Jeg er blir snart stemor

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en bonusdatter, vi kommer kjempe godt overens. Jeg behandler henne som min egen datter. Men er mye å venne seg til i ny tilværelse. Hovedproblemet her er hans x, at hun ikke vil slippe han helt. Selvom det var hun som dro da hun fant en ny. Greit å finne ut hvordan forhold de har i dag. Møtes de ofte? Felles feiringer? Faste tlf samtaler ol. Her var ihvertfall alt sånt overraskende for meg, ble for mye. Men har heldigvis roet seg. Ellers er det fint å være bonusmamma😊

Anonymkode: 053d0...f47

Så bra det funker for dere! Hører så mange «skrekkhistorier» 😳 jeg er veldig glad i barn og spesielt når de betyr så mye for den jeg elsker. Eksen og han har en vennlig tone, hun har hatt litt problemer etter han fant meg (mye usikkerhet) noe jeg kan forstå siden jeg skal flytte inn med barna hennes. Håper ikke det blir for mye av henne på en negativ måte, men vi må bare finne ut sammen hvordan forholdet dems evt. blir når jeg flytter inn. 

Anonymkode: 1197b...511

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Gi det tid og vær tålmodig. Ikke forvent at de ønsker deg der. Vent lenge før du deltar i oppdragelse. Snakk aldri negativt om mor eller praktiske ting rundt samværsordningen.

Du får nok mye igjen for å være interessert, trygg og raus. Gi mer enn du får! 

Oppmuntre til å jevnlig ta en prat med barna om den nye bosituasjonen, enten du er tilstede eller ikke. Ta deres synspunkter på alvor. 

Anonymkode: 8d661...7de

Takk for råd! Forventer at jeg må jobbe litt for å komme inn på de, spesielt jenta. Vil aldri snakke stygt om noen rundt barn, uansett hvem. Tenker i starten at jeg funker som fars kjæreste til de er blitt trygg på meg. Oppdragelse er fars ansvar inntil videre, vil ikke gå inn som en «ansvars» person med en gang hvis du skjønner. Det har vi snakket om👍🏼😊 

Anonymkode: 1197b...511

[AnonymBruker]

Ta dere god tid, og bli skikkelig godt kjent med barna før du kommer flyttende inn. Barn fortjener bedre enn et fremmed menneske, som de må dele med foreldrene sine plutselig, som i tillegg flytter inn i hjemmet deres.

Anonymkode: c3537...789

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan forvente at du er prioritet nr 4 på listen. Først barna, så x’en, så du. 

Anonymkode: 00ad4...5b2

Er nok heller slik at den nye dama er første prioritet. Før i tiden sultet gjerne førstekullet ihjel.

Anonymkode: a7b19...57a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta dere god tid, og bli skikkelig godt kjent med barna før du kommer flyttende inn. Barn fortjener bedre enn et fremmed menneske, som de må dele med foreldrene sine plutselig, som i tillegg flytter inn i hjemmet deres.

Anonymkode: c3537...789

Ja vi tar oss tid. Vi har bestemt at jeg skal flytte inn, men det vil skje gradvis😊 Har møtt barna flere ganger, spist middag og vært på turer sammen. De vet at jeg er kjæresten til pappa. Kjæresten vil jo helst ha meg inn med en gang, men vi har snakket om det, og jeg  Ønsker å flytte inn på «barnas premisser». Men er forberedt på   at det er for mye å håpe på, men virker som de liker meg, så uansett vil jeg tro det vil gå seg fint til etterhvert. 

Anonymkode: 1197b...511

[exictence]

Så koselig

[AnonymBruker]

Jeg har en stemamma, hun er fantastisk!  Hun har gjort "alt" riktig, og i dag er hun min beste veninne og rådgiver. Veldig lik situasjon som du beskriver, bare at jeg var enebarn. 

