiskusjon med våte øyne*

Her var det mye spennende meningsutveksling! Hadde jeg hatt noe annet enn bomull i hjernen skulle jeg kastet meg med, men nøyer meg med å lese akkurat nå. Ciara, du har antageligvis en av KGs absolutt mest spennende og innholdsrike dagbøker!

←

Bomull i hjernen? Konsentrerer alle blodcellene dine seg om de nedre gemakker heller enn å frakte tanker i hjernen rundt?

Og hyggelig du liker deg her, du skriver jo så mye spennende her selv at et kompliment fra deg veier tungt.

God helg!

Travelt for tiden, C? God helg til deg alle dere andre .

Og jeg er enig med Nigo-san; du har en av de beste dagbøkene på KG. Her er det rom for både lange innlegg med innhold, samt hygge og oppdateringer innen litteratur. Takk skal du ha .

←

Ja, dette har vært en travel uke. Men nå er det helg og avslapning som gjelder

Og selv takk, for at du gjør det så hyggelig her!

[Ciara]

Dette har vært et rotterace av en uke på alle måter, og særlig på jobben. Der er det travelt ut måneden, så roer det seg for sommeren. Så det er ikke så lenge det er sånn tross alt

Og sommeren blir nok fin. Første sommer etter avsluttede studier, sommer med god samvittighet

[Daria]

Men samtidig lurer jeg på om ikke begrepet "åndssnobberi" sier litt om den litt nedlatende holdningen som jeg nevnte tidligere. La oss si du er dataekspert og bare vil ha Mac og det siste utstyret og har skikkelig peil. Sier noen at du er datasnobb da? Mens du fort kan bli kalt åndssnobb hvis du har peiling og har utviklet en litt mer avansert smak enn gjennomsnittet. Det er jo merkelig?

←

Da er du ikke snobb, du er nerd... Men det er et poeng, det er vel ingen andre areaner hvor man blir ansett for å være snobb hvis man er kunnskapsrik. Bare tenk på opera, det har jo vært så mye snakk om at de er for åndseliten -et ord som gjerne uttales som om det smaker vondt. Ja, jeg liker å gå i operaen -skal jeg skamme meg over det?

Jeg mener at man bør ha grei allmennkunnskap, ikke bare kunne kultur. Et voksent menneske bør jo kjenne til de mest kjente politikerne, ha lest noen av de aller mest kjente verkene, kunne hovedtrekkene i de store religionene og vite hvem Bob Dylan er. Hull vil selvsagt alltid finnes, men en viss peiling på verden rundt seg bør man ha. Og hvorfor skulle ikke kulturkunnskap inngå i det?

←

Egentlig burde det være nokså selvsagt å ha sånne grunnleggende kunnskaper om alle apsekter i samfunnet -jeg stemmer for å innføre et eget fak om kulturkunnskap i skolen...

[Miami]

Denne dagboka er så interessant og meningsfull at det er nesten ikke mulig å bare stikke innom for å ønske god helg

Leser med stor interesse refleksjonene rundt "Hjulskift". Tror jeg må få lest den. Har forresten bestilt "Frp-koden" i dag. Den kan kanskje føre dannelsesdebatten enda ett steg videre

En riktig god helg til deg Ciara, og alle andre bokdamer