Du som ikke vil ha barn, hvorfor?

[AnonymBruker]

Fordi jeg har en liten talefeil som kan være genetisk, og som jeg ikke har lyst til at barnet mitt skal arve. Ikke fordi talefeilen i seg selv er så ille eller hemmende, men all den usikkerheten, frykten og psykiske problemene den har ført til, har gjort den til et handikap. Det unner jeg ingen. Håper jeg endrer mening etterhvert, for jeg har egentlig veldig lyst på barn. 

Anonymkode: 83a1a...b19

[Skogkatten]

Det er flere grunner til at jeg ikke vil har barn:

- Jeg sliter med å forholde meg til små barn, jeg synes de er uforutsigbare, bråkete, og de er på hele tiden. Jeg synes heller ikke barn er spesielt interessante før de blir kanskje 7-8 år.

- Jeg synes graviditet, fødsel og ammeperiode virker som en avansert form for tortur

- Som kvinne er det jeg som hadde måttet ta den verste støyten med det kjedelige, mens far på mange områder kan fortsette livet som om han aldri hadde fått barn. Hadde jeg funnet en mann som hadde gått med på alternative løsninger hadde samfunnet dømt oss så jævlig hardt.

- Jeg er alt for glad i jobben min, det er ikke bare noe jeg gjør for å tjene penger, det er hobby og lidenskap, og identitet. Jeg kjempet hardt for dem jobben og vil ikke ofre den for noe.

- Jeg vil ikke bytte ut mine fremtidige ferier til kule steder som Usbekistan, Bhutan og Argentina med all inclusive og bamseklubb på Mallorca eller Grand Canaria.

- Jeg er ikke spesielt omsorgsfull, folk som kommer til meg med problemer får ikke en som klapper på hodet og sier "stakkars deg", de får en som prøver å finne løsninger.

- Jeg er en introvert som har stort behov for mye alenetid med bøker og te, i vinterhalvåret har jeg også behov for mye søvn.

- Jeg har andre interesser og prioriteringer, akkurat som at jeg ikke ønsker meg hytte på fjellet fordi jeg er byjente tvers gjennom.

[AnonymBruker]

For det er helt uaktuelt å sette sitt eget liv på vent i 20 år, kaste bort haugevis av penger, frihetsberøvelse. Bleieskift og sinnsykt dyre bhg regninger. Å det hjelper ikke at vi lever i et samfunn med alt for mange useriøse folk som ikke tar et forhold seriøst. En partner livet ut og må kunne stole 200 % på partner. Utroskap er totalt forbudt. Og jeg har ingen planer om å ende opp som en helgepappa pga useriøse damer eller betale barnebidrag for at kjerringa stikker. Folk må seriøst begynne å leve litt. Ikke følge saueflokken i et masete, stressa dyrt a4 liv. Og nei heller ikke kvinnfolk m unger fra før. Alt for mye begrensninger i et sånt a4 liv. Huset fullt av skriker unger til bursdager. Dåp, konfirmasjon..stress både før og etter jobb å komme hjem til Jobb nr 2 Nope nei takk. Først må d bli forbudt å dytte ut unger m mindre du holder deg i forhold m den du lagde ungen med. Så sant d ikke er ulovligheter og fighting å div. Men det er uansett for mange folk her i landet. For mange på veiene. Det å ha unger er så mye mer enn en sjarmerende småbarnstid. Ikke pokker om jeg bytter bleier eller gir bidrag til kjerringer som stikker. Jeg kommer aldri til å stole på ei dame nok til å sette unger til verden uansett. For mye søppel der ute. 

Anonymkode: 72f5e...41d

[AnonymBruker]

Fordi jeg er syk og trenger daglig hjelp til å klare hverdagen. Hvis jeg ikke klarer å ta vare på meg selv engang, klarer jeg ikke å ta vare på et barn. 

Anonymkode: 772e9...f4c

[Sessan_]

Som så mange andre her svarer: fordi jeg har bare ikke lyst på barn. Så enkelt, men likevel så vanskelig å forstå for enkelte.

