Hunden min glefser etter barn.

[Dalmatian]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man løfter ikke katter etter nakken! Du er jo helt på bærtur ang oppdragelse av dyr. At kattemor gjør det er fordi en katt VEIT hvorfan man gjør det, i tilleg til at kattungen er så liten at skinnet ikke tar skade av det. En voksen katt derimot får skinnet og musklene revet opp om du holder den etter nakken. Omplasser dyrene dine er du snill. Makan 

Anonymkode: 9cdbe...93a

Hvor skrev jeg at jeg løfter henne etter nakken? Du er helt syk om du mener det er feil å holde i nakken til katta. Om jeg omplasserer henne blir hun kjempe lei seg. Hun kommer fra en dårlig oppdretter og er senior. Har hatt henne i over et tiår, så hun er helt avhenging av meg; ingen andre.
 

https://minedyr.com/trening/grunner-du-ikke-bor-straffe-hunden-din/amp/

Her skriver de at å dra i båndet og si nei er straff og derfor ikke bør gjøres. Er det rett? 

Endret 9. desember 2019 av Dalmatian

[Dalmatian]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og her kom oppskriften for hvordan man straffer vekk hundens signaler helt! Slik at den neste gang glefser i stedet for å bare knurre.

Anonymkode: 10a49...bab

Hva er galt med det de skrev? Kan du ikke forklare hvordan man skal disiplinere hunder i stedet for å si nei ikke sånn, bare google det, «educate yourself»?

[AnonymBruker]

Hold han unna barn iallefall. For biter han, så dør han og det er ikke verdt det. Uansett om det er hunden eller ungen som er årsaken så er resultatet det samme. 

Sett han på ett rom ved besøk av barn og start gradvis tilnærming. Og glefser han så vær pasddeflat og ydmyk ovenfor foreldrene, for det kan bety forskjellen på om de anmelder det eller ikke. 

Anonymkode: 9527c...ef1

[Gjest Forumassistent]

Tråden er ryddet for oppfording til brudd på norsk lov og svar til dette.

Forumansvarlig

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her er det flere som har ansvar - og det er IKKE barnet eller hunden, men foreldre til barnet og eier av hunden. Hunden er tydelig redd for barn. Barnet på halvannet år har selvsagt ingen forutsetning for å kunne forstå hundens signaler eller oppføre seg «riktig» rundt hunden. Ergo må de to holdes på trygg avstand fra hverandre! 

Når man inviterer noen som har et så lite barn, så må man regne med at de springer rundt. De sitter som regel ikke på mors fang i timesvis. Så her burde hundeeier ha sett at det ville bli problemer. Hun burde enten ha flyttet hunden på et annet rom, eller ikke invitert («kan ikke jeg komme til deg i stedet, hunden er så redd for barn. Vi jobber med det, men jeg vil ikke at barnet ditt skal få en dårlig opplevelse»). 

Så burde selvsagt foreldrene passet ekstra på at barnet holdt seg unna hunden, men det er kanskje ikke kjempeenkelt når hunden skal akkurat der besøket skal være. Det er forståelig at foreldrene blir redde og sinte når barnet deres blir glefset etter. Selv om du har sagt at hunden ikke liker barn, så tenkte de vel at det ikke var så ille - siden du lot den være sammen med et barn.. Jeg synes at du feilvurderte, TS. Så synes jeg at foreldre og mannens forslag til løsning er helt forkastelige. Kanskje det var redselen deres som snakket? Uansett var det bra at du sto på ditt i den saken. 

Du har fått mange tips til hvordan du kan trene hunden din til å like barn bedre, jeg håper du lykkes med det. Fram til da hadde jeg nok ikke hatt så små barn i samme rom som hunden. 

Anonymkode: c5f8d...bc1

[Tabris]

Her var det litt av hvert.

Det første først: Hunder og mennesker har ikke rang seg i mellom. Ofte ser man at ville hunder (feral dogs) lever i løse, sosiale grupper uten rang dem imellom heller. Så dette har ingenting som hlst med rang og lederskap å gjøre.

For et andre så kan man ikke straffe bort redsel. Man kan heller ikke bestemme hva en hund får lov tl å være redd for eller ikke, og om vi synes redselen er berettiget eller ikke. Jeg er redd edderkopper og hvorvidt andre måtte mene at den redselen er noe jeg "får lov" til å ha eller hvorvidt de synes den er akseptabel eller ikke, har ingen som helst innvirkning på det jeg føler. 

Påfører man ubehag når hunden er redd, så vil hunden nå bli dobbelt opp stresset - fordi nå må den både følge med på det den er redd for og på hvordan eier reagerer.

Skal man få bort/redusere redselen så må hunden mestre situasjonen og få mest mulig positive assosiasjoner til det den er redd for.

Jeg ville for det første passet på at hund og barn aldri er løse sammen, dvs at barnet og hunden ikke på noen måte kan nå hverandre eller at barnet kan skremme hunden. Dette for å beskytte barna og for å passe på at hunden ikke blir enda reddere ved å få flere negative erfaringer.

Vil du trene på det så må du starte på en avstand hvor hunden er komfortabel. F.eks ute i hagen eller gå en tur med noen som har barn. Ha hunden i bånd og la barnet være opptatt av noe annet slik at den ikke enser hunden. Ha så stor avstand at hunden virker avslappet. Gå gradvis nærmere, men hvis hunden viser tegn til å bli stresset, få større avstand igjen med en gang. Hvis barnet lager en plutselig lyd eller brå bevegelse (som barn kan gjøre), så si fort "bra!" og gi godbit til hunden for å motvirke at den blir skremt av det bråe. Gjenta "bra!" og godbit til hunden har glemt det som skjedde og bare fokuserer på deg.

