Samboeren min flytter ut men vet ikke om det er slutt??!

[Frustrert84]

Hei.

jeg er ei 36 år gammel dame med 2 unger,hus og bil.

for knapt en mnd siden smalt bomba at min samboer igjennom nesten 9år  elsker meg ikke på samme måte lenger.han sier at det ikke er bare å trykke på en knapp å slutte å elske meg.han har flyttet seg selv og noen klær ut resten er her.han er deprimert og venter på time hos psykriatrien.han jobber nesten hele døgnet,spiser litt og overtrener noe han har gjort lenge.jeg har flere ganger spurt om det er helt over og det vet han ikke.vi har daglig kontakt,men i kveld har han vært på byen og ikke svart så det kjennes blytungt.jeg gråter masse og savner han intenst.jeg ønsker at han skal kunne bare si at ja vi er kjærester,ja jeg vil ha han fortsatt.nå går jeg egentlig å bare venter på om det enten skal bli slutt eller han går andre veien.ettersom situasjonen er som den er har vi en avtale om å ikke røre det andre kjønn,men jeg stoler ikke på at han holder den da han er svært ustabil.ene timen savner han meg og ikke vil miste meg,så skifter han tone og er avvisende.jeg har vært hos psykolog selv for jeg begynte å tro at jeg ble gal,trenger hjelp med dette.psykologen mener jeg må prøve å stå i det siden han er deprimert og tydeligvis ikke har mista alle følelsene for meg? Jeg føler jeg vil spørre ut i natten hva dere mener jeg burde gjøre?

 

[AnonymBruker]

Det du gjør er at DU avslutter forholdet. Du pakker sakene hans, så får han hente dem. Ikke vær en dørmatte. Vær sterk. Han driter i deg, skjønner du det?

Anonymkode: c7cf2...180

[Frustrert84]

etter nesten 9år så har jeg vanskelig for å tro at han driter i meg?

jeg er bare svært lei meg 😭

ønsker jo egentlig å ha han tilbake,men jeg er dårlig til å håndtere det uvisse her 😧

takk for at svarte iallefall 😭

[AnonymBruker]

Han er deprimert og venter på hjelp. Han har altså mer enn nok med seg og sitt akkurat nå. Håper du også får litt hjelp til å sortere tankene dine. ❤

Anonymkode: 67cc9...391

[utakulanini]

On 12/12/2019 at 6:15 AM, Frustrert84 said:

etter nesten 9år så har jeg vanskelig for å tro at han driter i meg?

jeg er bare svært lei meg 😭

ønsker jo egentlig å ha han tilbake,men jeg er dårlig til å håndtere det uvisse her 😧

takk for at svarte iallefall 😭

Innerst inne elsker han deg mest sannsynlig veldig høyt, men akkurat nå er han nok på et sted i livet hvor han ikke har kapasitet til å ta hensyn til deg og hva slags følelser som eventuelt er der og hvilke som ikke er der. Han har mye på gang med seg selv og det er dessverre ikke noe du kan kjempe mot - han må selv finne ut av dette på egenhånd, og hvis du forsøker å holde ham i hånden underveis vil du kanskje miste deg selv fullstendig.

Jeg tror det minst sårende for deg vil være å gjøre det slutt og kutte kontakten og håpe at han kommer på bedre tanker og tar tak i problemene raskt nok til å få deg tilbake. Jeg kan love deg at du har en større sjanse på den måten, enn om du løper etter han og forsøker å tviholde på han, når han allerede har tatt steget å flyttet ut.. Han har et behov for å løsrive seg. If you love someone, let them go. 

Endret 21. desember 2019 av utakulanini

[AnonymBruker]

Er han så deprimert klarer han ikke å gå på byen....her er det nok et dobbeltløp som kjøres før valget tas. Noen ganger er virkeligheten verre enn det man tror, du bør starte med å beskytte deg selv og dine følelser, fokusere på barna og tenke at de trenger ikke "miste" en mor når de nå antakelig har mistet en far/stefar.

Anonymkode: 76287...230

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er han så deprimert klarer han ikke å gå på byen....her er det nok et dobbeltløp som kjøres før valget tas. 

Anonymkode: 76287...230

Det er i hvert fall tullball. Skulle tro at alle som er deprimerte sitter og stirrer i veggen 24/7..er ikke sånn det funker. Tvert imot kan alkoholen være selvmedisinering.

Anonymkode: fa045...818

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe lignende, bortsett fra at din situasjon er vanskeligere siden dere har barn sammen. Min ble deprimert og oppførte seg på omtrent samme måte. I den mest sjokka perioden ventet jeg (og lot ham legge premissene for det meste), men så brøt jeg helt. Jeg holdt på å bli syk selv. Det er noe av det beste jeg har gjort for meg selv hele livet. Man kan ikke leve med at noen andre skal direkte eller indirekte styre hvordan man har det. Da han ble friskere tok han kontakt igjen, og det var en lang prosess, men vi ble sammen igjen. Nå har vi vært gift lenge og han kan ikke behandle meg bedre enn det han har gjort. 

Anonymkode: 69a33...10d