Hadde en så flott drøm, men så var det bare en drøm..

[AnonymBruker]

Min eksmann og jeg hadde et svært stygt samlivsbrudd. Han kom hjem en kveld før jul for flere år siden og banket livsskiten ut av meg, og banket også et av våre fire felles barn. Selvsagt hadde volden mot meg pågått lenge.. 

I årene som fulgte med rettsaker og fengsel, barnevern og alt som er ble jeg mer og mer utbrent. Jeg var så sliten. Ble sykemeldt. Livet mitt besto hovedsaklig av møter med bvtj, bup, egen psykolog osv. Livet mitt var bare barn og møter. Jeg mistet meg selv totalt. Jeg hadde ingen avlastning, og jeg har lite nettverk. Og avlastning klarte aldri bvtj å finne. 

Far var aldri interessert i å se barna sine. Ikke at han fikk lov og de ville heller ikke. Før han fikk seg en kjæreste. Da reiste far sak. Denne pågikk i flere år. Hvor han tilslutt tapte. Mitt eldste barn var lykkelig. Endelig kunne ingen tvinge barnet til flere samvær med tilsyn. Selvsagt savnet barnet han også. 

Så det sto jeg etter 6 år helt alene med alle barna. Og det var bare meg. Jeg var helt på felgen. Sykepengeperioden var for lengst over og jeg var på aap. 

Lunten min var kort, jeg hadde store søvnproblemer. Mitt eneste nettverk var de få vennene jeg har, og de kunne jo ikke avlaste meg. 

Så etter et halvt år ville et av de andre barna til sin far. Jeg var så sliten at jeg kontaktet ham og sa det. Forklarte han at jeg var utkjørt. Dette forsto han. Så han hadde det ene barnet litt. Tilslutt en dag møter jeg veggen totalt. Skolen ringer meg fordi et av barna har kommet i pysj, og oppfølgingen den siste tiden har vært dårlig. Hun skulle sende bekymringsmelding. Jeg sa det var i orden. Kunne ikke brydd meg mindre. På dette tidspunktet ønsket ejg vel egentlig at alle barna var i fosterhjem. 

Det ble ingenting fra bvtj sin side nå heller. Tilslutt så jeg ingen annen løsning enn å sende alle barna til faren. Jeg veide 39 kilo. Sov ikke. 

Orket ikke mer. Alle årene tok sin pris. 

Mitt eldste barn godtok dette. Men så har det endt med nå 3 år senere at dette barnet bor hos far og er sint på meg. Jeg skjønner det. Nå vil barnet såvidt være hos meg. Kjenner ikke barnet igjen i væremåte elelr noe. 

Uansett. Igår drømte jeg at barnet mitt kom hjem og tilga meg, ville bo her, og at alt var fint. Alle barna bodde her. Endelig. Men det var bare en drøm. 

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Men jeg savner deg sånn. Håper vi blir nære igjen. Håper vi en gang kan snakke om dette. Vet ikke. Savner deg. 

Anonymkode: 7299f...c24

[AnonymBruker]

Kjære deg. Jeg vet at jeg sviktet dere og spesielt deg. Jeg vet du ikke ville dette. Jeg vet jeg sa det bare var for en kort tid. Jeg vet jeg ble borte. Jeg er så lei meg for dette. Jeg kjempet for dere og deg i så mange år og så ble det som dette. Jeg skjønner at du ikke stoler på meg. Det gjør vondt at søsknene dine bor her men ikke du. At du ikke vil være her. Jeg vet ikke hvem du er lenger. Jeg håper du har det bra. Jeg håper at pappa er snill. 

Jeg er lei meg for alt dere og du har blitt utsatt for. At jeg ikke skjermet dere bedre. Og at jeg tilslutt bare ga etter. Det ga nok ingen mening for deg. Jeg skjønner dette. Skulle ønske jeg kunne forklare deg alt dette men du er for liten. Jeg gjorde alt jeg kunne og så klarte jeg ikke mer. Det var ikke mer igjen av mammaen din rett og slett. En dag når du blir voksen håper jeg vi finner tilbake til hverandre. Jeg er alltid her for deg. Det er jo meg du ringer når du har problemer. Kanskje en liten del av meg tror du kommer tilbake. Jeg håper jo det. Jeg er bare så lei meg for alt. Jeg skulle sikkert holdt ut litt til. Jeg vet ikke. Unnskyld. 

Anonymkode: 7299f...c24

[AnonymBruker]

Anonymkode: f49dc...02f

[AnonymBruker]

Mulig man aldri skal oppdatere disse trådene men..

Nå har det gått en tid siden jeg skrev dette innlegget, og nå bor du faktisk her.

Vi har fått snakket ut og du har flyttet hit. Ting er som de skal. Jeg er så glad du er tilbake og det har jeg sagt til deg. Heldigvis var det ikke for sent. Nå starter jobben med å få deg på rett kjøl fra en depresjon du har, og gjøre livet normalt på alle områder.

Ja, kanskje en dag så er ting som de skal?

Anonymkode: 7299f...c24

[AnonymBruker]

Så utrolig bra å høre! Det gjorde veldig vondt å lese de første innleggene dine. Håper alt blir bra for deg og barna dine 💜

Anonymkode: 683b0...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så utrolig bra å høre! Det gjorde veldig vondt å lese de første innleggene dine. Håper alt blir bra for deg og barna dine 💜

Anonymkode: 683b0...bd6

Var en veldig veldig vondt tid også de årene hun bodde der. Og enda mer vondt at jeg ikke klarte fikse det før jeg gjorde, for det er så mye som ikke har vært bra for henne der. Men litt etter litt så har jenta mi slik hun var blitt mer og mer seg selv. Nå er det slutt på ustabilitet for alltid og det vet jeg at er sant. Han kan ikke skade oss mer, eller skape støy. Nei, han er ikke død, men han ødela for seg selv til slutt.

Anonymkode: 7299f...c24