Vil ikke være mamma

[AnonymBruker]

Jeg vil/ klarer ikke å være mamma lengere, jeg har det så jævlig å tror ikke dette livet er noe for meg. Hvordan kan jeg forberede dem uten å si noe om at jeg ikke kommer til å være i livet dems noe mer? Jeg skal gi de ei flott jul å så tenkte jeg å dra etter det. 

Men de er veldig avhengig av meg da jeg har vært der for dem hele tiden, jeg har vært ei veldig engasjert mor men nå har alt bare sagt stopp, dette begynte for noen år siden å alt har bare gått rett vest med psyken min. 

Jeg er begynt å slite med hukommelse å er blitt veldig irritabel å distansert til alt å alle, de fortjener bedre. 

De har en flott far så er ikke redd for at de vil bli tatt vare på. 

Anonymkode: 2540d...8ca

[SoWhat?]

Du må søke hjelp. Noen du kan snakke med om dette. Har du vurdert det, og hva tenker du om det? 

[AnonymBruker]

Uff, klem til deg. Det må være en utrolig vanskelig situasjon for deg. Jeg håper du snakker med en psykolog.

Anonymkode: 531e0...c10

[AnonymBruker]

Vær så snill, søk hjelp før du gjør noe forhastet. Det er veldig skadelig for barna dine at du bare blir borte.

gå til legen så fort det blir mandag, og be om henvisning til dps. Du er ALVORLIG deprimert, og har sikkert en ubehandla fødselsdepresjon. Selv om fødsel kan være lenge siden, kan det ubehandlet sitte i i årrevis.

vær så snill, søk hjelp

Anonymkode: 03acc...460

[Kvinne87Rogaland]

Hvor skal du dra? Du vet at du ikke kan reise fra de psykiske problemene, sant?

Jeg råder deg heller til å søke hjelp. Så får far ta hovedomsorgen mens du fokuserer på din psykiske helse en periode. Du vil nok være mamma igjen når du blir frisk. Det føles bare ikke sånn nå.

[Gjest Wilma89]

Det du opplever er klassiske tegn på en alvorlig depresjon. Du må be om hjelp! Dette kan og vil bli bedre

[AnonymBruker]

1 minutt siden, SoWhat? skrev:

Du må søke hjelp. Noen du kan snakke med om dette. Har du vurdert det, og hva tenker du om det? 

Fikk hjelp i et par mnder men det funket ikke for meg, å ser ingen annen mulighet enn å dra, jeg føler meg som verdens værste person å fortjener ikke barna mine. Hi

Anonymkode: 2540d...8ca

[SoWhat?]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fikk hjelp i et par mnder men det funket ikke for meg, å ser ingen annen mulighet enn å dra, jeg føler meg som verdens værste person å fortjener ikke barna mine. Hi

Anonymkode: 2540d...8ca

Dette er ikke bra. Hva er det som gjør at du føler at du ikke fortjener dem? 

Hva er planen din? Har du snakket med faren deres, og hva sier han?  

[Minlillesky]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk hjelp i et par mnder men det funket ikke for meg, å ser ingen annen mulighet enn å dra, jeg føler meg som verdens værste person å fortjener ikke barna mine. Hi

Anonymkode: 2540d...8ca

Du må gi det mer tid. Et par måneder er ingenting.

[Cordelia]

Behandling av depresjon tar tid. Fortsett hos psykolog.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vær så snill, søk hjelp før du gjør noe forhastet. Det er veldig skadelig for barna dine at du bare blir borte.

gå til legen så fort det blir mandag, og be om henvisning til dps. Du er ALVORLIG deprimert, og har sikkert en ubehandla fødselsdepresjon. Selv om fødsel kan være lenge siden, kan det ubehandlet sitte i i årrevis.

vær så snill, søk hjelp

Anonymkode: 03acc...460

Jeg avsluttet hjelpen da jeg ikke klarte å ta i mot eller nyttegjøre meg av den, så jeg såg på det som at jeg kastet bort tiden der. 

