Mangel på fantasi, initiativ og ansvar. For så å legge skylden på partneren.

[AnonymBruker]

Hei,

si at du har truffet en person som du blir bergtatt av. Dere innleder et forhold, dere flytter sammen, dere har et godt sexliv de første årene, men så dabber sexlivet av. 

I ettertid så ser du at du er den eneste som faktisk har tatt ansvar for et sexliv i samlivet, det er du som har tatt initiativ, det er du som forfører og kurtiserer, det er du som kommer med forslag for å krydre opp sexlivet. 

Tiden går og du tar det opp med partneren din. Partneren din erkjenner at det ikke har vært balanse. H*n lover på tro og ære at h*n også skal begynne å ta ansvar, ta initiativ, og komme med forslag. Tiden går, men ingenting skjer. Så får du høre at partneren ikke har noe lyst på sex lenger, fordi det har vært så rutinepreget. Det til tross for at partneren aldri har tatt noe initiativ, aldri spicet det opp selv, kommet med forslag. Ja, du ser tegninga, partneren legger skylda på deg for at sexlysten er borte, selv om personen selv aldri har bidratt med noe selv. 

Man snakker om det, som par ofte gjør, det kommer da frem at personen som aldri har tatt initiativ ikke har noen fantasier heller. Har ingen ønsker, har ingen ting som tenner de. H*n får ingenting ut av pornografi, erotiske noveller, erotiske lydbøker. Ingenting gjør de kåte. Kåtheten skal liksom bare dukke opp fra intet, uten at man selv tar ansvar for den. 

Når man går dypere inn i historien så viser det seg at personen aldri har tatt initiativ, aldri har hatt fantasier, aldri har hatt spesielle ønsker, aldri har tatt ansvar. H'n har typen "Go With the flow". Vedkommende har heller aldri sendt en seksuell ladet melding, det gjelder også før min tid. 

Hva ville dere ha gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: 926f3...efd

[AnonymBruker]

Gått. Livet er for kort til å kaste bort tiden på dårlig sex. 

Anonymkode: facd3...be1

[AnonymBruker]

De som klager over at partneren er dårlig i senga er vel typisk rævva selv

Anonymkode: 9ef51...68e

[AnonymBruker]

Hørtes veldig kjedelig ut. Hvorfor ikke krydre tilværelsen litt og se hva som rører seg der ute?

Anonymkode: 5376c...941

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De som klager over at partneren er dårlig i senga er vel typisk rævva selv

Anonymkode: 9ef51...68e

Ts her,

tror du skal lese innlegget en gang til. 

Jeg har ikke klaget på selve sengegymnastikken. Det er fraværet av alt annet, for så å få høre at det har  blitt for rutinepreget, til tross for at h*n ikke tar noe ansvar selv for at det ikke skal være rutinepreget. 

 

 

Anonymkode: 926f3...efd

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i dette, jeg er sånn selv, og det tok lang tid før jeg i det hele tatt ble konfrontert med forventningen om at jeg også må bidra. 

Jeg tror det har noe med at når man er kvinne så blir man bombardert med initiativ og forslag, gjennom hele livet, fra menn. Det skaper en forventning om at det er sånn det skal være.

Og så, når man er i et forhold, så forekommer det forventninger om hvordan man er en bra kvinne; det er en som er klar når mannen er klar, ikke flørter med andre menn (ofte er belastningen dobbel, man må ikke bare unngå å flørte selv, man får skylden når menn flørter), og som helst bare tenner på roser og stearinlys.

De kvinnene som er veldig seksuelle, de ender tross alt ikke opp med noen ektemann, gjør de vel?

Det betyr ikke at kvinner er aseksuelle. Mange kvinner uttrykker at de er submissiv i håp om at mannen skal ta mer ansvar, slik at de faktisk kan ha sex, fordi de virkelig ønsker det, men uten selv å måtte føle seg perverse. Og mange menn støtter dessverre opp om dette, fordi de ikke ser fremover. 

Var jeg deg, og din partner er kvinne, ville jeg gått så dypt som til dette med kjønn, når jeg tok det opp. Se gjerne litt på hva som skrives om hore&madonna-dikotomien, og hvordan den påvirker dere som par. 

(Er din partner en mann, så kan det være andre årsaker, men som er underliggende og knyttet til hva man forventer av seg selv og andre.)

