Har du opplevd at følelsene for et menneske fortsatt er der etter mange år?har du en du er svak for?

[AnonymBruker]

Fortell! Hvordan er det for deg? Hva skjedde?

Anonymkode: 3e125...ec3

[Gjest Alterego666]

Javisst! Flere. Partneren min var den fremste av disse.

[exictence]

Ja, men siden et ble slutt, så godtar jeg det og er glad for at jeg fikk oppleve ham i mitt liv den gang.

[AnonymBruker]

Ja. Fem år har gått, men jeg gråter hver gang jeg ser han, fullstendig ukontrollerbart. Jeg var den som gikk, men han er et så fantastisk flott menneske og jeg savner han til tross for at vi begge har gått videre. 

Anonymkode: 37f7a...e69

[AnonymBruker]

Ja.🙂

Anonymkode: fe27a...73e

[AnonymBruker]

Ja. Men det går helt fint ikke noe trist eller savn. Bare vet at vi alltid vil ha en god tone og tilknytning så vi oppsøker ikke hverandre. Begge har hatt kjærester i ettertid,  men vi oppsøker ikke hverandre som single heller. Det har skjedd to ganger de siste ti årene og da er vi begge klar over at det blir med den kvelden og snakkes ikke igjen etter, selvom vi er glad i hverandre 

Anonymkode: f0a26...40f

[AnonymBruker]

Ja, har en eks jeg opplevde et stygt brudd med for mange år siden (min skyld) og tenker fremdeles mye på ham selv om vi ikke har hatt kontakt siden. 
 

Og vet at samboeren min har lusket litt på et par eksers sosiale medier og at særlig ei gjorde et sterkt inntrykk i sin tid og aldri ble helt fullendt. 
 

Tipper de fleste, voksne, har i hvert fall én såkalt «the one who got away». Tror også de fleste klarer fint å leve med det uten å føle at det må følges opp eller realiseres. 

Anonymkode: 2f3e3...34b

[Kniv & gaffel]

Det finnes en som jeg aldri har klart å glemme. Har ikke sett han på over tjue år, men fortsatt hender det at jeg drømmer om han. 

Vi gikk på folkehøgskole sammen tidlig på 90-tallet, men var aldri kjærester. Jeg var dessverre for sjenert til å vise følelsene mine for han. Kanskje er det nettopp det at vi aldri var sammen som gjør at jeg fortsatt ikke har glemt han? Jeg fikk i liten grad se de dårlige sidene hans, og minnet om han forblir en uoppfylt drøm. 

[AnonymBruker]

Det har gått 10 år siden vi var en greie, men hun var min første og største kjærlighet (jente selv), aldri elsket noen så genuint verken før eller siden. Vi hadde en unik kjemi og sånn forståelse for hverandre som man sjelden får oppleve. Men det var på godt og vondt, og vi kunne krangle så busta føyk og så ga vi opp hele greia til slutt. Men hun var virkelig the one who got away.
Er lenge siden jeg kom over henne nå, men vi har fortsatt litt kontakt og vi har det fint som venner. Men hvis hun hadde knipset så hadde jeg vært der på flekken. Har alltid hatt og har fortsatt en følelse på at vi kommer til å ende opp sammen igjen til slutt, om vi så er 70 når det skjer, men jeg finner en slags ro i det da.. 
 

 

Anonymkode: e4d2c...a8b

[AnonymBruker]

5 timer siden, Kniv & gaffel skrev:

Det finnes en som jeg aldri har klart å glemme. Har ikke sett han på over tjue år, men fortsatt hender det at jeg drømmer om han. 

Vi gikk på folkehøgskole sammen tidlig på 90-tallet, men var aldri kjærester. Jeg var dessverre for sjenert til å vise følelsene mine for han. Kanskje er det nettopp det at vi aldri var sammen som gjør at jeg fortsatt ikke har glemt han? Jeg fikk i liten grad se de dårlige sidene hans, og minnet om han forblir en uoppfylt drøm. 

Samme her, bare ungdomsskolen.

Anonymkode: 24987...070

[AnonymBruker]

Har ingen "the one that got away" heldigvis. Jeg trodde jeg hadde det, men nå i etterkant ser jeg det er mer "dodge a bullet".

