Er du glad i besteforeldrene dine?

[Gjest SumoBryter]

Den eneste av besteforeldrene mine som jeg kjenner er min mors adoptivmor og henne er jeg veldig glad i, mer gald i enn i min egen mor. Vi har nok våre forskjeller og av og til går hun meg veldig på nervene med sin konservative holdning til alt. Men det er vel ikke rart hun er konservativ når hun er 86 år gammel.

[Gjest Mrs. Potter]

Har en kjempegodt forhold til alle mine 4 besteforeldre. Besøker de ofte(fordi de jeg har lyst,ikke fordi jeg føler at jeg må)

[Soul]

Jeg var veldig glad i alle besteforeldrene mine og har vært heldig å vokse opp med dem i nærheten. Nå har jeg bare mormor igjen, håper å få ha henne litt til!

[Gjest -Mina-]

Jeg er kjempe glad i mine besteforeldre

[Gjest z]

Ja, er/var veldig glad i dem.

Selv om den eneste gjenlevende er veldig syk, og det ikke er som før å besøke henne, ser jeg over hodet ikke på henne som en belastning. :o

[Gjest LoisLane]

Er veldig glad i besteforeldrene mine. Joda, det hender at jeg irriterer meg over dem, men er utrolig takknemlig for at de tre som "alltid" har vært der er friske og oppegående.

[Arkana]

Tja, jeg har bare min morfar igjen. Han bor i Frankrike, så jeg ser ham ikke spesielt ofte. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg kan si at jeg er glad i ham. Jeg liker ham og vi har det gøy sammen når vi er der, men jeg har egentlig ikke noe spesielt forhold til ham. Det samme gjaldt min mormor. Mine norske besteforeldre derimot var jeg veldig glad i, og siden de bodde i samme hus som oss da jeg var liten så jeg dem ofte.

[Gjest Emera]

Har en bestefar igjen av mine fire. Han har jeg et veldig godt forhold til' date=' og er veldig, veldig glad i han. Selv om han har sine sære sider, som vi vel alle har [/quote']

Akkurat som hos meg!

Bestefars sære side er at han er alkoholiker. Drikker i perioder. Men nå er han blitt så gammel at det har blitt mindre drikking, han tåler det rett og slett ikke så godt lenger...

Det var nok ikke enkelt å vokse opp med ham som far, og jeg likte heller ikke at han var full.

Men han og moren min har et godt forhold nå. Og når han er edru, hvilket han stort sett er nå, så er han kjempetrivelig! Masse livskunnskap, engasjement og en herlig humor. Ingen kan fortelle historier slik han kan!

[Svevende]

Jeg har bare igjen min mormor og farmor igjen nå.

Farmoren min er en sur og bitter kvinne, misfornøyd med det meste, og ringer av og til for å spy ut eder .

Min mormor er et fantastisk menneske! Det er godt å være i hennes nærvær, da hun stråler ut godhet, vennlighet og trygghet. Jeg er veldig glad i henne.

Jeg var også glad i min morfar...han døde for noen år siden. Han var en streng mann, men jeg hadde absolutt respekt for han.

[Gjest Porselen]

Jeg har bare farmor igjen, og jeg setter stor pris på henne. Jeg bor langt unna og har ikke mulighet til å besøke henne så ofte, men blir jeg like aktiv som henne når jeg er nærmere 90 så skal jeg ikke klage.

Det er rart, min farmor på nærmere 90 er like aktiv som en 60 - 65 åring, min mor som er nesten 30 år yngre enn farmor er aktiv som om hun skulle være 90..?

[Gjest gjest1]

Eg har ikkje besteforeldre eg, og saknar det... Men eg er veldig glad i svigerbesto og besten då, og syns det er utruleg kosleg å besøke dei!!

[Gjest gjesta]

eg e kjempegla i besteforeldra mine.. på morssida har eg begge, og dei nerma seg 80. bestemor har lært seg å sende tekstmelding, så nesten daglig får eg tekstmelding med gebrokken norsk som eg må tyde..!(ho har aldri lært seg å skrive, skrive sånn man uttala ting, ganske søtt.. må berre fortelle at når ho har sendt ei melding, som tar litt tid.. sette ho seg i sofaen og er oppatt, ho "venta på svar":) )

på farssida e den kun bestemora mi som leve.. og ho e svææært dement og fjern, så forholdet vårt e ganske begrensa no..

[Cr@sh]

Jeg er veldig glad i alle besteforeldrene mine, og er heldig å ha alle 4 i behold. Bestemor og Bestefar er skilt, og det er bestefar jeg har minst kontakt med - han er sånn skikkelig forretningstype og bruker all sin tid på det. Så det er dessverre ikke så ofte vi treffes. De tre andre ser jeg tidt og ofte og jeg liker og besøke dem.

