Når ble du mest lei deg etter en foreldres død?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp mistet pappa, men har bare trillet noen tårer her og der. Vi hadde en fint forhold, passe nært. Fikk diagnosen kreft tidligere i år og døde mandagen denne uken. 

 

Er jeg i sjokk? Når kom sorgen for fullt hos dere? Når gikk det bedre igjen? 

Jeg er 21, pappa ble 62 

Anonymkode: d1120...e62

[Gjest Persia]

Det slo ikke inn for fullt før jeg fikk barn selv og innså at mine barn aldri kom til å få oppleve besteforeldrene og at foreldrene mine ville elsket barnebarna.

[AnonymBruker]

Først av alt, kondolerer. Jeg hater egentlig det ordet, føler det er så upersonlig og tomt. Men likevel. Jeg mistet pappa for en måned siden. Kreft her og. Vi hadde dessverre ikke et nært forhold, men likevel sørger jeg. Jeg har nok delvis sørget fra meg litt opp gjennom årene. Men likevel kom det som et sjokk da det gikk nedover. Jeg grubler mye rundt dette med han og meg, hvem han var, hvorfor vi hadde det forholdet vi hadde osv. Jeg gråt en del de første par ukene, en den delen har roet seg nå. Jeg mistet morfar for et år siden, som jeg hadde et veldig tett forhold til. Der er jeg nok enda ikke helt ferdig med å sørge. Dagliglivet går sin gang og jeg tenker ikke så mye på det i hverdagen lenger, men plutselig kommer det en sang på radioen eller lignende som minner meg om han. Der synes jeg det verste roet seg etter en måneds tid, for så å få et tilbakefall i sorgen etter rundt et halvt år. Men da varte det kanskje et par uker. 

Det viktigste er å vite at ingen reaksjon er feil når det gjelder sorg. Ingen reagerer likt og vi har alle vår måte å sørge på. Finn din vei. Da oldefar døde (min aller nærmeste) gråt jeg ikke før etter seks måneder. Da gråt jeg en kveld. Det var akkurat som jeg ble nummen i stedet for sørgelig. Så ingen reaksjon er feil. Du må bare gi det tid, la det synke inn og bearbeide det på din måte. 

Anonymkode: b2dbd...7f5

[AnonymBruker]

Det tok noen måneder før det sank inn. Da fikk jeg gråtetokter ganske jevnlig. 

Anonymkode: 2be0c...81a

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert det kommer. Jeg har ikke sørget så veldig. Var så mye å tenke på rundt da han døde og trodde det skulle komme senere , men det har det ikke gjort, selv om jeg var veldig glad i han. Derimot blir jeg varm innvendig når jeg tenker på han. 

Anonymkode: 5c11f...207

[98erjente]

Hei! Så utrolig trist å høre. Kondolerer og jeg håper det blir bedre etterhvert. En sorg er jævlig. Jeg er 21 år og pappa ble 66 år, døde av kreft 18 september i år. Han ble frisk 2 ganger og kreften ble oppdaga tidlig men d hjalp ikke.

Fikk vite 2,5 mnd før han døde at nå er det ingenting mer å gjøre. Det kan gå lang tid mellom jeg griner men nå er det begynt. Griner og har sinnsykt mye traumer fra da han fortalte at det var ingenting å gjøre, sluttet å gå, ble pleietrengende og siste dagen før han døde.

Savnet er verst nå som hverdagen har begynt. Føler at folkene rundt meg har "glemt det" ingen spør, og da er det verst. Kjempe vanskelig å være sosial for føler seg så alene og ensom av det som har skjedd. 

Noen tips til deg: Unn det koselige ting, opplevelser, tillat deg å tenke på han, snakk om hvordan du har det og slipp følelsene løs. Om folk spør: Si hvordan du har det

Gjerne send meg melding 

[98erjente]

Akkurat nå, 98erjente skrev:

Hei! Så utrolig trist å høre. Kondolerer og jeg håper det blir bedre etterhvert. En sorg er jævlig. Jeg er 21 år og pappa ble 66 år, døde av kreft 18 september i år. Han ble frisk 2 ganger og kreften ble oppdaga tidlig men d hjalp ikke.