I en annen tråd her ble det spurt om hvorfor folk ville ha barn, og da svarte veldig mange at «de bare ville det». Det var et ønske de bare hadde og hadde hatt lenge, og de kunne ikke nødvendigvis forklare det så mye dypere. Akkurat sånn har jeg det også, bare motsatt vei. Jeg bare vil ikke ha barn, og jeg har aldri hatt lyst på det heller. Like mye som jeg ikke har lyst til å flytte på landet eller ta en tatovering eller anskaffe en hest. Jeg trenger ikke skaffe meg hest først, for at min mening om det skal være gyldig. Likevel opplever jeg ofte at andre mener dette svaret ikke er «godt nok», selv om de med barn/barneønske kan svare akkurat det samme.

Jeg kan selvfølgelig utdype svaret mitt med masse argumenter som er gode og viktige for meg, men egentlig bør det være unødvendig, da det enkle svaret burde holde i massevis.

[AnonymBruker]

Er 39 og barnløs. Handler til syvende og sist bare om at dragningen ikke har vært der. Har hatt så mye annet jeg har holdt på med. Kanskje jeg kunne hatt det greit med barn også, men når jeg har det såpass bra uten så ser jeg ingen grunn til å stresse med det.

Frihet er en sentral faktor i mitt liv. Muligheten til å ta sjanser, rømme unna dårlige situasjoner og kunne endre sin egen hverdag på kort varsel er noe jeg setter høyt. Trives jeg ikke i en jobb, så kan jeg slutte på dagen og tåler å leve på nudler i noen måneder fram til jeg finner noe nytt. Får jeg et spennende tilbud i Stockholm, slår jeg til. Sånt er mye vanskeligere når man skal forsørge en familie. Har en søster som har mistrivdes i jobben sin i over et år nå, men kan ikke ta sjansen på å si opp før hun har funnet noe nytt, pga barna. Og ny jobb er vanskelig å finne når man heller ikke er flyttbar, så da sitter hun der og kommer ingen vei ut av den deprimerende situasjonen. Sånt skremmer meg. 

Kjenner også foreldre som er stuck i en by/bygd de ikke trives i, med en partner de ikke er forelsket i lenger, eller som bare aldri har tid til å pleie interessene og talentene sine lenger. De må legge musikerkarrieren på hylla og ta en kjedelig jobb på den lokale kulturskolen. Føler det er veldig lett å bli sluset inn i en A4-rekkehus-tilværelse bestående av jobb, husarbeid, dugnader og vaffelsteiking for juniorlaget. Jeg kan skjønne at det er verdt det for mange, elsker man å ha barn så vil jo ting ha sin sjarm, men for meg som aldri har drømt om barn så vil det ikke føles sånn. 

Så da koser jeg meg i min stille, fredelige leilighet midt i byen, reiser på turer, leser bøker, går på konserter og drikker vin med venner. Og har det i grunnen som plommen i egget  

Anonymkode: 544ae...7ce

[Gjest Gliffy]

Jeg har heller aldri hatt ønsket om barn. Syns barn er koselige, og passer gjerne ungene til venner og slekt, men jeg syns livet som forelder virker helt forferdelig. Enorme mengder klesvask, fotballcuper, opp tidlig for å levere i bhg, stresse for å hente i bhg.. Unger trenger jo også 100% din oppmerksomhet de første årene og når de sover må du skyndte deg å vaske etter de... Jeg syns livet med et barn virker som et skikkelig ork, og det til og med om barnet er friskt og oppegående. I tillegg er det jo veldig mange barn med adferdsproblemer, handicap, lærevansker og andre ting som legger til enda mere styr. Nei, det frister rett og slett ikke i det hele tatt og det har det aldri gjort. 

 

[AnonymBruker]

Ingen av mine tidligere kjærester har ønsket seg barn... nå blir jeg 33 og vet ikke om jeg klarer å gå inn i et nytt forhold igjen, for så bare å bli skuffet. Alle mine kjærester har latt meg tro at de ville ha barn i lang tid, for så å fortelle meg sannheten lenge etter at jeg har blitt glade i dem og begynt å drømme om framtiden vår.
Familie har alltid betydd enormt mye for meg. Jeg kommer fra en stor familie, og jeg ønsker meg en familie selv. Men kommer aldri til å være så egoistisk at jeg drar til Danmark og lar et barn vokse opp uten far.