Uansett, så ville jeg også gått i meg selv;

Er jeg virkelig klar for å utforske min partners fantasier, uansett hva de innebærer, selv hvis de innebærer elementer jeg ikke liker eller er komfortabel med?

Hva om partneren min ikke liker lydbøker og erotisk ladede meldinger, men blir kåt av andre kvinner, andre menn, trekanter, gang bang og orgier?

Har jeg oppført meg sjalu og eiesyk og vært vanskelig å åpne opp for?

Er jeg komfortabel med at min partner nyter seksuell oppmerksomhet, også fra andre mennesker?

Hvis man stadig føler at partneren er sjalu og kontrollerende, så slår man typisk av, en stor del av det, som kunne blitt til gagn for felles seksualliv. 

Håper dette gir noen tanker - lykke til!  

Anonymkode: 41370...736

[Bamseklemmer]

Mangel på fantasi ja, det er nok det som skjer når sexen avtar. Men ikke bare det, det kan også småkrangling eller at noen gjør noe sårende og avtennede ting i hverdagen. Hendelsen ligger i tankene og dras med når dere skal ha sex. Ikke enkelt å ha sex med noen når man opplever slike ting. Jeg vet med erfaring, at behandler man partneren sin godt hele tiden, får man bedre sex. Og enighet i hverdagen gjør det mye lettere å kommunisere. I de tilfellene der sexen går skjeis, kan du bare takke deg selv for.

Ta ansvar! Snakk med partneren og gi enighet og kjærlighet hele døgnet, det er så lett og koster ingenting❤️❤️

Ts... i dette tilfelle har jeg nok gitt partneren en sjanse, med oppbygging av enighet, tillit og kjærlighet👌

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg godt igjen i dette, jeg er sånn selv, og det tok lang tid før jeg i det hele tatt ble konfrontert med forventningen om at jeg også må bidra. 

Jeg tror det har noe med at når man er kvinne så blir man bombardert med initiativ og forslag, gjennom hele livet, fra menn. Det skaper en forventning om at det er sånn det skal være.

Og så, når man er i et forhold, så forekommer det forventninger om hvordan man er en bra kvinne; det er en som er klar når mannen er klar, ikke flørter med andre menn (ofte er belastningen dobbel, man må ikke bare unngå å flørte selv, man får skylden når menn flørter), og som helst bare tenner på roser og stearinlys.

De kvinnene som er veldig seksuelle, de ender tross alt ikke opp med noen ektemann, gjør de vel?

Det betyr ikke at kvinner er aseksuelle. Mange kvinner uttrykker at de er submissiv i håp om at mannen skal ta mer ansvar, slik at de faktisk kan ha sex, fordi de virkelig ønsker det, men uten selv å måtte føle seg perverse. Og mange menn støtter dessverre opp om dette, fordi de ikke ser fremover. 

Var jeg deg, og din partner er kvinne, ville jeg gått så dypt som til dette med kjønn, når jeg tok det opp. Se gjerne litt på hva som skrives om hore&madonna-dikotomien, og hvordan den påvirker dere som par. 

(Er din partner en mann, så kan det være andre årsaker, men som er underliggende og knyttet til hva man forventer av seg selv og andre.)

Uansett, så ville jeg også gått i meg selv;

Er jeg virkelig klar for å utforske min partners fantasier, uansett hva de innebærer, selv hvis de innebærer elementer jeg ikke liker eller er komfortabel med?

Hva om partneren min ikke liker lydbøker og erotisk ladede meldinger, men blir kåt av andre kvinner, andre menn, trekanter, gang bang og orgier?

Har jeg oppført meg sjalu og eiesyk og vært vanskelig å åpne opp for?

Er jeg komfortabel med at min partner nyter seksuell oppmerksomhet, også fra andre mennesker?

Hvis man stadig føler at partneren er sjalu og kontrollerende, så slår man typisk av, en stor del av det, som kunne blitt til gagn for felles seksualliv. 

Håper dette gir noen tanker - lykke til!  

Anonymkode: 41370...736

Takk for reflektert innlegg. 

