Jump to content
AnonymBruker

Har du opplevd at følelsene for et menneske fortsatt er der etter mange år?har du en du er svak for?

Recommended Posts

AnonymBruker

Fortell! Hvordan er det for deg? Hva skjedde?

Anonymkode: 3e125...ec3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Alterego666

Javisst! Flere. Partneren min var den fremste av disse.

Share this post


Link to post
Share on other sites
exictence

Ja, men siden et ble slutt, så godtar jeg det og er glad for at jeg fikk oppleve ham i mitt liv den gang.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Ja. Fem år har gått, men jeg gråter hver gang jeg ser han, fullstendig ukontrollerbart. Jeg var den som gikk, men han er et så fantastisk flott menneske og jeg savner han til tross for at vi begge har gått videre. 

Anonymkode: 37f7a...e69

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Ja.🙂

Anonymkode: fe27a...73e

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Ja. Men det går helt fint ikke noe trist eller savn. Bare vet at vi alltid vil ha en god tone og tilknytning så vi oppsøker ikke hverandre. Begge har hatt kjærester i ettertid,  men vi oppsøker ikke hverandre som single heller. Det har skjedd to ganger de siste ti årene og da er vi begge klar over at det blir med den kvelden og snakkes ikke igjen etter, selvom vi er glad i hverandre 

Anonymkode: f0a26...40f

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Ja, har en eks jeg opplevde et stygt brudd med for mange år siden (min skyld) og tenker fremdeles mye på ham selv om vi ikke har hatt kontakt siden. 
 

Og vet at samboeren min har lusket litt på et par eksers sosiale medier og at særlig ei gjorde et sterkt inntrykk i sin tid og aldri ble helt fullendt. 
 

Tipper de fleste, voksne, har i hvert fall én såkalt «the one who got away». Tror også de fleste klarer fint å leve med det uten å føle at det må følges opp eller realiseres. 

Anonymkode: 2f3e3...34b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kniv & gaffel

Det finnes en som jeg aldri har klart å glemme. Har ikke sett han på over tjue år, men fortsatt hender det at jeg drømmer om han. 

Vi gikk på folkehøgskole sammen tidlig på 90-tallet, men var aldri kjærester. Jeg var dessverre for sjenert til å vise følelsene mine for han. Kanskje er det nettopp det at vi aldri var sammen som gjør at jeg fortsatt ikke har glemt han? Jeg fikk i liten grad se de dårlige sidene hans, og minnet om han forblir en uoppfylt drøm. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det har gått 10 år siden vi var en greie, men hun var min første og største kjærlighet (jente selv), aldri elsket noen så genuint verken før eller siden. Vi hadde en unik kjemi og sånn forståelse for hverandre som man sjelden får oppleve. Men det var på godt og vondt, og vi kunne krangle så busta føyk og så ga vi opp hele greia til slutt. Men hun var virkelig the one who got away.
Er lenge siden jeg kom over henne nå, men vi har fortsatt litt kontakt og vi har det fint som venner. Men hvis hun hadde knipset så hadde jeg vært der på flekken. Har alltid hatt og har fortsatt en følelse på at vi kommer til å ende opp sammen igjen til slutt, om vi så er 70 når det skjer, men jeg finner en slags ro i det da.. 
 

 

Anonymkode: e4d2c...a8b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
5 timer siden, Kniv & gaffel skrev:

Det finnes en som jeg aldri har klart å glemme. Har ikke sett han på over tjue år, men fortsatt hender det at jeg drømmer om han. 

Vi gikk på folkehøgskole sammen tidlig på 90-tallet, men var aldri kjærester. Jeg var dessverre for sjenert til å vise følelsene mine for han. Kanskje er det nettopp det at vi aldri var sammen som gjør at jeg fortsatt ikke har glemt han? Jeg fikk i liten grad se de dårlige sidene hans, og minnet om han forblir en uoppfylt drøm. 

Samme her, bare ungdomsskolen.

Anonymkode: 24987...070

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Har ingen "the one that got away" heldigvis. Jeg trodde jeg hadde det, men nå i etterkant ser jeg det er mer "dodge a bullet".