Hun tok med meg ut på café, jeg fikk møte veninnene hennes (som i dag er mine "veninner" også) som fortalte meg hvor mye fint stemor hadde sagt om meg. Vi spilte brettspill, kort, dro på tur uten oppå, hun fisket med meg og holdt fingrene langt unna mitt liv utenfor hjemmet. Det vil si at mamma og pappa bestemte de store tingene som skole, fritidsaktiviteter, samvær osv, mens stemor hadde en stemme når det kom til morgendagens klær, tannpuss, middag, håndballtrening når jeg var hos dem og lignende. Hun kjørte meg til kamper og hjalp med leksene. Selv når jeg var en bedriten drittungen som hylte og skrek fordi matte var kjedelig så satt hun ved siden av meg og var like rolig til leksene var gjennomført. Pappa ble streng og sint når jeg var en drittunge (forstålig nok) så stemor tok over leksene etter mktt ønske. Jeg fikk kun ros og oppmuntring av henne uoppfordret, men etterhvert begynte jeg å be om tilbakemeldinger. Da var hun ærlig og påpekte ting som kunne vært negative, men siden jeg spurte og hun hadde bygget ett så godt kjærlighets/aksept/vennskap/trygt grunnlag så var de negative tingene hun nevnte (som at jeg er rotete) heller ting å jobbe med.  

Kort oppsummert: du må legge til rette for positive, gøye, spennende ting i mange år fremover. Far skal ta kampene. Du må gjerne følge dem opp på kamper og hverdagen, men det viktigste du gjør er å inkludere. Dette er familien din nå, samtisig som du ikke er en forelder. Du er "den kule tanta" som allikevel må høre på fari familien. 

Det virker som at du har en god innstilling til det nye livet ditt. Masse lykke til, håper du blir en like god stemor til dine barn som stemora mi er for meg ❤❤❤

Anonymkode: 4dd73...ead

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er nok heller slik at den nye dama er første prioritet. Før i tiden sultet gjerne førstekullet ihjel.

Anonymkode: a7b19...57a

Ja kanskje før i tiden, men ikke i nåtiden.

Anonymkode: 00ad4...5b2

[AnonymBruker]

Jeg tenker grunnet aldersforskjellen deres og hvor kort tid dere har vært sammen at forholdet deres neppe vil vare. Så jeg tenker du burde holde deg til en rolle som en festlig tante ovenfor ungene så de ikke savner deg så mye når dere gjør det slutt. 

Anonymkode: 7e508...94d

[AnonymBruker]

Jeg liker innstillingen din. Men dette er jobb. Du kommer til å møte enorm motstand. Kanskje fra barna, men iallefall fra x. Vil du bruke livet ditt på at kanskje x prøver å ødlegge, og du må jobbe deg ihel for forholdet, og noen barn? 

Anonymkode: 00ad4...5b2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du kan forvente at du er prioritet nr 4 på listen. Først barna, så x’en, så du. 

Anonymkode: 00ad4...5b2

Stemmer iallfall ikke😂 

Jeg og alle barna er hans førstepri😍 hans eks er ikke prioritert

Anonymkode: b406f...1d7

[AnonymBruker]

Det er veldig å være så entusiastisk så tidlig i forholdet. Du tenker riktig. Synes du er flink. Men vær forbredt på skuffelser, husk du er prioritert som nr 2 eller 3. Han er heldig som har funnet deg. Menn med to barn på 36 er uattraktive, han har skutt gullfuglen

Anonymkode: 00ad4...5b2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

stemor er da forferdelig uttrykk. Trodde det ordet var vekke fra ordforrådet i Norge for lenge siden. Stakkars barn som får stemor, og iallfall når ei kvinne selv erklærer seg selv til få en tittel i et hjem. 

 

Anonymkode: 2d010...5f8

Hva skal man kalle det da? Bonusmamma? 🤷🏼‍♀️ 

Stemor er da ingenting i veien med, vi lever ikke i en Disneyverden. 

Anonymkode: 0c660...6a0

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker grunnet aldersforskjellen deres og hvor kort tid dere har vært sammen at forholdet deres neppe vil vare. Så jeg tenker du burde holde deg til en rolle som en festlig tante ovenfor ungene så de ikke savner deg så mye når dere gjør det slutt. 

