Bør man "tvinge" mannen sin til å ta permisjon?

[AnonymBruker]

Det er jo NAV som betaler lønna hand i perm (med mindre han får mer enn 6G av arbgiver), så om det er nedskjæringer på jobb gjør han jo jobben en tjeneste ved å «sørge for seg selv via NaV i 15 uker. Om han ikke gidder ta i et tak for familien, så får du selge det inn som at han også gjør jobben en tjeneste? Og han kan selge det inn slik til arbeidsgiver også - hans bidrag til bedre resultat, og så er han klar for full innsats for jobben når han er tilbake.

 

Uansett sykt dust mann. Og ja, han bør tvinges, og han skal også ta ansvar når han er i perm. Er man våken halve natta klager man ikke over at det er rolig og kjedelig på dagen.

Anonymkode: 46753...cc3

[AnonymBruker]

Å ikke ta permisjon fordi det er slitsomt og kjedelig...herregud, det er lavmål. For å ikke snakke om at dere kaster penger ut av vinduet. 

Og news flash, barn blir IKKE mindre krevende. Og pliktene blir ikke mindre de heller. Dugnader, foreldremøter, fritidsaktivitet..

Anonymkode: 30b4e...fdf

[AnonymBruker]

Har aldri forstått hvorfor noen faktisk vil få barn med menn som ikke er interessert i å være en likeverdig forelder for barnet, og tenker mer på seg selv og sitt enn sitt eget barn. Det er ufattelig egoistisk. 

Anonymkode: 24184...770

[AnonymBruker]

Nå kan jeg ikke reglene veldig godt, men hva skjer om mor og far ikke bor sammen? Får mor fars del av permisjonen da, eller må far være helt ute av bildet for at det skal gå? Kan du si at dersom han nekter å ta ut permisjonen må han flytte ut i de 15 ukene og så kan du vurdere om han får komme hjem eller om dere skal skille lag permanent etter det? 

Anonymkode: 25dc5...e3a

[AnonymBruker]

Gradert permisjon,  f.eks han tar 40% permisjon mens du jobber og tar barnet resterende dager. Evt  50/50.  Begge får tid med baby, og han slipper å kjede seg. Når barnehagestart kommer kan han ta 20% permisjon, slik at barnet kan få fri hver onsdag eller fredag mens du jobber fult.

Anonymkode: e2ed1...cd7

[bergenser]

 det ikke mye informasjon vi får  i forhold til hvorfor han ikke vil ta permisjonen sin, men ut i fra det lille vi har fått, så syns jeg helt ærlig han er en pudding. Hvorfor få barn med noen hvis man ikke vil ta sin del av ansvaret og jobben? Og hvorfor får man flere barn med en sånn mann?

Be ham om å ta seg sammen, og ta ansvaret for sine avkom.

[AnonymBruker]

Han kan ta ut permisjonen gradert, f.eks en dag i uken i mange uker fremover, da kan du evt jobbe en dag i uken hvis det er mulig for arbeidsplassen. Kjenner flere som har fått problemer pga kundeforhold eller at de er selvstendig næringsdrivende og ikke kan ha lange fravær, og da er det en løsning. For øvrig syns jeg det å få barn er et fellesprosjekt der han også må bidra på våkenetter og tidlige morgener. 

Anonymkode: 95e45...a83

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det er jo NAV som betaler lønna hand i perm (med mindre han får mer enn 6G av arbgiver), så om det er nedskjæringer på jobb gjør han jo jobben en tjeneste ved å «sørge for seg selv via NaV i 15 uker. Om han ikke gidder ta i et tak for familien, så får du selge det inn som at han også gjør jobben en tjeneste? Og han kan selge det inn slik til arbeidsgiver også - hans bidrag til bedre resultat, og så er han klar for full innsats for jobben når han er tilbake.

