AnonymBruker Skrevet 16. desember 2019 #21 Skrevet 16. desember 2019 2 timer siden, TotalAlkoholist skrev: Forstår godt at det er vanskelig for deg. Synes det høres ut som at du takler han bra. Har selv mistet flere bra folk pga mitt alkoholmisbruk. Lett å rote seg bort i litt feil miljø, og da mister man de som gode folka etterhvert. Har ingen problemer med å forstå det. Det er ofte tilfelle at man ruser seg pga vonde opplevelser, men det nytter ikke å skylde på det i det uendelige. Det blir til slutt bare "gamle unnskyldninger" som ikke funker lenger. Man må ta tak i problemene og oppsøke hjelp. Andre kan ikke gjøre så mye, men de kan være der som støtte. En endring må man få til selv. Tusen takk for et veldig varmt svar. Rart hvordan fremmede kan føles som bedre støtte enn de man kjenner.. Har påpekt at jeg selvfølgelig skal være der for han når han innser sitt eget misbruk, men at jeg vil ikke ha noe med alkoholikeren å gjøre fordi det er ikke han. Det er også for å beskytte barna mine. For de har blitt utsatt for misbruket hans midt på lyse dagen i en familiesammenomst, og da sa jeg at jeg beskytter mine barn uansett hvor dypt fornærmet noen blir. Tenkte å gå på Al-anon, samt snakke med et rehabiliteringssenter. Da er jeg iallfall ingen passiv tilskuer som bare offer på sidelinjen.. Ts Anonymkode: 254e2...136 1
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2019 #22 Skrevet 16. desember 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Det høres jo ut som denne mannen har problemer langt utover problemer med rus. Jeg vet ikke helt hva definisjonen på alkoholiker er, men jeg er vel kanskje det. Jeg har vel egentlig hatt rusproblemer siden jeg var 16-17, altså mer en halve livet mitt. I dag er det først og fremst alkohol, tidligere var det litt av hvert... Det har imidlertid aldri tatt overhånd på den måten du beskriver. Jeg fullførte utdanning og har aldri vært arbeidsledig. Jeg tjener bra og lever et ganske normalt liv, foruten at jeg ruser meg nesten hver dag. Jeg har heller egentlig aldri forulempet noen andre med rusbruken min, har aldri vært aggressiv og er knapt i stand til å slå ihjel ei flue eller tråkke på en edderkopp... Jeg vurderte å søke hjelp én gang, når jeg var skikkelig langt nede, men slo det fra meg. Jeg hjelper meg vel selv litt ved at jeg er ganske disiplinert. Jeg drikker aldri før etter kl. 18 og jeg kan ha perioder på flere uker hvor jeg ikke ruser meg i det hele tatt, men det sklir alltid ut igjen. Innerst inne vet jeg vel med meg selv at jeg egentlig ikke vil slutte helt og at jeg ikke kunne tenke meg et liv hvor jeg aldri kunne drikke alkohol igjen. Da er det også totalt bortkastet å søke hjelp. Å ville selv er nøkkelen, uansett, med eller uten hjelp. Anonymkode: e3eb6...9ab Men er du ensom? Ts Anonymkode: 254e2...136
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2019 #23 Skrevet 16. desember 2019 Jeg er alkoholiker, men må si jeg ikke kjenner meg igjen i beskrivelsene du kommer med. Han virker til å streve mye med livet sitt. Anonymkode: 33c97...784 2
Gjest Fallabella Skrevet 16. desember 2019 #24 Skrevet 16. desember 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er alkoholiker, men må si jeg ikke kjenner meg igjen i beskrivelsene du kommer med. Han virker til å streve mye med livet sitt. Anonymkode: 33c97...784 Når rusen har eskalert nok så kan det bli sånn, men de fleste alkoholikere er jo velfungerende mennesker.