Fikk vite 2,5 mnd før han døde at nå er det ingenting mer å gjøre. Det kan gå lang tid mellom jeg griner men nå er det begynt. Griner og har sinnsykt mye traumer fra da han fortalte at det var ingenting å gjøre, sluttet å gå, ble pleietrengende og siste dagen før han døde.

Savnet er verst nå som hverdagen har begynt. Føler at folkene rundt meg har "glemt det" ingen spør, og da er det verst. Kjempe vanskelig å være sosial for føler seg så alene og ensom av det som har skjedd. 

Noen tips til deg: Unn det koselige ting, opplevelser, tillat deg å tenke på han, snakk om hvordan du har det og slipp følelsene løs. Om folk spør: Si hvordan du har det

Gjerne send meg melding 

Tenker på deg og skjønner hvor jævlig du har det nå. Å miste pappan sin eller en forelder må være det verste. Når han døde gikk jeg i sjokk i flere uker og husker lite fra det

[AnonymBruker]

Jeg fikk reaksjonen på julaften, var så feil at stolen hans stod tom.

Anonymkode: 7cabc...dc3

[AnonymBruker]

Kondolerer, kjære deg ❤️ 

Begge foreldrene mine har dødd av sykdom i alder av 63 år. Har grått masse, sorgen har vært så lenge og er snart 3 år siden jeg mistet mamma ❤️ Savner de masse og de var fundamentet mitt i livet. Jeg er 26 år nå. 

Anonymkode: 6bdde...a9b

[AnonymBruker]

Mamma døde i slutten av oktober. Hun ble 68 år, jeg er 40. Jeg trodde at jeg hadde forsonet meg med at det kunne komme til å skje, siden hun ble syk for noen år siden, og det bare har gått verre og verre. Men ble helt overveldet av sorg da hun døde, og kjenner at jeg har en reaksjon på hele forløpet, det at jeg mistet henne sakte over mange år... Har bare bitt tennene sammen og «stått i det» mens alt eskalerte..

Og nå når vi skal feire første jul uten henne kjenner jeg på sorg og savn hver dag. Prøver å lage en fin førjulstid og jul for barna mine, men hjertet mitt føles knust og alt er «feil». Skal også ivareta barna sine følelser og reaksjoner.

Hun var en daglig del av livet vårt, siden vi bodde helt nært.

Lurer på når jeg blir meg selv igjen, for jeg føler ingen glede over noe.

Anonymkode: 18d91...ca0

[AnonymBruker]

Jeg mistet mammaen min i kreft da jeg var 9 år, det ble en så traumatisk opplevelse at alle barndomsminner er visket ut. Husker kun mamma i senga på stua i tiden før hun døde. Det har spist meg opp som voksen. Så det er sagt så var pappa en veldig god forsørger i tiden etterpå. Men jeg hadde ingen søsken å dele sorgen med, så jeg ble så ensom. Besteforeldrene mine bodde på en annen kant av landet, så det ble liksom bare meg og pappa etterpå, og et tomrom som en 9 åring ikke skal oppleve.

Anonymkode: 895d7...1cc

[AnonymBruker]

På 23.11.2019 den 19.37, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk reaksjonen på julaften, var så feil at stolen hans stod tom.

Anonymkode: 7cabc...dc3

Uff, jeg gruer meg til julaften. 😥

Jeg mistet pappa i vår, det skjedde plutselig. Jeg gråt, og gråter fortsatt, mye. Jeg er 31, pappa ble 64. 

Jeg har tillatt meg å gråte når det kommer. Vi sørger alle ulikt. 

Anonymkode: 44007...3bd

[AnonymBruker]

Jeg mista mamma da jeg var 8. Reaksjonen kom da jeg var 15.

Anonymkode: 44fc2...e28