Anonymkode: 7e508...94d

Uansett alder og aldersforskjell, er det aldri garanti for at et forhold vil vare. Men hvis jeg gjør en solid innsats for å ta del i hans barns liv, tenker jeg at forutsetningene er god for at dette vil vare. Oppfører jeg meg som en festlig tante, da er det ikke håp å hente. Jeg tar ikke utgangspunkt i at dette ikke vil vare, jeg tar ansvar for at det vil fungere for alle parter. Takk for innspill, men jeg ser bortifra rådet ditt.

Anonymkode: 1197b...511

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig å være så entusiastisk så tidlig i forholdet. Du tenker riktig. Synes du er flink. Men vær forbredt på skuffelser, husk du er prioritert som nr 2 eller 3. Han er heldig som har funnet deg. Menn med to barn på 36 er uattraktive, han har skutt gullfuglen

Anonymkode: 00ad4...5b2

Tusen takk! Prøver å være så realistisk som mulig, alt vil ikke være rosenrødt med en gang jeg setter foten innenfor døra der. Hehe ja det får jeg høre ofte. Han er min drømmemann som jeg elsker, da er det ikke tvil om at jeg ønsker å elske hans barn også 😊👌🏼

Anonymkode: 1197b...511

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker innstillingen din. Men dette er jobb. Du kommer til å møte enorm motstand. Kanskje fra barna, men iallefall fra x. Vil du bruke livet ditt på at kanskje x prøver å ødlegge, og du må jobbe deg ihel for forholdet, og noen barn? 

Anonymkode: 00ad4...5b2

Takk! Ser også for meg en stor jobb. Så får jeg heller bli positivt overrasket hvis det ikke er så veldig vanskelig likevel. Om livet mitt blir brukt til det du beskriver vet jeg ikke ennå. Men kaster ikke bort min sjanse på eventuelle situasjoner. Tar sjansen å gjør mitt det beste utav det👍🏼

Anonymkode: 1197b...511

[AnonymBruker]

Viss du går inn i dette samboerskapet og har dårlig smak i munnen, må du bryte. Ikke vie livet ditt til tankekjør, stress og konfliktløsninger. Samboeren din skal ta den verste støten, ikke du!

Anonymkode: 00ad4...5b2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Viss du går inn i dette samboerskapet og har dårlig smak i munnen, må du bryte. Ikke vie livet ditt til tankekjør, stress og konfliktløsninger. Samboeren din skal ta den verste støten, ikke du!

Anonymkode: 00ad4...5b2

Takk for innspill! Dette er noe jeg ønsker, jeg er ikke usikker på valget om å flytte sammen. Er bare veldig spent, men har en god følelse i magen! Vi er to om dette, men kjæresten er far til barna som naturligvis vil ha hovedansvar og ta oppdragelsen. 

Anonymkode: 1197b...511

[moroklompen]

Jeg vil absolutt anbefale deg at far arrangerer ett møte med eksen sin så dere får møttes før du flytter inn og du kan gjøre deg opp en mening. Kjenner flere som har vært i din situasjon og i etterkant har sagt de aldri hadde gjort det igjen om de hadde visst hvordan eksen kom til å være og hvor vanskelig situasjonen kom til å bli.           Eller så vil jeg bare råde deg til å holde deg unna oppdragelse med mindre noen oppfører seg ufint direkte mot deg, vær interessert i det de er interessert i og skap ett forhold med dem på deres premisser. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uansett alder og aldersforskjell, er det aldri garanti for at et forhold vil vare. Men hvis jeg gjør en solid innsats for å ta del i hans barns liv, tenker jeg at forutsetningene er god for at dette vil vare. Oppfører jeg meg som en festlig tante, da er det ikke håp å hente. Jeg tar ikke utgangspunkt i at dette ikke vil vare, jeg tar ansvar for at det vil fungere for alle parter. Takk for innspill, men jeg ser bortifra rådet ditt.

Anonymkode: 1197b...511

Det er faktisk ikke deg selv du skal ta hensyn til. Men ungene. Du er ikke ferdig modnet rent biologisk i hodet engang, og i de neste 6 åra så vil du endre deg noe voldsomt. For at barna ikke skal bli skadelidende når det blir slutt så bør du ikke prøve å fungere som en morsfigur. I alle fall ikke med det første. Om det mot formodning skulle vare så klarer du å vente med å leke morsfigur noen år. 

Anonymkode: 7e508...94d