Så nå lyver jeg til meg selv og finner på all slags årsaker til hvorfor barn bare er slitsomt og skummelt. Jeg foretrekker å si til folk "jeg ønsker meg ikke barn" enn å si at "jeg ønsket meg barn men fant ingen som ønsket barn med meg". Det blir bare for sårt og vondt.

Anonymkode: 175e8...d33

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen av mine tidligere kjærester har ønsket seg barn... nå blir jeg 33 og vet ikke om jeg klarer å gå inn i et nytt forhold igjen, for så bare å bli skuffet. Alle mine kjærester har latt meg tro at de ville ha barn i lang tid, for så å fortelle meg sannheten lenge etter at jeg har blitt glade i dem og begynt å drømme om framtiden vår.
Familie har alltid betydd enormt mye for meg. Jeg kommer fra en stor familie, og jeg ønsker meg en familie selv. Men kommer aldri til å være så egoistisk at jeg drar til Danmark og lar et barn vokse opp uten far.

Så nå lyver jeg til meg selv og finner på all slags årsaker til hvorfor barn bare er slitsomt og skummelt. Jeg foretrekker å si til folk "jeg ønsker meg ikke barn" enn å si at "jeg ønsket meg barn men fant ingen som ønsket barn med meg". Det blir bare for sårt og vondt.

Anonymkode: 175e8...d33

At ingen av dine tidligere kjærester har ønsket seg barn, kan jo ha med alder å gjøre? Vil tro det burde gå fint å finne en mann som vil ha barn nå som du er bikket 30. Du må jo bare være tydelig på at babyprøving må skje innen rimelig tid, ikke la det gå mange år før du stiller krav. 

Anonymkode: 544ae...7ce

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke barn. Klarer ikke forholde meg til dem, og skyr unna når barn er i nærheten. Synes dem er slitsomme, støyete og masete, og skal ha oppmerksomhet hele tiden. Jeg og min forrige partner prøvde å få barn, mer pga at det var noe vi måtte gjøre liksom. "Alle må jo få barn". Etterhvert brøt vi forholdet, og jeg fant ut at jeg var steril. Ble lettet, for å si det mildt. Og eksen ville plutselig ha meg igjen når det viser seg at maset om å få barn faktisk ikke var reelt lenger for noen av oss. 

Kostbart er det også. Både karriere, tid, penger, bekymringer og energi. 

Så ikke nok med at jeg var steril, men jeg føler meg heller ikke egnet. 

Barn er rett og slett ikke løsningen for alle. 

Anonymkode: f0ed6...b82

[Gjest lillemy36]

På 13.12.2019 den 14.24, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg har en dårlig psykisk helse, og vil IKKE overføre det videre. Det ligger i familien. 

Anonymkode: 737e2...144

Samme her... Derfor vil ikke jeg ha barn, og orker ikke og fostre opp et barn, samt aldri hatt lyst på rett og slett 😊

[AnonymBruker]

Har ikke noe ønske om det, synes barn er slitsomme, liker å ha fokus på mitt eget liv og interesser. Ser ikke hvorfor jeg skal oppgi så mye for et annet menneske.

Anonymkode: c8333...3a3

[AnonymBruker]

På 13.12.2019 den 14.31, AnonymBruker skrev:

Har bare virkelig, virkelig ikke lyst. Har ikke noen grunn utover det. Jeg har hunder med mye forpliktelser og ikke noe "fritt" liv sånn sett, men jeg vil bare ikke ha barn. Ikke gå gravid, ikke føde, ikke ha baby og småbarn og store barn. Aldri villet, aldri følt behov. Det er helt fremmed og rart og ikke meg. 

Jeg fyller snart 39 og tenker vel at jeg burde hørt den biologiske klokka nå om det var meninga.

Anonymkode: 37862...18b

Den kom hit nå når jeg ble 40 og nå er det nok for sent. 

