Du som ikke vil ha barn, hvorfor?

[AnonymBruker]

Har begynt å se på "Else om barn". Synes det er ganske interessant. I episoden med Ingvar Ambjørnsen så sier Else "barnefrihet" i stedet for "barnløshet". Jeg synes det var et fint ord å bruke. Synes ordet "barnløshet" kan være negativt assosiert. Spesielt om valget om å ikke ha barn er eget ønske og ikke fordi man ikke kan få barn. 

Uansett. Spørsmålet mitt er: Du som er eller er nesten helt sikker på at du ikke vil ha barn, hva er grunnen for det?

Selv har jeg samboer og vi har begynt å snakke om barn. Jeg tror begge innerst inne vil ha barn, men samtidig så kommer det frem fra begges sider meninger om hva som kanskje vi må gi mer slipp på dersom vi får barn. F.eks så vet man jo ikke hvordan barnet er. Det kan bli syk eller ha noen spesielle behov. Da blir man gjerne mer hindret til å gjøre som man vil enn med et friskt barn. Man kan heller ikke bare finne på ting på sparket som en reise. Man må også tenke mer på hvor man bor ifht plass, nærhet til skole/barnehage/barnevennlig områder. Og det er dyrt å ha barn! 

Anonymkode: ba50d...932

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke vil ha. Føler ikke jeg trenger noen annen grunn enn det. Lysten bare er ikke der, og har aldri vært det

Anonymkode: 5fe78...ff3

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke kombinere barn med den jobben jeg har. Og med en mann i samme bransje går det i hvert fall ikke. Dette var jeg fullstendig klar over da jeg valgte yrke. Jeg kan heller ikke jobbe i et eventuelt svangerskap, det er ikke lov i mitt yrke. Og en av oss måtte ha vært hjemme/jobbet i et annet yrke til barnet/barna var gamle nok til å være alene hjemme hele døgnet i 2 uker (nei, vi har ikke søsken eller foreldre som kan passe så lenge). Så for meg ble drømmejobben viktigere enn barn, og jeg har aldri angret på det.

Anonymkode: ad027...bc9

[AnonymBruker]

Fordi jeg har en dårlig psykisk helse, og vil IKKE overføre det videre. Det ligger i familien. 

Anonymkode: 737e2...144

[AnonymBruker]

Har bare virkelig, virkelig ikke lyst. Har ikke noen grunn utover det. Jeg har hunder med mye forpliktelser og ikke noe "fritt" liv sånn sett, men jeg vil bare ikke ha barn. Ikke gå gravid, ikke føde, ikke ha baby og småbarn og store barn. Aldri villet, aldri følt behov. Det er helt fremmed og rart og ikke meg. 

Jeg fyller snart 39 og tenker vel at jeg burde hørt den biologiske klokka nå om det var meninga.

Anonymkode: 37862...18b

[Gjest AthenaRavenLuna]

Har bare aldri hatt lyst på barn.

[AnonymBruker]

Krever for mye å gjøre en god jobb. Veldig mye arbeid som burde legges ned, og jeg ser ofte at mange heller burde latt være, da innsatsen som settes inn er nesten minimal. Elsker barn, alltid  fått høre hvor eg er flink med de, og det er kanskje derfor jeg lar være. 

Jeg vil ikke risikere å gi noen en dårlig oppvekst fordi jeg ikke strekker til. Så å sjanse at jeg og partner klarer den oppgaven den er jeg ikke villig til å ta. 

Kanskje jeg blir fosterforelder/avlastningshjem når jeg kommer opp i 40+ etsted, er altfor mange barn som trenger stabile voksenpersoner i livet sitt. 

Adopt, dont shop! 

Anonymkode: bd06d...f82

[Oktobr]

Fordi jeg ikke vil ha og aldri har ønsket meg det. Har visst siden jeg var liten at barn skulle jeg ikke ha. Som barn selv likte jeg heller ikke så godt å leke med andre barn, foretrakk å sitte og snakke med de voksne. 

Her er et lite utvalg av andre grunner:

+ Man kan dø i barsel

+ Man risikerer å få et sykt barn man må passe på hele livet

+ Man kan risikere å bli alene med barnet

+ Har for mye angstproblemer til at jeg kan love å være der for barnet hele tiden, dessuten ligger det mye angst og andre mer alvorlige psykiske sykdommer i familien generelt som jeg ikke ønsker å spre videre

+ Det koster alt for mye å oppdra et barn i 18-25 år, synes det er nok å brødfø meg selv

+ Slutt på spontanitet, man ikke bare flytte rundt som det passer en

+ Man kan ikke gjøre store omveltninger i livet

+ Man mister gjerne mye av seg selv og sin egen identitet (spesielt som kvinne)

+ Det er stor fare for at brorparten av oppdragelsen ender på deg som kvinne

+ Jeg er veldig nervøs rundt barn, tror ikke det skaper trygghet for dem akkurat 

+ Snørr og grining i alt for mange år

+ Er usikker på om denne planeten kommer til å være et bra sted å leve om 30 til 40 år, tør rett og slett ikke ta sjansen. 