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2019 #25 Skrevet 16. desember 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er alkoholiker, men må si jeg ikke kjenner meg igjen i beskrivelsene du kommer med. Han virker til å streve mye med livet sitt. Anonymkode: 33c97...784 Ja.. Det er mye bak.. Det er en ganske sår mann som gjør alt for å beskytte seg selv.. Så han må ha hjelp til både alkoholismen og terapi for seg selv som person. Det er når han er rusa at han blir så ekstrem. Det er da han plutselig kan finne på å bli både psykisk og fysisk truende. Samt at han lyver en del. Hendelser jeg selv har vært i som han forteller andre om og det er ganske langt fra sannheten.. Hvordan har du det som person ifht avhengigheten din? Vet dine nærmeste om dette? Ts Anonymkode: 254e2...136
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2019 #26 Skrevet 16. desember 2019 1 minutt siden, Fallabella skrev: Når rusen har eskalert nok så kan det bli sånn, men de fleste alkoholikere er jo velfungerende mennesker. Ja her har det eskalert betraktelig.. Ts Anonymkode: 254e2...136
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2019 #27 Skrevet 16. desember 2019 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja.. Det er mye bak.. Det er en ganske sår mann som gjør alt for å beskytte seg selv.. Så han må ha hjelp til både alkoholismen og terapi for seg selv som person. Det er når han er rusa at han blir så ekstrem. Det er da han plutselig kan finne på å bli både psykisk og fysisk truende. Samt at han lyver en del. Hendelser jeg selv har vært i som han forteller andre om og det er ganske langt fra sannheten.. Hvordan har du det som person ifht avhengigheten din? Vet dine nærmeste om dette? Ts Anonymkode: 254e2...136 Jeg jobber med å redusere forbruket, men ellers passer jeg jobben og livet fint. Er nok det som kalles fungerende alkoholiker ja. min samboer strever med det samme, så han vet om det. Anonymkode: 33c97...784
Gjest Fallabella Skrevet 16. desember 2019 #28 Skrevet 16. desember 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Ja her har det eskalert betraktelig.. Ts Anonymkode: 254e2...136 Det er jo progressivt.. Å blir bare verre... Tabubelagt også så man skal liksom ikke snakke om det..
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2019 #29 Skrevet 16. desember 2019 3 minutter siden, Fallabella skrev: Det er jo progressivt.. Å blir bare verre... Tabubelagt også så man skal liksom ikke snakke om det.. Er Så lei av alt som ikke skal snakkes om, alt som skal feies under teppe og ties ihjel.. Det er så skadelig for den som er avhengig.. En blir bare muliggjører for videre misbruk.. Og det er så feigt syns jeg... Jeg er jo kjemperedd han skal dø. Enten i sitt eget spy, terger på seg feil folk, sovner i ei snøfonn osv.. Eller rett og slett går i så dyp sorg når han drikker at han får for seg at han ikke vil leve mer. For er jo som du sier. Progressivt.. Ikke noe som bare plutselig blir bedre fordi han er flink til å si til naive folk at "han har kontroll" Sa til moren hans at hun er med på å ta livet hans så lenge hun lar han holde på å lukker øynene... Hun er den som fortrenger det mest, og faktisk tar en drink med han, hører på de timelange nattpratene osv.. Ts Anonymkode: 254e2...136 1
Gjest Alkoholist Skrevet 16. desember 2019 #30 Skrevet 16. desember 2019 38 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk for et veldig varmt svar. Rart hvordan fremmede kan føles som bedre støtte enn de man kjenner.. Har påpekt at jeg selvfølgelig skal være der for han når han innser sitt eget misbruk, men at jeg vil ikke ha noe med alkoholikeren å gjøre fordi det er ikke han. Det er også for å beskytte barna mine. For de har blitt utsatt for misbruket hans midt på lyse dagen i en familiesammenomst, og da sa jeg at jeg beskytter mine barn uansett hvor dypt fornærmet noen blir. Tenkte å gå på Al-anon, samt snakke med et rehabiliteringssenter. Da er jeg iallfall ingen passiv tilskuer som bare offer på sidelinjen.. Ts Anonymkode: 254e2...136 Helt forståelig at du vil beskytte barna fra det. Og det er nettopp når alkoholikeren vil bli edru, at det er viktig med støtte fra de rundt seg.
