Fryktelig mye selvmord

[Gjest Anonym Bruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Til ettertanke dette. Hvor stort press vi har på,å være vellykket og perfekte i dag. Godt å høre at du fikk opp bilde av barna når du tenkte å avslutte livet. Vet om flere som har tatt livet sitt og ofte sitter de pårørende igjen og vet ikke hvorfor. Var en annen debatt om selvmord her for en stund siden. Syns det er overraskende hvor mange som mener det skal ties om, dette er jeg uenig i. Vet at det er mange som tar selvmord ved å hoppe foran toget. Dette blir aldri nevnt i media pga placeboeffekt. Det er mange meninger om dette temaet, og det er forståelig. Men ikke ti det ihjel.

Anonymkode: 10181...217

Selvmord er selvsagt noe som må settes på dagsorden ettersom  det kan råke tilfeldig.   Du har utvilsamt eit poeng i at vellykkethet, krav  og press fra omgivelsene kan  føre til selvmord.     For ikkje sålenge sidan blei en middelaldrende  person funnet i fjære, og alle i nabolaget viste han hadde problemer m/ å takle,kvardagen  og forholde seg til  vår nye teknologiske kvardag.      Om en drøy uke ringes Julen og  tankene blir satt i " revers"  og ein går  gjerne på gravplassen å  tenner noen  lys for å minnes.  

[Gjest Anonym Bruker]

På 12.12.2019 den 16.45, AnonymBruker skrev:

Til ettertanke dette. Hvor stort press vi har på,å være vellykket og perfekte i dag. Godt å høre at du fikk opp bilde av barna når du tenkte å avslutte livet. Vet om flere som har tatt livet sitt og ofte sitter de pårørende igjen og vet ikke hvorfor. Var en annen debatt om selvmord her for en stund siden. Syns det er overraskende hvor mange som mener det skal ties om, dette er jeg uenig i. Vet at det er mange som tar selvmord ved å hoppe foran toget. Dette blir aldri nevnt i media pga placeboeffekt. Det er mange meninger om dette temaet, og det er forståelig. Men ikke ti det ihjel.

Anonymkode: 10181...217

Ein  psykolog sa det engang slik :   "Det er ikkje så  unormalt at mange går rundt m/ selvmordtanker, men det først når  de gjør allvor av  tankene at det er allvor"     Min oppfordringen til mange unge er at de finner noen å snakke med eller sende en melding på FB e.l . så omgivelsen kan få eit signal.       Husk at det alltids finnes er ressurs i alle,   og det  noen  der ute som bryr seg, og er glad i dere  ! ! 

Endret 14. desember 2019 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Anonym Bruker skrev:

Ein  psykolog sa det engang slik :   "Det er ikkje så  unormalt at mange går rundt m/ selvmordtanker, men det først når  de gjør allvor av  tankene at det er allvor"     Min oppfordringen til mange unge er at de finner noen å snakke med eller sende en melding på FB e.l . så omgivelsen kan få eit signal.       Husk at det alltids finnes er ressurs i alle,   og det  noen  der ute som bryr seg, og er glad i dere  ! ! 

Men hva gjør man når man har gått flere år sammenhengende i terapi da ? Det er ikke sånn at alle med selvmordstanker/gjennomfører selvmord aldri har turt å si ifra til noen eller ikke oppsøkt hjelp, men det er ikke alltid man blir bedre til tross for at man nærmest selger sjela si for å bli friskere. Mange pårørende vil til slutt gi deg opp fordi de ikke orker at du er syk mer over lengre tid fordi de mener det blir masete. Jeg har gått i behandling i 15 år på diverse poliklinikker og privatpraktiserende uten særlig bedring så hvilke andre alternativer er det egentlig igjen for meg annet enn å eventuelt sitte på psykiatrisk eller i hybelen min til jeg dør av alderdom eller sykdom?

Anonymkode: e80bd...145

[Gjest Anonym Bruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva gjør man når man har gått flere år sammenhengende i terapi da ? Det er ikke sånn at alle med selvmordstanker/gjennomfører selvmord aldri har turt å si ifra til noen eller ikke oppsøkt hjelp, men det er ikke alltid man blir bedre til tross for at man nærmest selger sjela si for å bli friskere. Mange pårørende vil til slutt gi deg opp fordi de ikke orker at du er syk mer over lengre tid fordi de mener det blir masete. Jeg har gått i behandling i 15 år på diverse poliklinikker og privatpraktiserende uten særlig bedring så hvilke andre alternativer er det egentlig igjen for meg annet enn å eventuelt sitte på psykiatrisk eller i hybelen min til jeg dør av alderdom eller sykdom?