Anonymkode: b24be...af3

Share this post


Link to post
Share on other sites
Limahl
30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har gått 10 år siden vi var en greie, men hun var min første og største kjærlighet (jente selv), aldri elsket noen så genuint verken før eller siden. Vi hadde en unik kjemi og sånn forståelse for hverandre som man sjelden får oppleve. Men det var på godt og vondt, og vi kunne krangle så busta føyk og så ga vi opp hele greia til slutt. Men hun var virkelig the one who got away.
Er lenge siden jeg kom over henne nå, men vi har fortsatt litt kontakt og vi har det fint som venner. Men hvis hun hadde knipset så hadde jeg vært der på flekken. Har alltid hatt og har fortsatt en følelse på at vi kommer til å ende opp sammen igjen til slutt, om vi så er 70 når det skjer, men jeg finner en slags ro i det da.. 
 

 

Anonymkode: e4d2c...a8b

❤️❤️❤️ nydelig. Ha den følelsen du, så skal du se det ordner seg til slutt

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Men det går helt fint ikke noe trist eller savn. Bare vet at vi alltid vil ha en god tone og tilknytning så vi oppsøker ikke hverandre. Begge har hatt kjærester i ettertid,  men vi oppsøker ikke hverandre som single heller. Det har skjedd to ganger de siste ti årene og da er vi begge klar over at det blir med den kvelden og snakkes ikke igjen etter, selvom vi er glad i hverandre 

Anonymkode: f0a26...40f

Hvis dere begge er single, hvorfor satser dere ikke? 

Anonymkode: 78f17...7ca

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Vel, det er en jeg tenker litt på en gang i blant.. Jeg gjorde det slutt pga avstand, men han var virkelig god.. 

Men nå er jeg gift og har barn.:)

Anonymkode: 78f17...7ca

Share this post


Link to post
Share on other sites
Moonwalker

Vil ikke si det enda er den type følelser der, men har en liten svakhet for en...helt til jeg møter han i person igjen og husker hvor irriterende det var å ikke få komme ordentlig til i samtalen pga bombadering av spm jeg ikke fikk tid til å svare på :ler:

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Ja, jeg forelsket meg på videregående. Nå har vi vært gift i 17 år. 

Anonymkode: 9811f...831

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Vi jobbet i sammen og var forelsket og hadde følelser for han. Men var for sjenert til å spør han og var redd for å få ett nei. Var rett og sleit feig. Dette har jeg fortalt til han og disse følelsene har blusset opp igjen og dette vet han. Vi har snakket om alt. 

Hvis jeg skal kalle det ett problem så har damå hans funnet ut dette med at jeg har følelser for han enda. Fikk spydige mld i fra damå hans og hu har blokkert meg. Har også fått vite at hun er sjalu. 

Kommer nok alltid til å ha følelser for han siden han var min aller første kjærlighet. 

Anonymkode: b0f77...b65

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Ja. 15år senere tar jeg fortsatt meg selv i å drømme om og tenke på han. Eller, tenke på oss den gangen er vel mer korrekt. Jeg merker også at pulsen stiger når jeg en sjelden gang treffer på han. Men jeg er veldig glad det ikke ble oss, for vi har utviklet oss til vesentlig forskjellige personer med forskjellige verdier. Altså hadde vi neppe vært en god match i voksen alder. Men minnene om kjemien og det fyrverkeriet av følelser som var mellom oss vil jeg alltid ha med meg❤️

Anonymkode: 592c3...77d

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Ja.. en jeg holdt litt på med for 10 år siden. Tenker fremdeles på ham i blant og kan føle på den forelskelsen jeg følte den gang ennå jeg har fått kjæreste i ettertid og er i et seriøst forhold. Han har også kjæreste. Tror ikke egentlig vi hadde fungert som par men det er bare noe med ham som jeg aldri kommer helt over, en intens tiltrekning. Noen ganger kunne jeg tenkt at om han ringte og ba meg droppe alt i livet og bli sammen med ham så ville jeg sagt ja selv om fornuften sier at det er helt idiotisk. Men er hyggelig å dagdrømme litt iblant da, selv om jeg nok har laget en idealisert versjon av ham i fantasien :)

Anonymkode: 4402a...5c0

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...