 

Kan fortsette, men her var et lite utvalg av grunnene til at jeg ikke ønsker familie. Håper det svarte på spørsmålet ditt, TS. 🥰

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Oktobr skrev:

Fordi jeg ikke vil ha og aldri har ønsket meg det. Har visst siden jeg var liten at barn skulle jeg ikke ha. Som barn selv likte jeg heller ikke så godt å leke med andre barn, foretrakk å sitte og snakke med de voksne. 

Her er et lite utvalg av andre grunner:

+ Man kan dø i barsel

+ Man risikerer å få et sykt barn man må passe på hele livet

+ Man kan risikere å bli alene med barnet

+ Har for mye angstproblemer til at jeg kan love å være der for barnet hele tiden, dessuten ligger det mye angst og andre mer alvorlige psykiske sykdommer i familien generelt som jeg ikke ønsker å spre videre

+ Det koster alt for mye å oppdra et barn i 18-25 år, synes det er nok å brødfø meg selv

+ Slutt på spontanitet, man ikke bare flytte rundt som det passer en

+ Man kan ikke gjøre store omveltninger i livet

+ Man mister gjerne mye av seg selv og sin egen identitet (spesielt som kvinne)

+ Det er stor fare for at brorparten av oppdragelsen ender på deg som kvinne

+ Jeg er veldig nervøs rundt barn, tror ikke det skaper trygghet for dem akkurat 

+ Snørr og grining i alt for mange år

+ Er usikker på om denne planeten kommer til å være et bra sted å leve om 30 til 40 år, tør rett og slett ikke ta sjansen. 

 

Kan fortsette, men her var et lite utvalg av grunnene til at jeg ikke ønsker familie. Håper det svarte på spørsmålet ditt, TS. 🥰

Veldig enig med siste punktet ditt. Det er noe jeg selv har tenkt på. Har faktisk hatt en del mareritt om slike ting. Men da har jeg ikke drømt at jeg har barn, men jeg har drømt om meg og hunden min. F.eks ulike vær-katastrofer, mangel på mat, terror, krig. Har drømt at jeg må passe på hunden min, men at det egentlig ikke er mulig fordi jeg har nok med meg selv og vet at hunden en gang ikke vil klare seg / jeg ufrivillig må gi slipp på den for å selv overleve. Når jeg har våknet så har tankene mine gått over til det å få barn. At i slike tilfeller er det svært vanskelig å ta vare på barnet. Man har nok med seg selv og man vil jo heller ikke at et barn skal oppleve slikt. Og vi vet ikke hva som skjer her i Norge i fremtiden, selv om det virker som et veldig trygt land. Det skjer endringer for tiden, se bare på Svergie. Nå er jo dette mareritt da, men det er jo en realitet i mange andre land. Som f.eks krigsherjede land eller hvor barn sulter. Leste f.eks en artikkel om en leir i Hellas hvor de lever under forferdelige forhold. Men likevel så blir flere gravide mens de er der og lurer på hvordan det skal gå med barna. Slikt er for meg uforståelig. Egoistisk å få barn under slike forhold når man har mer enn nok med seg selv (med mindre man f.eks blir voldtatt og ikke kan noe for graviditeten selv...). 

Ts

Anonymkode: ba50d...932

[AnonymBruker]

Folk skaffer barn for sin egen egoistiske lyst. De tenker ikke på at barnet må klare seg gjennom livet med mange utfordringer. For livet er ingen dans på roser. Er bedre om det aldri ble født.

Så er det som å spørre om jeg vil ha en geit eller en ku, nei jeg vil ikke ha det. Samme måte som barn. 

 

Anonymkode: 16f42...25f

[Gjest Timian Soot]

For ingen vil ha med meg

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke er i stand til å elske noen så mye som man må elske barna sine for at de skal bli lykkelig. Jeg synes det er slitsomt nok med partnere man må investere følelsesmessig i. Jeg elsker meg selv mest og er en tvers igjennom egoistisk person hvis jeg skal være ærlig.

Anonymkode: 8fa85...da1

[AnonymBruker]

Har en kusine som er multihandicappet, og jeg hadde ikke klart livet tanten og onkelen min har. Hun kommer alltid til å være 100% pleietrengende, og tante og onkel har ikke noe liv utenom henne. 

Men også fordi jeg jobber på sykehjem. Jeg ser hvor trist det er for de eldre som har barn som bor langt unna, eller har barn i nærheten som ikke prioriterer dem i en hektisk hverdag. Ser eldre som gråter fordi de er ensomme og savner familien så veldig. Osv

Og en av de eldre damene som var der for noen år siden hadde ikke barn, og hun sa hun var glad for det. For hun vet hun ikke får besøk av barn og barnebarn så det er ikke noe hun går rundt og håper på og tenker på og savner og blir deprimert av. Det er verre for de som har familie, men som ikke gjør dem til en prioritet. 

Og jeg syns det var veldig sant. 

Og så bare sånn generelt så har jeg aldri hatt noen interesse av barn, de har aldri vært en del av fremtidsplaner jeg har laget eller en del av håp og drømmer jeg har for livet mitt. Har vanskelig med å skjønne hvorfor folk vil ha barn. Så da er det nok greit at jeg lar være med å skaffe meg et 

Anonymkode: 45ea2...e2d

[Ullvott]

Man kan komme opp med mange enkeltårsaker, men for meg er det til syvende og sist så enkelt som at jeg ikke ønsker meg det.  Jeg har visst det bestandig, og nå som jeg ikke lenger kan få barn føler jeg bare lettelse og ingen sorg over det. Det er en iboende og grunnleggende egenskap for meg, like grunnleggende som hvilken legning jeg har, hvilke personlige egenskaper jeg har og hvilken hår- og hudfarge jeg har. Jeg har omsorgsevne, det står ikke på det; jeg har bare ikke snev av morsinstinkt eller barneønske. 

Hadde jeg hatt morsinstinkt og et slags grunnleggende barneønske, ville det ikke spilt den minste rolle at jeg misliker barnegråt og kroppsvæsker, at verden allerede er overbefolket eller at jeg ikke kan hoppe på en spontan tur til et spennende sted. Det er ikke det det handler om for meg. 

 

[AnonymBruker]

Aldri hatt lyst

Liker ikke masse forpliktelser

Er lykkelig uten

Anonymkode: c8333...3a3

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn fordi jeg ikke har funnet noen å få barn med.. Dere andre uten barn. Hvordan er det å være med venner som har barn og familie? Føler dere dere utenfor? Eller har dere venninner uten barn?

Anonymkode: 2ff09...3ec

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke barn fordi jeg ikke har funnet noen å få barn med.. Dere andre uten barn. Hvordan er det å være med venner som har barn og familie? Føler dere dere utenfor? Eller har dere venninner uten barn?

Anonymkode: 2ff09...3ec

Jeg har nesten kun venner uten barn. Helt tilfeldig, de fleste ble jeg kjent med før det ble ett tema. 
De som jeg har barn har jeg mistet litt kontakten med. De lever i en annen verden og har andre interesser, samt at en del ble litt nedlatende: «når har du tenkt å bli voksen da?»

Anonymkode: c8333...3a3

[AnonymBruker]

Som lesbisk så tør jeg ikke å få barn pga at det er fortsatt alt for mange folk som mener at par av samme kjønn ikke bør. Jeg hadde ikke likt at barnet mitt skulle gått gjennom livet og høre om de holdningene til voksne folk. Jeg er singel nå, og de som ikke har visst om legningen min har begynt å spørre om barn, om hvorfor jeg ikke har, om hvorfor jeg ikke vil osv... Så fort jeg sier at jeg ville vurdert å få barn hvis jeg finner den rette dama, så sier de at jeg kanskje bør tenke meg om allikevel. Merkelig. Hvis jeg er singel så er jeg egoistisk ettersom jeg ikke har barn. Og er jeg i et forhold så er vi egoistiske hvis vi vil ha barn. Jeg synes helt ærlig talt at veldig mange hetrofile er utrolig arrogante når det kommer til dette temaet. 

Anonymkode: 61abb...e6f

[AnonymBruker]

Aldri hatt noe ønske om det.

Dels fordi man aldri vet hvilket barn man får - frisk/syk/ pleietrengende osv.

Dels fordi jeg har egne interesser og ting jeg liker å bruke fritiden min på, og jeg er ikke interessert å miste den helt. 

Dels fordi jeg ikke er interessert i våkenetter, kjøre og hente i barnehage, skole og alt det tragisk kjedelige som det å følge opp en unge innebærer. 

Dels fordi jeg overhodet ikke ønsker ansvaret og bekymringene som følger med en unge livet ut. 

Dels fordi jeg overhodet ikke engang liker 9av10 unger. 

Anonymkode: 18a6c...032

[AnonymBruker]

Fordi jeg helt enkelt ikke liker barn. Jeg synes det er uhørt at jeg skal måtte forsvare det. 

Anonymkode: 0a48f...f3a