Anonymkode: 46753...cc3

Ikke uenig i at han burde ta permisjon, men fra en arbeidsgivers perspektiv kan det handle om mer enn lønn. Kanskje han har spisskompetanse på et felt som trengs og dersom de skal ansette en ny for å fylle tomrommet trenger sikkert den nye minst femten uker med opplæring før hen kan jobbe like effektivt.

Anonymkode: c8b84...438

[AnonymBruker]

Som noen andre her foreslår så kan gradert permisjon være aktuelt? 
Om han kjeder seg (som egentlig er et dårlig argument. Jeg for min del synes jobben min er ganske kjedelig, men jeg jobber likevel) så kan han f.eks ta halvparten som gradert nå. Så kan dere spare resten til barnet er litt større? Noen fedre liker bedre å være hjemme med et litt større barn. Da kan barnet være hjemme f.eks en gang i uken når det har startet i barnehagen. 
 

Om dere ikke har økonomi til at du tar ut ulønnet permisjon i tiden han egentlig skulle vært hjemme synes jeg ikke du bør godta at han dropper det. Barnet bør ikke starte tidligere i barnehagen fordi han synes det er kjedelig å være hjemme. 

Anonymkode: 86297...654

[AnonymBruker]

Kan dere se på andre løsninger når det gjelder permisjon og fordeling av oppgaver i heimen? Jeg kjenner til noen hvor mannen tok ut 1 eller 2 dager i uka over et lengre tidsrom, istedet for mange uker i strekk. Barnet gikk 50% i bhg. Se om dette eller en annen løsning kan fungere for dere mtp jobb og bhgplass. F.eks kortere dager i bhg. Du får si det er like "kjedelig" å gå hjemme for deg, og om han kjeder seg skal han godt få litt husarbeid å holde på med.

Om han ikke vil ta permisjon får du kreve at han tar en større andel av husarbeid/hva du ønsker som avlastning. Jeg tror det er viktig at du kjører hardt på slike ting med en gang. For dette blir ikke bedre fremover i forholdet om du bare jatter med og gjør alt selv. Da vokser irritasjonen og skilsmisse ligger langt opp i dagen.

Ta en real prat nå. La han få legge frem hva han tenker om familieliv og barn og hvordan han ønsker å ha det. Se om han skjønner hvor mye arbeid det er og hva som kreves. Så får dere finne frem til en god løsning sammen. 

Anonymkode: 67a30...92e

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for at enkelte prioriterer karriere, liker jobben sin, synes barn er kjedelig, helst vil være ute å bruke hodet, hater å dra lasset hjemme, ikke talker nattevåk. 

Men da er man da søren ikke så egoistisk at man først får barn, og så forventer at noen andre skal dra lasset hjemme. 

Anonymkode: 639fd...cb4

[AnonymBruker]

Hvis han ikke vil så vil han ikke, og da får han bare jobbe ekstra for å hente inn det tapte.

Handler jo ikke om at han ikke vil være sammen med barna sine, er nok bare så enkelt som at han synes det er superkjedelig med småttinger.
Jeg liker ikke små babyer jeg heller, utrolig kjedelige små vesner, men som mamma var jeg hvertfall hjemme i 10 mnd før ungen begynte i bgh. (Det er nå 14 år siden og ungen har et snitt på 5 på skolen, er tett knyttet til familie og har en stor vennegjeng. 3 av disse vennene har ungen hatt siden første dagen i bgh.)

Anonymkode: ff8ad...94b

[Gjest RødeFare]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Handler jo ikke om at han ikke vil være sammen med barna sine, er nok bare så enkelt som at han synes det er superkjedelig med småttinger.

Men den superkjedelige småttingen ER jo barnet hans. Og trenger pappaen sin.

Endret 16. januar 2020 av RødeFare

[AnonymBruker]

Jeg hadde litt samme mening som mannen din... Men jeg er moren. Den første tiden er selvfølgelig kjempeviktig, men ut over permisjonen er det gudsjammerlig kjedelig å gå hjemme. Vi har delt 50-50 alle tre permisjonene vi har hatt. Med ammefri på jobben min har det gått bra. Barna eller vi har heller ikke fått noen tilknytningsskader. 

