prøverør, surrogatmor, adoptere?

[Gjest mum]

Jeg har tatt en større operasjon i maven som ikke akkurat fremmer fruktbarheten - det er derfor godt mulig jeg ikke kan få barn (vet ikke enda, for jeg har aldri prøvd).

Samboern og jeg har lyst på barn og har tenkt å prøve over sommern. I den forbindelse tenker jeg en del på hva gjør vi om det ikke blir noe?

Er det å videreføre egen gener så viktig?

Det irriterer meg at prøverør finnes som et alternativ: Det er så mange barn i verden at hva er vitsen med å bruke store ressurser på å lage enda flere?

Og hva i all verden er vitsen med å bruke surrogatmødre/sæddonor/implementere egg? Da blir det jo kun genene til den ene og en fremmed?

Blir man mer glad i barn av egen gener enn i adoptivbarn? Hvorfor bruker man prøverør i stede for å adoptere en unge som allerede er født?

Håper ikke dette trækker noen på tærne, for det er overhode ikke hensikten! - Jeg bare lurer og prøver å forstå....

[Cinzia]

Hei. Jeg forstår på en måte tankegangen din, og har tenkt noe av det samme selv. Jeg er også en av de som ikke har et voldsomt behov for å gå gravid, og jeg ser på adopsjon som en fantastisk fin måte å få barn få, og har lyst til å adoptere selv om jeg skulle få egne barn etterhvert. Allikevel prøver vi prøverørsbehandling først...vanskelig å forklare, men når man står midt oppe i det, tror jeg mange opplever å ville prøve de ulike mulighetene som finnes, deribalnt prøverør.

Det er ofte en oppfatning at det finnes så mange barn som trenger foreldre...og det er jo sant, men det som også er tilfelle, er at svært få av disse barna frigis til adopsjon, og det er derfor veldig lang ventetid for å adoptere. Det er derfor ikke slik at det til enhver tid er haugevis av barn som står klare til å dra til Norge når som helst! Ofte vil landene forsøke å finne andre muligheter/bedre oppvekstmulighetene i barnets hjemland før de flytter barnet ut av miljøet og kulturen det er født i.

Jeg forstår som sagt tankegangen din, men opplevde iallefall hos meg selv at jeg nok ønsket å prøve prøverør da jeg kom i den situasjonen at det var nødvendig, selv om jeg på forhånd hadde tenkt at jeg ville gå rett på adopsjon...

[Gjest mum]

Jeg forstår som sagt tankegangen din, men opplevde iallefall hos meg selv at jeg nok ønsket å prøve prøverør da jeg kom i den situasjonen at det var nødvendig, selv om jeg på forhånd hadde tenkt at jeg ville gå rett på adopsjon...

Jeg er veldig bevisst på at det man hypotetisk mener, fort kan endre seg veldig den dagen man havner reelt i situasjonen... og jeg vet ikke hva jeg gjør den dagen jeg muligens finner ut at vi ikke kan lage barn på vanlig måte.

En annen ting er at jeg tror det kanskje ikke er bra for helsa mi å gå for prøverørsbehandling. Jeg blir syk av hormoner. Må man ikke gjennom hormonkurer da? Da gir jo svaret seg selv...

Ved prøverør med donor, blir ikke det veldig rart - å ha en vilt fremmed manns barn? Eller tenker man ikke slik på det?

[Gjest MrsL]

Vi har gått gjennom 3 prøverørsforsøk og er nå i gang med adopsjon. For oss var det viktig å prøve ut muligheten for å kunne gå gravid med ett barn som var "halve meg og halve min mann." Det viser seg nå at vi ikke kan det og det er ganske så tøft å takle.

Men etter som tankene har modnet på adopsjon begynner vi snart å se flere plussider ved å adoptere enn ved å føde egne barn :-)

Det er selvfølgelig et byråkrati uten like og lang ventetid, men som mange sier; ved en adopsjon så vet du at utfallet blir at du får barn, det vet du ikke ved prøverør.