Ja barna vil nok ta skade av det men de er sterke å kommer over det. Men de vil og ta skade av å ha det slikt som nå. Hi

Anonymkode: 2540d...8ca

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg avsluttet hjelpen da jeg ikke klarte å ta i mot eller nyttegjøre meg av den, så jeg såg på det som at jeg kastet bort tiden der. 

Ja barna vil nok ta skade av det men de er sterke å kommer over det. Men de vil og ta skade av å ha det slikt som nå. Hi

Anonymkode: 2540d...8ca

Å bli forlatt av en forelder er noe man aldri kommer over. Tro meg, det er 15 år siden pappa dro og jeg har tydeligvis fortsatt ikke funnet styrken til å komme meg over det. 

Det er det største sviket og den største sorgen et barn kan gå gjennom når en forelder drar/dør. 

Anonymkode: e9673...c2f

[Den røde fare]

Får du noe for psyken din? Effexor er ålreit mot depresjon. Dra til fastlegen på hastetime, og ikke gå derifra før du får en eller annen form for hjelp. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Den røde fare skrev:

Får du noe for psyken din? Effexor er ålreit mot depresjon. Dra til fastlegen på hastetime, og ikke gå derifra før du får en eller annen form for hjelp. 

Du kan ikke anbefale medisin basert på egne erfaringer. Mange blir verre av effexor.

Anonymkode: 85f87...89a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, SoWhat? skrev:

Dette er ikke bra. Hva er det som gjør at du føler at du ikke fortjener dem? 

Hva er planen din? Har du snakket med faren deres, og hva sier han?  

Snakket med faren som også er min samboer å han bryr seg ikke så mye, eller han gir i hverfall ikke uttrykk for det, jeg er helt alene å jeg klarer ikke livet. 

Grunnen til at jeg ikke fortjener dem er at jeg vet ikke om jeg er gla i dem lengere, jeg gjør alt jeg skal gjøre men alt er bare for vanskelig. Hi

Anonymkode: 2540d...8ca

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Cordelia skrev:

Behandling av depresjon tar tid. Fortsett hos psykolog.

Jeg avsluttet hjelpen der å kan ikke dra tilbake. Hi

Anonymkode: 2540d...8ca

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Den røde fare skrev:

Får du noe for psyken din? Effexor er ålreit mot depresjon. Dra til fastlegen på hastetime, og ikke gå derifra før du får en eller annen form for hjelp. 

Jeg tar ingen medisiner . Hi

Anonymkode: 2540d...8ca

[tussi84]

Hva har du tenkt til å gjøre? Ta livet ditt? Barna dine kommer til å bli traumatisert resten av livet. 

Jeg har mistet noen på den måten. Vedkommende hadde depresjon og angst. To av de nærmeste slektningene fant han hengt. Det synet er med dem før alltid, og følesen av å miste noen på den måten er helt jævlig. Det er ikke som en vanlig sorg. Det er mye mer komplisert, og en del klarer heller aldri å komme over at noen valgte å forlate livet.

Det du skal gjøre er å søke hjelp. Legg deg inn frivillig om du må, gå til psykolog, ta medisiner evt osv. Du må gi det tid. 2 mnd med behandling holder ikke. Du må være tålmodig.

 

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å bli forlatt av en forelder er noe man aldri kommer over. Tro meg, det er 15 år siden pappa dro og jeg har tydeligvis fortsatt ikke funnet styrken til å komme meg over det. 

Det er det største sviket og den største sorgen et barn kan gå gjennom når en forelder drar/dør. 

Anonymkode: e9673...c2f

Trist å høre, jeg har ikke hadd far eller noen god mor. Jeg har klart meg selv siden jeg var liten. Så er nok sant som du sier at man kommer ikke over slikt. Hi

Anonymkode: 2540d...8ca

[tussi84]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tar ingen medisiner . Hi

Anonymkode: 2540d...8ca

Men du gir jo opp for lett.