Ingen råd til dere, ville bare si at jeg skjønner mannen din!

Anonymkode: c7e85...d41

[Gjest theTitanic]

På 15.1.2020 den 9.08, AnonymBruker skrev:

Har en mann som overhodet ikke ønsker permisjon. Da vi fikk forrige så tok han ut sine 10 uker etter mye om og men, selv om han ikke hadde lyst, men nå synes han helt fastlåst. Hva gjør man? Det er tross alt 15 uker det er snakk om, og det blir mye ulønnet hvis han skal nekte. Selv med 80% så blir ikke min permisjon særlig mye lenger. 

Hans eneste grunn til å nekte er at han ble sliten sist og at han kjedet seg, og da tok han ingenting annet enn babyen og han sov på natten for nettene måtte jeg ta fordi han ikke våknet. I min permisjon tok jeg baby, netter, matlaging, husvask og rydding. Kjenner jeg er dritt lei og at forholdet skranter når han ikke kan stille opp. Noen ganger tror jeg vi hadde hatt det bedre hver for oss, men vi er jo glad i hverandre og

Anonymkode: 6a0a5...590

Ja, det er greit å tvinge mannen. Jeg har forståelse for at ikke alle menn finner småbarn som heltidsjobb givende, og at naturen er innrettet slik at det instinktivt er en kvinneoppgave, men nå har likestillingen kommet dit hen at permisjonen hans mistes om han ikke tar den ut. Da må han ta den for å ikke frarøve BARNET disse ukene og se litt lenger enn sin egen navle og hva som blir "kjedelig". 

[Sensi]

Høres ut som det er best om du er hjemme da. Hadde gladelig tatt hans uker. Jobbe og gjøre karriere får du nok av uansett. Spesielt når en «bare» er hjemme permisjonstiden. 
 

Leit han føler det slik. Men håper han kommer mer på banen når barna er større. Skjønner godt du vurderer om det hadde vært best å være uten han. Men ville sett på totalsituasjonen. Er han bra ellers, så ville jeg tatt denne. Kanskje han stiller mer opp på andre ting? 

[AnonymBruker]

Hvorfor må han ta ut pappaperm med en gang du er ferdig med din perm?

Hva med å gå ulønnet og la far ta perm når barnet er større? Feks mellom 2 og 3 år gammel? 

Anonymkode: dff36...236

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har aldri forstått hvorfor noen faktisk vil få barn med menn som ikke er interessert i å være en likeverdig forelder for barnet, og tenker mer på seg selv og sitt enn sitt eget barn. Det er ufattelig egoistisk. 

Anonymkode: 24184...770

Det var jo å dra det langt da. Man kan være interessert i å være likeverdige foreldre, selv om det passer dårlig å ta ut permisjon. Min kommer til å ta ut lite perm denne gangen, men han er da en likeverdig forelder for det om. 

Anonymkode: d6517...abb

[Blosy]

Min permisjon er over nå, men mannen min skal ikke ta permisjon før juli - august, da tar han 8 uker. Så så tar han resten som en dag i uka. 

Jeg syns dette er veldig greit for oss, men skjønner at dette ikke er et alternativ for mange pga økonomi. Så syns det er veldig dumt av mannen din å nekte, fordi det er slitsomt og kjedelig. Det er hva man gjør det til! 

Prøv å snakk med han, og bruk økonomien som et argument. Og husarbeid å matlaging burde han også klare litt av, blir mindre kjedelig også ☺️

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan det blir med større barn hos dere - med endeløse foreldremøter, aktiviteter, dugnader, lekser, venner av barna på besøk, henting, bringing og full jobb på siden? Sliten av babytiden når man ikke jobber engang - da kommer man til å dø av stress senere. 

Er han like lite interessert i eldste når som når h*n var liten? Hvis ja kan det faktisk hende det er smart at dere flytter fra hverandre... 

Anonymkode: 44587...ae4