Når det gjelder sæddonor så ville det aldri blitt brukt her i huset. Enten får vi barn sammen eller så adopterer vi sammen. Noe annet er ikke et alternativ

[Gjest gjest1]

Cinzia sier det over her, men jeg ønsker å understreke det. Det er ikke kø av barn som venter adoptivforeldre. Men det er lang kø av foreldre som ønsker å adoptere. Det er et viktig poeng, som folk flest ikke er klar over. Adopsjonsprosessen er tøff, selv om det også er spennende og nydelig.

Det du skriver mum, om at sæddonor er å få barn med en "vilt fremmed mann" er forsåvidt ikke mye forskjellig fra adopsjon, hvor du får et barn fra "to vilt fremmede". Eggdonasjon eller sæddonasjon er adopsjon av celler. Synes det er et flott tilbud jeg.

Ellers sier jeg bare go for it når det gjelder adopsjon fremfor prøverør. Prøverør er ikke riktig for alle, på samme måte som adopsjon ikke løsning for alle barnløse. Mye interessant lesning om adopsjon på www.doktoronline.no, under forum for adopsjon. www.fub.no har også et eget forum for adopsjon. Masse hyggelige adoptanter begge steder.

Lykke til!

[Cinzia]

Matahari -har dere adoptert? Kan du si noe om hvordan det har vært for dere? Hvis du synes det blir for personlig å utbrodere her, forstår jeg det altså, så ikke føl noe press...(du kan evt. sende meg en PM hvis du vil...).

[Gjest gjest1]

Jeg har sendt deg en pm Cinzia!

[Snuppelure]

Hei mum.

Håper virkelig at det klaffer for dere på et tidlig forsøk.

Det irriterer meg at prøverør finnes som et alternativ: Det er så mange barn i verden at hva er vitsen med å bruke store ressurser på å lage enda flere?

Da kan jeg glede deg med at dersom du utvider din kunnskap om assistert befruktining og adopsjon vil muligens irriatasjonen din forsvinne. Om enn kanskje innta nye former og et mer nyansert irritasjons nivå.

Prøverør er et utdatert ord som ikke brukes lenger. Det heter assistert befruktning og omfatter mange forskjellige behandlingsformer, fra lettere medisinering til tyngre inngrep i selve forplantningsorganene.

Det du åpner for er en etisk diskusjon som jeg forstår at du går med deg selv. Det har jeg også gjort. Det handler om hvor du setter dine etisk grenser. Ikke bare i forhold til infertilitet, men til medisinsk assistanse i flere andre sammenhenger.

Er det noe forskjell på ta p-piller for å forhindre graviditet, og å få hormontilskudd for å bli gravid?

Er det noe bedre å motta blodoverføring etter en fødsel, enn å få donnor-sæd ved inseminasjon?

Og mange andre funderinger åpnes det for

Og så litt praktisk info:

Vi har en streng lovgivning i Norge. Donoregg brukes ikke i Norge. Donorsed kan ikke brukes til befruktning utenfor kvinnens kropp. Surogatmødre er ikke tillatt her i landet. Opperative sæd-uttak er heller ikke lovlig.

Du må gjerne konkludere med at assistertbefruktning ikke er noe alternativ for dere, om det skulle vise seg at storken ikke lander på deres tak. Men ikke si bastant at det er et galt å mottat hjelp, for noen ser det som verdens mest naturlige sak å ta i mot hjelp fra helesvesnet.

Lykke til med prøvingen din.

[Gjest mum]

Takk for svar!

Vi har akkurat begynt å tenke på å få unge, så jeg har ikke satt meg så godt inn i hverken adopsjon eller hjelp til befruktning og alt rundt det, men fikk mye nyttig påfyll nå!

Snuppelure, vil bare presisere at jeg ikke har sagt og heller ikke mener at det er feil å få hjelp til befruktning - jeg vet bare ikke hva som er riktig for oss vis vi ikke blir gravid på naturlig måte.