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2019 #31 Skrevet 16. desember 2019 8 minutter siden, TotalAlkoholist skrev: Helt forståelig at du vil beskytte barna fra det. Og det er nettopp når alkoholikeren vil bli edru, at det er viktig med støtte fra de rundt seg. Har vært veldig klar på at når han tar ansvar så er jeg der. Har også vært veldig åpen og tilgjengelig ifht tilbud fra forskjellige instanser. Og repeterer meg gang på gang på gang når han er full at jeg er ikke interessert i å prate med han når han full, snakkes når du er edru. Og når han ringer edru så påpeker jeg hvor mye lettere det er å forholde seg til når han er den jeg er glad i. Heftig dette med alkoholisme. Det er så til de grader tøffere enn det en kan forestille seg... Ts Anonymkode: 254e2...136 1
Gjest Alkoholist Skrevet 16. desember 2019 #32 Skrevet 16. desember 2019 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har vært veldig klar på at når han tar ansvar så er jeg der. Har også vært veldig åpen og tilgjengelig ifht tilbud fra forskjellige instanser. Og repeterer meg gang på gang på gang når han er full at jeg er ikke interessert i å prate med han når han full, snakkes når du er edru. Og når han ringer edru så påpeker jeg hvor mye lettere det er å forholde seg til når han er den jeg er glad i. Heftig dette med alkoholisme. Det er så til de grader tøffere enn det en kan forestille seg... Ts Anonymkode: 254e2...136 Du får ikke gjort så mye mer enn du allerede gjør. Høres ut som at du takler det bra. Ja, alkoholisme er heavy shit. Jeg prøver å slutte selv om dagen nå, slitsomt når man går på en sprekk og egentlig ikke vil.
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2019 #33 Skrevet 16. desember 2019 3 minutter siden, TotalAlkoholist skrev: Du får ikke gjort så mye mer enn du allerede gjør. Høres ut som at du takler det bra. Ja, alkoholisme er heavy shit. Jeg prøver å slutte selv om dagen nå, slitsomt når man går på en sprekk og egentlig ikke vil. Får du noe støtte av de rundt deg? Lest om en skikkelig bra plass som man kan få henvisning til fra legen, og det er kort ventetid. Der må man være rusfri når man kommer, eventuelt på avrusning. Det er grupper og familieuke osv. Så selvom du syns veien virker helt surrealistisk og uvirkelig nå, så hadde det kanskje hjulpet å hatt et miljø rundt seg såpass lenge? Snakk om 12 uker tror jeg det var. Tusen takk, føles så håpløst ut til tider... Anonymkode: 254e2...136
Gjest Fallabella Skrevet 16. desember 2019 #34 Skrevet 16. desember 2019 19 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har vært veldig klar på at når han tar ansvar så er jeg der. Har også vært veldig åpen og tilgjengelig ifht tilbud fra forskjellige instanser. Og repeterer meg gang på gang på gang når han er full at jeg er ikke interessert i å prate med han når han full, snakkes når du er edru. Og når han ringer edru så påpeker jeg hvor mye lettere det er å forholde seg til når han er den jeg er glad i. Heftig dette med alkoholisme. Det er så til de grader tøffere enn det en kan forestille seg... Ts Anonymkode: 254e2...136 Best er det om du tenker at du ikke kan ha noe med han å gjøre akkurat nå. Du blir ødelagt psykisk å det til ingen nytte.. tenk på din helse og barna dine. Podcasten wingeskutt er veldig lærerik for oss som er berørt av rus, den har gitt meg mye forståelse på kort tid.
Gjest Alkoholist Skrevet 16. desember 2019 #35 Skrevet 16. desember 2019 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Får du noe støtte av de rundt deg? Lest om en skikkelig bra plass som man kan få henvisning til fra legen, og det er kort ventetid. Der må man være rusfri når man kommer, eventuelt på avrusning. Det er grupper og familieuke osv. Så selvom du syns veien virker helt surrealistisk og uvirkelig nå, så hadde det kanskje hjulpet å hatt et miljø rundt seg såpass lenge? Snakk om 12 uker tror jeg det var. Tusen takk, føles så håpløst ut til tider... Anonymkode: 254e2...136 Har en ansvarsgruppe. Vært gjennom innleggelse for andre gang. Det er bare så lett å sprekke, men da må man jo bare komme seg på beina igjen.
