Gå til innhold

Bestefar er dyp deprimert etter hennes død.. hjelp


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Min kjære fineste bestefar mistet sin kone etter vært gift over 50 år for et par måneder siden. Det er tøfft for oss alle å ha mistet vår bestemor bort til kreften. Han er nå svært nedfor og vil ikke ha så mye besøk, er kjenpebekymret for han for de hadde hverandre så fint og etter alle disse årene sitter han igjen alene. Han har hjerteproblemer og vi er bekymret for han skal dø av sorgen. Har hjemmesykepleier hos seg hver dag, vi er naboer og prøver hjelpe han mye vi kan. Men det gjør så forbanna vondt å se han i denne sorgen, venner har prøvd å invitere han på turer osv men han er så svak.  Noen forslag hva vi kan gjøre ? Nå som julen nærmer seg og :( 

Anonymkode: 9fc6b...615

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Forstår at dette må være vondt for dere alle ❤

Får bestefaren din oppfølging av lege for dette?Hvis ikke, kunne det nok vært en idé. Kanskje en av dere nærmeste kan være med til legen og snakke med ham/henne også? Hvis det er ok for bestefar selvsagt.

Som pårørende tenker jeg at å fortsette å prøve å få komme på besøk, om så bare for å ta en kopp kaffe og prate betyr mye. Det er sikkert godt for ham å få snakke om henne, selv om det er vondt også.

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare vær tilgjengelig. Er ikke så mye å gjøre, når man mister sin ektefelle gjennom mange tiår er det vondt å takle nåtiden, så alt man kan er egentlig bare å være der. 

Anonymkode: 02643...679

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min bestefar mistet bestemor så orket han ikke å snakke så mye. Han bodde i nærheten av ungdomsskolen min, så jeg brukte å dra innom han etter skolen og sove litt på sofaen eller gjøre lekser før jeg tok bussen hjem, uten noe annet å si enn hei og hadet. 

Virket som at det hjalp at det var en annen person i huset, uten at jeg tok for mye plass 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
På 15.12.2019 den 1.30, Mymlen skrev:

Da min bestefar mistet bestemor så orket han ikke å snakke så mye. Han bodde i nærheten av ungdomsskolen min, så jeg brukte å dra innom han etter skolen og sove litt på sofaen eller gjøre lekser før jeg tok bussen hjem, uten noe annet å si enn hei og hadet. 

Virket som at det hjalp at det var en annen person i huset, uten at jeg tok for mye plass 

@Mymlen jeg tror du sier mye klokt i ditt innlegg. Det handler mye om å bare være der, ikke så mye om hva man sier å gjør. Hva skal man si i en slik situasjon, når noen har mistet sin livspartner.. ingenting kan rette opp i den sorgen, eller gjøre det bra igjen. Man kan ikke annet enn å være der, om det skulle trengs ❤

Anonymkode: 9cf0e...cbd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er nok hardere enn noen kan innbille seg å miste sin ektefelle etter et langt liv sammen. Man lever på kjærligheten mens ektefellen lever, etterpå blir alt meningsløst. Hvis ektefellen er mye syk på det siste kan det å ha omsorg og ansvar holde kroppen gående, etterpå er det som noe i kroppen forsvinner. Adrenalin, glede og jeg vet ikke hva. Tror ikke det finns noen kur for slik 

Anonymkode: 5781d...3ef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må dere rett og slett bare presse dere på..ikke lag noe stort ståhei ut av besøket, bare vær der med han. Dere trenger ikke å snakke sammen engang. Ta med deg en bok eller noe som holder deg opptatt, slik at han bare kjenner nærværet av deg/dere. Pass på at han får i seg mat og væske. 
 

Hjertet hans har gått i tusen knas, og akkurat nå ser han nok ingen grunn til at han måtte bli igjen her på jorden uten henne..gi han litt tid, så han får finne fotfeste igjen, men ikke la han få møte sorgen helt alene. 
 

Kondolerer ❤️

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.12.2019 den 1.30, Mymlen skrev:

Da min bestefar mistet bestemor så orket han ikke å snakke så mye. Han bodde i nærheten av ungdomsskolen min, så jeg brukte å dra innom han etter skolen og sove litt på sofaen eller gjøre lekser før jeg tok bussen hjem, uten noe annet å si enn hei og hadet. 

Virket som at det hjalp at det var en annen person i huset, uten at jeg tok for mye plass 

Dette gjorde meg utrolig rørt å lese ♥️Så nydelig gjort av deg, du kunne ikke være mer enn 13-16 år. Jeg tror også dette er en fin måte å gjøre det på. Være tilgjengelig uten å kreve så mye. Stulle og ordne litt. Ta fram fine felles minner om bestemor. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...