Anonymkode: e80bd...145

Eit intrs. spørsmål du her reiser !   Gjekk selv   til psykolog  noen ganger, og har barn som har vert mobbet og ut / inn  psykiariske avdelinger.    Mye bra i psykiatrien,  men de som jobber  etter lærboka , men de kan de desv. ikkje identifisere seg med hvordan det de oppleves når "alt går svart".    Heilt normalt at  pårørende blir fustrert og oppgjit når noen i familien har  "psykisk problem" , men noe dei fleste sliter med ei ein eller annen form.    De aller fleste sliter med eit eller annet "psykisk problem"  og  slik sett seiler vi alle i samme båt, men vi har ulike måter å møte utfordringene på.    Personleg innsåg eg at det var ein nær samaheng mellom det fysiske og det psykiske .    Er ein i dårleg fysisk form så har ein vanskeligheter med å takle psykiske utfordringer også.    Når ein har opplevd å vert "nedi kjelleren " og har greidd å reist seg oppatt sitter ein ofte igjenn  med ein goddel ærfaringer .

[Gjest Huttetuen]

Ja det skjønner jeg veldig godt!

Selv har jeg depresjon,angst og spiseforstyrrelse. 
+ endel bråk mellom venner/bekjente som er et rent hælvette å forholde seg til!

Så jeg skjønner meget godt at folk ønsker å dø, men jeg prøver å holde meg i livet litt til ! 

[AnonymBruker]

Moral. Husk at Norge er tuftet på kristne verdier. Dette er i ferd med å bli borte. Kjærlighet er byttet ut med smarttelefoner. Skilsmisse er nesten garanti.

Anonymkode: f10b0...5e0

[AlkoMann]

På 18.11.2019 den 21.05, AnonymBruker skrev:

Er det bare meg eller er det fryktelig mye selvmord blant unge mennesker i dag? 

Anonymkode: 98c9e...56c

Du må komme med statistikk. Jeg tror selvmord i Norge har ligget jevnt mellom 500 og 1000 pr år siden  de begynte å lage statistikk over det .Folk hadde mye større grunn til å ta selvmord for 80 år siden for eksempel .

[AlkoMann]

På 18.11.2019 den 21.05, AnonymBruker skrev:

Er det bare meg eller er det fryktelig mye selvmord blant unge mennesker i dag? 

Anonymkode: 98c9e...56c

Her har vi en statistikk. Du må huske at vi er 1 million nye mennesker i Norge siden år 2000 . 1988 er ifølge statistikken et

forferdelig selvmords år. Hvorfor egentlig ?  https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kunnskapsressurser/statistikk-selvmord/2018/2017_selvmord-etter-kjonn-og-alder-1969-2017_antall.pdf

[AnonymBruker]

On 12/4/2019 at 3:33 PM, AnonymBruker said:

Flesteparten er vel menn?
Det hersker vel en generell håpløshet der ute. Vi har ikke kontroll på noen ting som skjer. Politikerne overkjører folket fullstendig. Innvandring bare øker og øker. Forskjellene bare øker og øker. Menn sliter på skolen. Dagens mann vet ikke hvordan han skal være. Den gamle modellen av hva en manns skal være gjelder ikke lenger. Mannen har ikke noen naturlig plass og jeg vil tro en del sliter på grunn av dette.

Anonymkode: ce63d...3ec

Du glemte hilsen mann

Og ellers buhuu til hvite menn som syter

Anonymkode: 19759...714

[AlkoMann]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Moral. Husk at Norge er tuftet på kristne verdier. Dette er i ferd med å bli borte. Kjærlighet er byttet ut med smarttelefoner. Skilsmisse er nesten garanti.

Anonymkode: f10b0...5e0

Kvinner velger og styrer som de vil med sin fremtid . Det er unge norske menn som er blitt overflødige . Det er dobbelt så mange menn som dreper seg selv. 

[Gjest Anonym Bruker]

På 12.12.2019 den 16.39, AnonymBruker skrev:

Å få negative tanker om sitt eget liv er helt normalt. 

Problemet er at dagens generasjon er generasjon gruble. Unge som sitter hjemme alene og tenker og grubler. Sammenligner, måler og konkurrerer med alt og alle rundt seg. I ensomhet. Negative tanker får lov til å spinne fritt og blomstre. Dem ruger på disse tankebanene dag ut og dag inn, og blir en slags besettelse. Over tid kjører dette hvermannsen rett i grøfta. Selvfølgelig! Er jammen ikke rart at samfunnet er fullt av angst og depresjon blant unge når dem kontinuerlig blir utsatt for samfunnspress fra absolutt alle kanter. Generasjon prestasjon er også generasjon gruble. To vonder som gjør alt så mye verre.