Det er ikke noe sjalusi i bildet, ei heller sosial kontroll på noe vis. Har stor tro på det stereotypiske kjønnsrollemønsteret kombinert med tradisjonell familiebakgrunn hvor erotikk og seksualitet ikke var noe man snakket om  Og jeg tror faktisk 100% på at h*n ikke har noe fantasier utenom å ha sex med meg. Alt annet er helt blankt på en måte. 

Har spurt om h* ønsker å introdusere andre i fellesskap, det er helt uaktuelt, samme hver for oss. 

Så her står jeg. 

Anonymkode: 926f3...efd

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Bamseklemmer skrev:

Mangel på fantasi ja, det er nok det som skjer når sexen avtar. Men ikke bare det, det kan også småkrangling eller at noen gjør noe sårende og avtennede ting i hverdagen. Hendelsen ligger i tankene og dras med når dere skal ha sex. Ikke enkelt å ha sex med noen når man opplever slike ting. Jeg vet med erfaring, at behandler man partneren sin godt hele tiden, får man bedre sex. Og enighet i hverdagen gjør det mye lettere å kommunisere. I de tilfellene der sexen går skjeis, kan du bare takke deg selv for.

Ta ansvar! Snakk med partneren og gi enighet og kjærlighet hele døgnet, det er så lett og koster ingenting❤️❤️

Ts... i dette tilfelle har jeg nok gitt partneren en sjanse, med oppbygging av enighet, tillit og kjærlighet👌

Er mye rett i det du skriver, men blir sittende igjen med en følelse at du har svært begrenset kunnskap og eller erfaring med de psykososiale utfordringene i et forhold kombinert med ytre forpliktelser og påvirkninger, i tillegg til den bagasjen man bærer fra foreldregenerasjonen. 

Du er litt sånn, happy go Lucky, alt bare ordner seg med gode flotte ord, gjentar man de ofte nok, så er det ikke noen utfordringer i et samliv. Det er selvfølgelig ingen realisme i det. 

Anonymkode: 926f3...efd

[Gjest ti10]

Profesjonell hjelp, sexolog?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for reflektert innlegg. 

Det er ikke noe sjalusi i bildet, ei heller sosial kontroll på noe vis. Har stor tro på det stereotypiske kjønnsrollemønsteret kombinert med tradisjonell familiebakgrunn hvor erotikk og seksualitet ikke var noe man snakket om  Og jeg tror faktisk 100% på at h*n ikke har noe fantasier utenom å ha sex med meg. Alt annet er helt blankt på en måte. 

Har spurt om h* ønsker å introdusere andre i fellesskap, det er helt uaktuelt, samme hver for oss. 

Så her står jeg. 

Anonymkode: 926f3...efd

Jeg har det akkurat på samme måte med min partner. Fra tidligere forhold er jeg vant til tirring, flørting og å utforske seksuelt, nå er det null respons. Jeg har spurt og kommet med forslag, men det er liksom ingenting vi kan teste ut. Jeg merker også at han blir mer tilbaketrukket hvis jeg tar litt initiativ og er litt på, og dette dreper sakte, men sikkert sexgleden min.

Det er ikke et mindre problem at jeg merker at jeg blir i overkant mottakelig for en kollegas pågående flørting. Det er vanskelig om dagen..

Anonymkode: 3b767...dd7

[AnonymBruker]

13 minutter siden, ti10 skrev:

Profesjonell hjelp, sexolog?

Vi har pratet om det, og det er selvfølgelig et godt alternativ. Men, jeg mener at før man går til det skrittet så må man ha en  forståelse for at dette faktisk er en utfordring i samlivet, og som man har motivasjon til å gjøre noe med. Ut i fra alle de lovnader jeg har fått, så gjenspeiler ord og handling to helt forskjellige ting. 

H*n er tilfreds med situasjonen slik den er, og ønsker ikke gjøre endringer.. Eller, kan det være at evnen er den store akillesen, og ikke viljen, og at det er den eneste veien å gå. 

Ha i bakhodet at min partner kommer fra en familie hvor man ikke pratet om følelser, ikke pratet om seksualitet, og dette gjenspeiler seg i h*ns personlighet den dag i dag. 

Og til de av dere som tenker tanken på traumatisert barndom, det er ikke noen slike faktorer i bildet. Gode og trygge foreldre, men bare ikke glad i å prate om disse tingene. 

