NULL ambisjoner :(

[AnonymBruker]

Jeg er 29 år. Har slitt med skole i mange år, pga tidligere tabber i "ungdommen". Nå har jeg gått påbygging, og avsluttet med ganske gode karakterer (endelig), men jeg VET IKKE hva jeg vil bli eller gjøre videre. Dette høres nok ganske overfladisk ut, men jeg har kommet dit hen at jeg vil bare ha en jobb hvor jeg tjener godt!! da tenker jeg timeslønn på 300+... Jeg blir så skuffa og lei meg av meg selv, virker som absolutt alle rundt meg bare VET hva de vil med livet sitt karrieremessig. Jeg har samboer og vi ønsker jo å stifte familie etterhvert. Men jeg vil ha på plass praktiske saker og ting først. 

 

Noen som har erfart dette? 

Anonymkode: 930a8...7b0

[AnonymBruker]

Hvilke interesser har du da, hvilke fag liker du?

Anonymkode: 48aeb...b5b

[AnonymBruker]

Sønnen min brukte denne siden aktivt da han skulle velge veien videre; 

 

https://www.ntnu.no/karriere/valg-av-utdanning

Anonymkode: 9a412...8ed

[AnonymBruker]

Jeg har, men det jeg har lært er at veien blir til mens du går.

Det jeg har lært er å heller snu på "hva vil jeg bli?" spørsmålet, til "hva vil jeg jobbe med?"

Hva er det å bli? Det spiller ingen rolle hva du blir, men at det du gjør er noe du trives med og er innenfor dine verdier.

For å finne ut hva du vil bli, hva med å ta noen studier på universitet. Du kan begynne med enkeltemner hvis det blir for mye, eller lytt til intuisjonen og tenk på det du føle deg nysgjerrig og trukket mot. Hva vil du lære mer? Lytt til hjertet og følelsene dine

Anonymkode: 178e6...0cb

[AnonymBruker]

Du kan og ta kurs hvis det er mer passende eller i allefall starte med det
og se på alt mer som en prosess du er i.
et steg av gangen.

Anonymkode: 178e6...0cb

[AnonymBruker]

Vil du ha 300 i timen burde du satse på mannsdominerte yrker. Til nøds mastergrad i noe, men det er jo 5 hele år. 

Men mesteparten av livet består av jobb. Hjelper ikke at du har masse penger til luksusferier, når det er 5 uker i året med ferie og resten er arbeid. Viktigste er å finne en jobb du liker.

Anonymkode: 50175...da8

[AnonymBruker]

Ingen interessetester kunne forutsi hva jeg passet til i en jobb. Jeg har god IT-kompetanse pga min interesse for data i 30 år. Men jeg fant raskt ut at dette var noe jeg ikke ville jobbe med, selv om alle tester sa at det var det jeg var flink til (doh!). Flere familiemedlem sa til meg at jeg var en omsorgs-person som kunne passet til å jobbe med andre mennesker. Tok det ikke helt seriøst først, men etterhvert prøvde jeg meg ut i omsorgsyrket. Og jammen meg så gøyt og utfordrende dette yrket er. Ingen dager er like, nye mennesker hele tiden, nye situasjoner. Man får feedback og hyggelige tilbakemeldinger hvis man behandler andre som man vil bli behandlet selv. Et givende yrke, med mening!

Tenk over om du er et menneske som blir glad av å glede andre, eller om du trives greit med bare å se inn i en dataskjerm store deler av dagen.

Anonymkode: 81aa8...2dc