Anonymkode: b24be...af3

[Limahl]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har gått 10 år siden vi var en greie, men hun var min første og største kjærlighet (jente selv), aldri elsket noen så genuint verken før eller siden. Vi hadde en unik kjemi og sånn forståelse for hverandre som man sjelden får oppleve. Men det var på godt og vondt, og vi kunne krangle så busta føyk og så ga vi opp hele greia til slutt. Men hun var virkelig the one who got away.
Er lenge siden jeg kom over henne nå, men vi har fortsatt litt kontakt og vi har det fint som venner. Men hvis hun hadde knipset så hadde jeg vært der på flekken. Har alltid hatt og har fortsatt en følelse på at vi kommer til å ende opp sammen igjen til slutt, om vi så er 70 når det skjer, men jeg finner en slags ro i det da.. 
 

 

Anonymkode: e4d2c...a8b

❤️❤️❤️ nydelig. Ha den følelsen du, så skal du se det ordner seg til slutt

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Men det går helt fint ikke noe trist eller savn. Bare vet at vi alltid vil ha en god tone og tilknytning så vi oppsøker ikke hverandre. Begge har hatt kjærester i ettertid,  men vi oppsøker ikke hverandre som single heller. Det har skjedd to ganger de siste ti årene og da er vi begge klar over at det blir med den kvelden og snakkes ikke igjen etter, selvom vi er glad i hverandre 

Anonymkode: f0a26...40f

Hvis dere begge er single, hvorfor satser dere ikke? 

Anonymkode: 78f17...7ca

[AnonymBruker]

Vel, det er en jeg tenker litt på en gang i blant.. Jeg gjorde det slutt pga avstand, men han var virkelig god.. 

Men nå er jeg gift og har barn.:)

Anonymkode: 78f17...7ca

[annebanane]

Vil ikke si det enda er den type følelser der, men har en liten svakhet for en...helt til jeg møter han i person igjen og husker hvor irriterende det var å ikke få komme ordentlig til i samtalen pga bombadering av spm jeg ikke fikk tid til å svare på 

[AnonymBruker]

Ja, jeg forelsket meg på videregående. Nå har vi vært gift i 17 år. 

Anonymkode: 9811f...831

[AnonymBruker]

Vi jobbet i sammen og var forelsket og hadde følelser for han. Men var for sjenert til å spør han og var redd for å få ett nei. Var rett og sleit feig. Dette har jeg fortalt til han og disse følelsene har blusset opp igjen og dette vet han. Vi har snakket om alt. 

Hvis jeg skal kalle det ett problem så har damå hans funnet ut dette med at jeg har følelser for han enda. Fikk spydige mld i fra damå hans og hu har blokkert meg. Har også fått vite at hun er sjalu. 

Kommer nok alltid til å ha følelser for han siden han var min aller første kjærlighet. 

Anonymkode: b0f77...b65

[AnonymBruker]

Ja. 15år senere tar jeg fortsatt meg selv i å drømme om og tenke på han. Eller, tenke på oss den gangen er vel mer korrekt. Jeg merker også at pulsen stiger når jeg en sjelden gang treffer på han. Men jeg er veldig glad det ikke ble oss, for vi har utviklet oss til vesentlig forskjellige personer med forskjellige verdier. Altså hadde vi neppe vært en god match i voksen alder. Men minnene om kjemien og det fyrverkeriet av følelser som var mellom oss vil jeg alltid ha med meg❤️. 

Anonymkode: 592c3...77d

[AnonymBruker]

Ja.. en jeg holdt litt på med for 10 år siden. Tenker fremdeles på ham i blant og kan føle på den forelskelsen jeg følte den gang ennå jeg har fått kjæreste i ettertid og er i et seriøst forhold. Han har også kjæreste. Tror ikke egentlig vi hadde fungert som par men det er bare noe med ham som jeg aldri kommer helt over, en intens tiltrekning. Noen ganger kunne jeg tenkt at om han ringte og ba meg droppe alt i livet og bli sammen med ham så ville jeg sagt ja selv om fornuften sier at det er helt idiotisk. Men er hyggelig å dagdrømme litt iblant da, selv om jeg nok har laget en idealisert versjon av ham i fantasien

Anonymkode: 4402a...5c0