Anonymkode: 926f3...efd

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det akkurat på samme måte med min partner. Fra tidligere forhold er jeg vant til tirring, flørting og å utforske seksuelt, nå er det null respons. Jeg har spurt og kommet med forslag, men det er liksom ingenting vi kan teste ut. Jeg merker også at han blir mer tilbaketrukket hvis jeg tar litt initiativ og er litt på, og dette dreper sakte, men sikkert sexgleden min.

Det er ikke et mindre problem at jeg merker at jeg blir i overkant mottakelig for en kollegas pågående flørting. Det er vanskelig om dagen..

Anonymkode: 3b767...dd7

Forstår deg så inderlig godt.. Veien til utroskap blir mer og mer reell for hver dag som går.

Burde beaten vært en sorggruppe for de som er i denne situasjonen. For man bærer på en bunnløs sorg inne i seg. 

Anonymkode: 926f3...efd

[Gjest Middelmådig]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

si at du har truffet en person som du blir bergtatt av. Dere innleder et forhold, dere flytter sammen, dere har et godt sexliv de første årene, men så dabber sexlivet av. 

I ettertid så ser du at du er den eneste som faktisk har tatt ansvar for et sexliv i samlivet, det er du som har tatt initiativ, det er du som forfører og kurtiserer, det er du som kommer med forslag for å krydre opp sexlivet. 

Tiden går og du tar det opp med partneren din. Partneren din erkjenner at det ikke har vært balanse. H*n lover på tro og ære at h*n også skal begynne å ta ansvar, ta initiativ, og komme med forslag. Tiden går, men ingenting skjer. Så får du høre at partneren ikke har noe lyst på sex lenger, fordi det har vært så rutinepreget. Det til tross for at partneren aldri har tatt noe initiativ, aldri spicet det opp selv, kommet med forslag. Ja, du ser tegninga, partneren legger skylda på deg for at sexlysten er borte, selv om personen selv aldri har bidratt med noe selv. 

Man snakker om det, som par ofte gjør, det kommer da frem at personen som aldri har tatt initiativ ikke har noen fantasier heller. Har ingen ønsker, har ingen ting som tenner de. H*n får ingenting ut av pornografi, erotiske noveller, erotiske lydbøker. Ingenting gjør de kåte. Kåtheten skal liksom bare dukke opp fra intet, uten at man selv tar ansvar for den. 

Når man går dypere inn i historien så viser det seg at personen aldri har tatt initiativ, aldri har hatt fantasier, aldri har hatt spesielle ønsker, aldri har tatt ansvar. H'n har typen "Go With the flow". Vedkommende har heller aldri sendt en seksuell ladet melding, det gjelder også før min tid. 

Hva ville dere ha gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: 926f3...efd

Jeg har ikke vært i samme situasjon men vet med meg selv at jeg hadde ikke orket å være med noen som jeg ikke syns sex var fantastisk med. Om det dabber etter et par år.. da er liksom meningen med det over. Jeg hadde nok enten funnet 2-3 elskere eller gjort det slutt.. har aldri klart å være monogam i hele mitt liv og om sexen hadde blitt dårlig/ikke eksisterende, hadde det ikke gått lang tid før jeg var med andre.. 

[Gjest Middelmådig]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har pratet om det, og det er selvfølgelig et godt alternativ. Men, jeg mener at før man går til det skrittet så må man ha en  forståelse for at dette faktisk er en utfordring i samlivet, og som man har motivasjon til å gjøre noe med. Ut i fra alle de lovnader jeg har fått, så gjenspeiler ord og handling to helt forskjellige ting. 

H*n er tilfreds med situasjonen slik den er, og ønsker ikke gjøre endringer.. Eller, kan det være at evnen er den store akillesen, og ikke viljen, og at det er den eneste veien å gå. 

Ha i bakhodet at min partner kommer fra en familie hvor man ikke pratet om følelser, ikke pratet om seksualitet, og dette gjenspeiler seg i h*ns personlighet den dag i dag. 

Og til de av dere som tenker tanken på traumatisert barndom, det er ikke noen slike faktorer i bildet. Gode og trygge foreldre, men bare ikke glad i å prate om disse tingene. 

Anonymkode: 926f3...efd

Å ja. Ville kommentere dette også. Jeg kommer også fra et hjem hvor sex var veldig tabu og ble aldri snakket om! Alle følelser og kroppslige ting var skamfullt og noe man aldri snakket om. 
 