Har også et veldig godt forhold til mine sviger-besteforeldre. Jeg ser på dem som mine "egne" besteforeldre, og de behandler meg som en av barnebarna. Det er en god følelse.

[Gjest Darcy]

Jeg har bare èn besteforelder igjen, og ja jeg er glad i henne.

[monja]

Jeg har bare mormor og morfar igjen, men jeg er kjempeglade i dem - og var også det i min farmor. Min farfar døde før jeg ble født.

[Armonia]

Jeg har to "ordentlig" besteforeldre igjen, og stefarmoren min.

Stefarmoren min har jeg ikke snakket med siden bryllupet i fjor sommer. Hun bor 5 min unna meg, har aldri vært å besøkt oss etter at vi kjøpte huset- snart to år siden. Har aldri hatt noe "farmorforhold" til henne.

De to andre er jeg veldig glad i. Men jeg synes de kan oppføre seg litt rart.. Det er jeg som ringer til de 80% av gangene. De er så å si aldri å besøker meg, sier de skal, men kommer ikke... Synes det er trist, for etter mamma døde vil jeg ha mer kontakt med de. Vet ikke de bare er litt trege eller hva det egentlig er. Har på en måte alltid virket som det kun er guttene av barnebarna som "er" noe. Trist... Jeg ringte de sist, så nå skal jeg se hvor lenge det tar før de slår på tråden...

[Gjest Lompa]

Jeg har ingen igjen av mine besteforeldre. farmor hadde jeg aldri noe særlig godt forhold til. Men mormor og morfar derimot varjeg (og er fortsatt) kjempeglad i. Savner de ofte, og akkurat i fjor når jeg og mannen giftet oss savnet jeg dem ekstra mye. Jeg skulle aså gjerne ha latt de møte ham, jeg vet at de ville likt ham, og omvendt. Og nå når jeg er gravid savner jeg dem også fælt. Tenker på hvor godt de hadde likt å bli oldeforeldre....

Mormor var et fantastisk menneske, og klarer jeg noengang å oppvise halvparten så mye nestekjærlighet og hjertevarme som hun, har jeg gjort noe stort. Hun ga så enormt mye til folk rundt seg. Morfar gjorde ikke så mye vesen av seg, mye pga at han fikk slag da jeg var liten, noe han aldri kom seg helt etter. Men han hadde et enormt dyre- og barnetekke, noe lillebroren min har arvet etter ham. han er i det hele tatt veldig lik morfar på mange måter, hvilket gjør min 25 år gamle "lillebror" til en stor mann. For morfar var verdens mest tålmodige og avbalanserte mann, som aldri la hånd på noen.

Han og mannen min ville kommet godt overens, de er ganske like på mange måter,og det er utrolig sårt at de aldri får møtes.

Men mormor og morfar ga meg troen på et livslangt forhold, på ærlighet og trofasthet, de samme tingene min mann setter høyt, og jeg h¨åper og tror at vi vil kunne få et like langt og lykkelig ekteskap som dem. De var gift,og stod sammen i ALT til de døde for 14 år siden,med knapt ett års mellomrom.

[Veslejenta]

Bestemoren og bestefaren min har jeg et kjempegodt forhold til. Og det har bare blitt bedre og bedre med årene!

Morfaren min er død, og han ble jeg ikke så godt kjent med når han levde. Mormoren min har jeg et godt forhold til. Hun er litt mere krevendes enn mine andre to besteforeldre da hun sitter i rullestol og trenger en del hjelp. I tillegg har hun litt mere prinsippfaste meninger enn mine andre to besteforeldre.

[Gjest Maikana]

Ja, jeg er veldig glad i besteforeldrene mine. Når jeg er hjemme besøker jeg dem ofte, og det er alltid like koselig hos dem. De er kloke vakre mennesker begge to.

De andre var jeg også veldig glad i, men de er begge døde. Savner dem..

[Gjest Kari N]

Jeg tror du har fått svar på spørsmålet ditt, men for å si det litt enkelt: En drittsekk er en drittsekk, selv om det er far, søster eller bestemor. Følelsene og ens tilknytning til de blir derfor mye vanskeligere eller mindre. At man ikke er like glad i alle slektningene sine, er ikke noe man skal ha dårlig samvittighet for, synes jeg. Bare naturlig.

Jeg har alltid bare hatt en bestemor, og hun har jeg alltid vært veldig glad i. Men på slutten av sine siste 15 år ble hun veldig senil, og det ble faktisk en belastning å være sammen med henne. Selv om vi var veldig glad i henne, og visste at det var sykdommen, så er det forferdelig slitsomt å høre hakk i plata, tre timer i strekk.

De er litt fjerne for meg, og står mest for meg som de som alltid ga meg 50 kr. i bursdagsgave, mens begge søskenbarna mine fikk 1000 hver.

:trøste:

Det er ikke greit, som barn å bli avvist av noen som burde ha ubetinget kjærlighet til deg.