OPIgirl Skrevet 16. desember 2019 #36 Skrevet 16. desember 2019 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Dette er ikke helt riktig. TS, du kan kontakte hans fastlege, Blå Kors eller andre hjelpeinstanser. Det er faktisk slik at noen først DA får øynene opp og tar tak. Hvis ingen reagerer og sier hvor uakseptabelt dette er, hvorfor skal da alkoholisten gjøre noe med saken? Anonymkode: d725c...0c3 Det heter alkoholikeren.
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2019 #37 Skrevet 16. desember 2019 13 minutter siden, OPIgirl skrev: Det heter alkoholikeren. Det gjør det slettes ikke. https://sml.snl.no/alkoholist Anonymkode: d725c...0c3
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2019 #38 Skrevet 16. desember 2019 6 hours ago, AnonymBruker said: Må bare svare på det siste du skrev også. Så utrolig bra at du har kommet deg ut av det. Har du noen bøker du kan anbefale? Jeg har lest flodhesten i dagligstuen. Og var jo lett å kjenne igjen rollene i familien og muliggjørerne.. Ts Anonymkode: 254e2...136 Vet du, jeg husker ikke hva det var som endret tankesettet mitt. Men det var nok noe med det at man vil alltid oppleve motgang, i større eller mindre grad, og det kan ofte være ufortjent/urettferdig. Man kan til en viss grad begrense hvor mye negativt som skjer, men det finnes ingen garantier - du kan være så snill som dagen er lang, og likevel oppleve dødsfall i nær familie, få kreft, bli voldtatt, osv. Det du derimot KAN gjøre noe med, er hvordan du reagerer. Når bilen streiker dagen etter du sluttet å røyke, kan du se på det som en test. Klarer du å holde deg unna røyken denne dagen, klarer du det resten av livet. Når partneren er utro kan man se på det som en mulighet til å utvikle seg - bli en sterkere person og bedre menneskekjenner. Når noen du er glad i forsvinner ut av livet ditt kan du lære å sette større pris på de du har igjen, osv. Med øvelse vil man både bli mer mentalt robust, og ha en større evne til å takle livets utfordringer samtidig som det også føles mer overkommelig. For ikke å snakke om viljestyrken! Ikke at man skal gå rundt og leve i en illusjon med et konstant smil, men man trenger ikke å gripe fatt i enhver anledning til å si "stakkars meg", heller. Og kanskje like viktig; jeg måtte lære at til syvende og sist har jeg bare meg. Jeg er ansvarlig for livet mitt, og det nytter ikke å alltid skulle lene seg på andre og se til dem for støtte, trøst og forståelse. Ikke fordi de ikke ville, men fordi det aldri ville være nok. Man kan ofte skape seg det livet man ønsker, man da må man gjøre jobben selv. For ikke å snakk om hvor flaut det ble å være den slitsomme kvinnen som etterhvert hadde blitt voksen. Jeg innså rett og slett at jeg ikke var en tenåring som kunne vente at omgivelsene skulle tilrettelegge for meg lengre, og det begynte å bli for dumt å være en kvinne i midten av tyveårene uten annet enn nederlag, drama, vonde hendelser og dårlig økonomi å se tilbake på. Jeg så jo også at jeg begynte å bli en belastning for de vennene jeg ikke hadde trukket meg vekk fra. Det var ikke rettferdig overfor dem. Puh! Dette ble lengre enn planlagt😅 Anonymkode: 43654...8b2 3
OPIgirl Skrevet 17. desember 2019 #39 Skrevet 17. desember 2019 (endret) 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Det gjør det slettes ikke. https://sml.snl.no/alkoholist Anonymkode: d725c...0c3 Ordet har samme betydning som alkoholiker. Derfor kan du ikke si at det bare heter alkoholist. Selv har jeg aldri hørt annet enn alkoholiker. Alkoholist må være et nyord. Endret 17. desember 2019 av OPIgirl
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2019 #40 Skrevet 17. desember 2019 3 timer siden, OPIgirl skrev: Alkoholist er ikke et nyord, men mindre vanlig enn alkoholiker. Dersom du ønsker å diskutere etymologi eller semantikk, er forumet «språk» et ypperlig sted å gjøre dette. Anonymkode: d1430...f8d 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå