Dere med langvarig forhold bak dere.

[Eneri]

Jeg var i et forhold fra jeg var 18-37 år, vi ble også gift og fikk barn. Han er en ok fyr og vi samarbeider godt, men passet ikke så godt ilag i lengden som vi trodde som svært unge. Jeg så ulikhetene våre - iallefall noen av dem - da jeg var 18 år. Men jeg var jo ikke engang ferdig formet selv da, og ikke i stand til å se at ulikhetene ville gjøre at vi etterhvert vokste fra hverandre. Han ville forsette forholdet, det ville ikke jeg. Han var etterhvert ikke en god partner for meg, jeg følte meg alene voksen i det familielivet. 

Fant meg ny kjæreste og etterhvert samboer. Han hadde vært alene en stund, men hadde et 21 år langt forhold og ekteskap bak seg. En gang elsket jeg min eksmann og han elsket sin ekskone. Nå elsker vi hverandre. Det vi har sammen er annerledes enn våre tidligere forhold, men ikke noe dårligere. 

Anse deg som heldig. Du har funnet en stabil fyr som antakelig er i stand til å se på forholdet deres som noe langsiktig. Det gir etter mitt syn et mer robust forhold som vil takle litt humper i veien. Dette er ikke en mann som gir opp dama med en gang noe 'butter litt'. Erfaringen med meg og min samboer er at vi begge beskriver oss selv som bedre partnere i versjon to: rausere, roligere, mer i stand til å se at det er mer enn èn side av en sak i evt konflikter og flinkere til å prate om vanskelige ting. 

Kos deg med forelskelsen, skap fine minner og opplevelser sammen for å knytte sterkere bånd, så kanskje du føler deg 'tryggere'.