Anonymkode: 241b0...cb8

[AnonymBruker]

Vil ikke bli samboer i minst 18 år med et menneske jeg ikke en gang vet om jeg kommer til å like. Og liker generelt ikke barn. Det finnes unntak, men ingen jeg ville bodd med.

Anonymkode: 1d388...0d1

[Pellepingpong]

Når jeg snakker med folk med barn, så får jeg virkelig ikke lyst på det livet de lever.

- Jeg liker å bruke tiden min på ting jeg syns er interessant, ikke være måltavlevakt på en håndballkamp med masse 12-åringer.

- Jeg syns ikke barn og deres interesser er så interessante. 

- Jeg syns det er like givende å høre folk fortelle om sine foreldre som om sine barn. 

- Jeg vil ikke krangle og styre med noen hver dag for å få dem til å gjøre elementære ting. 

- Jeg vil reise på hotell der barn ikke er tillat. 

[AnonymBruker]

Vil ikke ha barn fordi jeg vil ikke ha det livet. Et liv hvor det meste (eller i alle fall mye) tilrettelegges på barnets premisser. 
Jeg liker et voksen-liv, jeg liker mitt liv. 

Anonymkode: 5477d...6ef

[AnonymBruker]

Fordi verden går så jævlig til helvete.

 

En ting er at vi er ekstremt overbefolket, det er direkte uansvarlig å bidra til enda flere mennesker. Vi burde ikke være en 16. del av den mengden vi er engang.

En annen ting er, hva slags liv fødes de inn i? Klimaendringer, forurensing, miljøgifter, mikroplast overalt inkludert i morsmelk, migrasjon, nå sannsynlig økonomisk kollaps på grunn av corona - hvem vil føde et barn inn i dette kaoset? 

Anonymkode: a9b9b...ebb

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Den kom hit nå når jeg ble 40 og nå er det nok for sent. 

Anonymkode: 241b0...cb8

Jeg får litt håp av å høre det. Jeg er 38 og har ikke lyst på barn, men samboer vil. Kommer til å miste han om jeg ikke ombestemmer meg. Vi har nesten nedbetalt bolig, trygge jobber og alt ligger egentlig til rette, jeg har bare overhodet ikke lyst til å få barn.

Fint å vite at lysten kan komme selv i voksen alder. 

Anonymkode: a94cc...b7b

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får litt håp av å høre det. Jeg er 38 og har ikke lyst på barn, men samboer vil. Kommer til å miste han om jeg ikke ombestemmer meg. Vi har nesten nedbetalt bolig, trygge jobber og alt ligger egentlig til rette, jeg har bare overhodet ikke lyst til å få barn.

Fint å vite at lysten kan komme selv i voksen alder. 

Anonymkode: a94cc...b7b

Her vil jeg bare si at du IKKE bør la deg presse til å få et barn du egentlig ikke vil ha. Det kommer til å kreve mye av deg i maaange år og du får ikke akkurat mer energi med årene. Vil også tro at du kommer til å mislike din samboer hvis tilværelsen blir skuffende. Høres kanskje brutalt ut, men er ikke lysten der nå i en alder av 38, bør du la være. Du begynner uansett å bli for gammel. 

Anonymkode: 7b84f...921

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Her vil jeg bare si at du IKKE bør la deg presse til å få et barn du egentlig ikke vil ha. Det kommer til å kreve mye av deg i maaange år og du får ikke akkurat mer energi med årene. Vil også tro at du kommer til å mislike din samboer hvis tilværelsen blir skuffende. Høres kanskje brutalt ut, men er ikke lysten der nå i en alder av 38, bør du la være. Du begynner uansett å bli for gammel. 

Anonymkode: 7b84f...921

Komler aldri til å få et barn hvis jeg ikke har lyst til det selv. Er enig i at jeg begynner å bli for gammel, men dersom jeg skulle få en veldig trang etter barn i løpet av et års tid er det fortsatt en (teoretisk) mulighet. 

Desverre tror jeg nok ikke jeg kommer til å ombestemme meg, så jeg forbereder meg litt mentalt på å miste samboeren min 😔

Anonymkode: a94cc...b7b