Er like fullt en aktiv, kåt og utforskende kvinne. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for reflektert innlegg. 

Det er ikke noe sjalusi i bildet, ei heller sosial kontroll på noe vis. Har stor tro på det stereotypiske kjønnsrollemønsteret kombinert med tradisjonell familiebakgrunn hvor erotikk og seksualitet ikke var noe man snakket om  Og jeg tror faktisk 100% på at h*n ikke har noe fantasier utenom å ha sex med meg. Alt annet er helt blankt på en måte. 

Har spurt om h* ønsker å introdusere andre i fellesskap, det er helt uaktuelt, samme hver for oss. 

Så her står jeg. 

Anonymkode: 926f3...efd

Jeg tror også på dette.

Ikke bare tror jeg det gjelder din kjæreste, jeg tror det gjelder mange. Svært mange.

Selv klarte jeg bare å uttrykke mine seksuelle fantasier som et ønske om å ‘begraves i stein og grus’. Skjønner du? Det er vanskelig å sette ord på ting, når man mangler språk. Litt som menn som ikke har lært å uttrykke følelser, og som derfor bare ikke gjør det, eller sier de har det fint når de ikke har det fint, for å komme med et nokså tilsvarende eksempel fra vår tidsalder og kultur.

Senere, da jeg ble pushet til å innse mitt ansvar, og ikke bare ble spurt om ting, så måtte jeg gå gjennom en nokså tøff tid. Det var ikke lett å innse at jeg både kunne og måtte være, en som tok seksuelt initiativ.

Jeg er nok enda ikke ute på andre siden, men jeg har kommet så pass langt at jeg i alle fall ser at ‘stein og grus’ godt kan byttes ut med ‘mange mennesker’, og dermed være oversettelig for mennesker med normale seksuelle fantasier.

Det er litt vanskelig for meg å gi noen anbefalinger her, for jeg vet jo ikke hvordan kjæresten din er. Men når jeg ser på hvordan mennesker beskriver seksuallivet her inne blant annet, så ser det for meg ut som dette er noe som rammer mange også i våre dager, også unge. Mennesker er ikke mindre puritansk nå, enn de var på 60- og 70-tallet, for å si det mildt. Så du må nesten egentlig kjenne på om du vil skifte ut kjæresten med en som kommer fra en mer frisinnet familie, eller ta sjansen på å være en fødselshjelper for den kjæresten du allerede har. 

Anonymkode: 41370...736

[Bamseklemmer]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er mye rett i det du skriver, men blir sittende igjen med en følelse at du har svært begrenset kunnskap og eller erfaring med de psykososiale utfordringene i et forhold kombinert med ytre forpliktelser og påvirkninger, i tillegg til den bagasjen man bærer fra foreldregenerasjonen. 

Du er litt sånn, happy go Lucky, alt bare ordner seg med gode flotte ord, gjentar man de ofte nok, så er det ikke noen utfordringer i et samliv. Det er selvfølgelig ingen realisme i det. 

Jeg sitter ikke inne med kunnskap om dette, her er det erfaring som gjelder. Vi har alle forskjellige erfaringer og alle har sine meninger, men enighet og evnen til å komunisere er fellesnevneren👌

Erfaringen min er at hvis man oppnår enighet og at man er og føler seg elsket i hverdagen, gjør at man blir lettere til sinns og det gir mere glede, altså dominoeffekten. Har man denne egenskapen og ha forståelsen bak hvorfor sexen blir dårligere, gjør saken mye enklere. Å legge skylden på partneren bør ikke gjøres, før man har gått litt i seg selv🤔

Happy to go Lucky, ja jeg er nok en veldig enkel mann, som viser tålmodig og gir forståelse for min kjære, der er nok derfor jeg gjør hva jeg kan for at hun skal ha det godt❤️

Jeg har møtt mange utfordringer, men mine metoder har bestandig fungert i mine forhold😊

[Bamseklemmer]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Forstår deg så inderlig godt.. Veien til utroskap blir mer og mer reell for hver dag som går.

Utroskap er aldri noen løsning, det kalles mangel på respekt for partneren, uansett hva partneren gjør eller ikke har gjordt!