Slik jobber du deg gradvis nærmere, men aldri så fort at hunden blir stresset. Og alltid med både hund og barn under fullt oppsyn slik at de ikke kommer for nær hverandre.

Endret 10. desember 2019 av Tabris

[Kvartz]

Små hunder kan også gjøre stor skade. Hvorfor ta sjansen når du vet at hunden glefser etter barn? Det er ditt ansvar at hunden ikke skader noen uansett årsak. Forstår meg ikke på hundeeiere som lar hunder som glefser og biter gå fritt blant barn. 

Hvis en av mine hunder noen gang så mye som glefser etter et barn så er den ferdig, uansett hvor glade vi familien er i den. 

 

[AnonymBruker]

52 minutter siden, Tabris skrev:

Her var det litt av hvert.

Det første først: Hunder og mennesker har ikke rang seg i mellom. Ofte ser man at ville hunder (feral dogs) lever i løse, sosiale grupper uten rang dem imellom heller. Så dette har ingenting som hlst med rang og lederskap å gjøre.

For et andre så kan man ikke straffe bort redsel. Man kan heller ikke bestemme hva en hund får lov tl å være redd for eller ikke, og om vi synes redselen er berettiget eller ikke. Jeg er redd edderkopper og hvorvidt andre måtte mene at den redselen er noe jeg "får lov" til å ha eller hvorvidt de synes den er akseptabel eller ikke, har ingen som helst innvirkning på det jeg føler. 

Påfører man ubehag når hunden er redd, så vil hunden nå bli dobbelt opp stresset - fordi nå må den både følge med på det den er redd for og på hvordan eier reagerer.

Skal man få bort/redusere redselen så må hunden mestre situasjonen og få mest mulig positive assosiasjoner til det den er redd for.

Jeg ville for det første passet på at hund og barn aldri er løse sammen, dvs at barnet og hunden ikke på noen måte kan nå hverandre eller at barnet kan skremme hunden. Dette for å beskytte barna og for å passe på at hunden ikke blir enda reddere ved å få flere negative erfaringer.

Vil du trene på det så må du starte på en avstand hvor hunden er komfortabel. F.eks ute i hagen eller gå en tur med noen som har barn. Ha hunden i bånd og la barnet være opptatt av noe annet slik at den ikke enser hunden. Ha så stor avstand at hunden virker avslappet. Gå gradvis nærmere, men hvis hunden viser tegn til å bli stresset, få større avstand igjen med en gang. Hvis barnet lager en plutselig lyd eller brå bevegelse (som barn kan gjøre), så si fort "bra!" og gi godbit til hunden for å motvirke at den blir skremt av det bråe. Gjenta "bra!" og godbit til hunden har glemt det som skjedde og bare fokuserer på deg.

Slik jobber du deg gradvis nærmere, men aldri så fort at hunden blir stresset. Og alltid med både hund og barn under fullt oppsyn slik at de ikke kommer for nær hverandre.

Tusen takk for er bra svar og veldig gode tips. Endelig en person her som vet hva hun snakker om. Synes denne tråden gikk litt over styr. Takk for svar igjen.  

Anonymkode: 85b84...427

[Myrmica]

Jeg har en liten hund som lett glefser etter barn.

Han er usikker på dem, og visert tydelig når de nærmer seg at han ikke ønsker kontakt, ved å bruke vanlige dempende og avstandssøkende signaler. Barn forstår selvsagt ikke slike signaler, og kommer de for nær tyr hunden til meget sterke signaler som knurring og glefsing. 

Jeg er meg mitt ansvar bevisst som hundeeier, og skjermer alltid hunden for barn. Må han være i samme hus som barn slipper jeg ham ikke av syne, og passer på at han ikke havner i situasjoner som kan være ubehagelige for barna eller ham. Jeg forklarer for barna at han ikke er til å kose med, bare til å se på på avstand. Er barna for små til å skjønne dette holder jeg meg stort sett mellom barnet og hunden, evt setter ham på et eget rom om det er det beste.

Han er ingens leketøy, og skal ikke trenge å finne seg i nærkontakt som han finner såpass ubehagelig. Det må barna bare finne seg i. 

[Tanuki]

Den ene av hundene mine er sånn, han  kan glefse hvis en unge er voldsom rundt ham. Hunden trekker seg selv unna om det er små barn i nærheten, og er det spesielt utagerende barn så lar vi hunden være på et annent rom, mye bedre for alle. Ellers er hunden uproblematisk, og ekstremt lite beskyttende ovenfor "sitt" territorie. 
Din hund virker å ha større problemer dersom den glefser etter barn konsekvent, kanskje begynne med en ny gradevis tilvenning til barn, og søk hjelp fra noen atferdsterapauter o.l.

[Dalmatian]

På 9.12.2019 den 19.03, AnonymBruker skrev:

Man løfter ikke katter etter nakken! Du er jo helt på bærtur ang oppdragelse av dyr. At kattemor gjør det er fordi en katt VEIT hvorfan man gjør det, i tilleg til at kattungen er så liten at skinnet ikke tar skade av det. En voksen katt derimot får skinnet og musklene revet opp om du holder den etter nakken. Omplasser dyrene dine er du snill. Makan 

Anonymkode: 9cdbe...93a

Igjen. Si meg hvor jeg sa at jeg løfter katten etter nakken. Du må jo være åndssvak fh.