Tidligere var barn opptatte med hverandre. Dem var aktive og sosiale. Spilte fotball og bedrev idrett. Dem hadde knapt tid til å tenke, og når dem fikk et stille minutt så var dem ofte utslitte. Utslitte av lek og moro, med fraværende negative tanker fordi hele dagen hadde vært en aktiv og positiv bombe. Og ingenting snudde dette ettersom SoMe ikke eksisterte i disse stille minuttene, og man traff derfor senga med dagens lykkerus innabords. 

Anonymkode: c7b33...32d

Tidligere var sosialt felleskap og tilstedeverelse mye  mer  vanleg en idag.    Idag sitter de fleste hjemme  foran I-paden / /datamaskinen og kommuniserer med sine venner på skolen etc.   Ein treng ikkje om å vera  psykolog eller sosionom for å skjønne at vår nye teknoliske hverdag er blitt til både glede og besver, og toget forlengst har gått.  

[absinthia]

Dagens unge har større press fra foreldre og omverdenen til å være « vellykkede» . De skal aktiviseres etter barnehage og skoletid fra de er 5 eller før, for da viser foreldre at de bryr seg om å aktivisere sine barn og foreldre som ikke har barn som er aktive i idrett og annet fra tidlig alder, blir sett med skrått blikk på.  Det kreves også relativt mye foreldreengasjement for å delta på slikt, i form av dugnad, frakt osv, for ikke å snakke om penger til utstyr, dersom en trener enkelte sporter. 

Før var slike aktiviteter noe som man valgte selv og der foreldrene dine sjeldent møtte opp. At du deltok på noe, var i mye større grad ditt eget ansvar og samtidig var det mindre press, fordi du tross alt hadde valgt dette helt selv og ikke følte at dette var en del av et prestisjeprosjekt for dine foreldre. Datidens foreldre, følte nok sjeldent at barns aktiviteter var noe de skulle bruke så mye tid på og dermed følte barn ikke at de skyldte dem noe for dette ( annet enn kontigenten, kanskje) 

Samtidig har de ofte mindre oppgaver i hjemmet, som følge av at man har effektivisert hushold og bedre økonomi enn man hadde før. 

Dagens unge har et større press på seg til å være « perfekte» samtidig som de har mer tid på å være opptatt av ytre ting ved seg selv og får ikke like mange muligheter til hverdagslige mestringsopplevelser i form av å delta i nødvendige oppgaver sammen med andre/ familien.

Mange av de yngre generasjonene har blitt fratatt en del av kontrollen over eget liv, fordi en gjør så mye for dem og bærer dem frem, slik at de har blitt avhengige av hjelp fra andre, til å gjøre svært mange ting. En del forskning på « Lykke» peker på at nøkkelen til lykke er at en føler kontroll i eget liv. 

- Ikke rart det er flere selvmord! 

Endret 19. desember 2019 av absinthia

[AlkoMann]

Jeg la frem en statistikk i går. Den viser at vi har færre selvmord i dag på grunn av en befolkningsøkning på 20 prosent . Altså det var flere selvmord i 1988 , men da var det 1 million færre innbyggere .

[absinthia]

6 timer siden, AlkoMann skrev:

Jeg la frem en statistikk i går. Den viser at vi har færre selvmord i dag på grunn av en befolkningsøkning på 20 prosent . Altså det var flere selvmord i 1988 , men da var det 1 million færre innbyggere .

Det er færre selvmord totalt, men en økning i prosent i antall unge mennesker i den totale selvmordsprosenten. 

[AnonymBruker]

On 12/19/2019 at 12:54 AM, AlkoMann said:

Her har vi en statistikk. Du må huske at vi er 1 million nye mennesker i Norge siden år 2000 . 1988 er ifølge statistikken et

forferdelig selvmords år. Hvorfor egentlig ?  https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kunnskapsressurser/statistikk-selvmord/2018/2017_selvmord-etter-kjonn-og-alder-1969-2017_antall.pdf

Var det ikke mange boligkriser i 1988? Mange gjeldsoffre etter en mislykket byfornyelse. Boligboble som sprakk, kjempehøye renter. Jeg var et barn dengang, men husker jo i tida etter det at det ble opprettet forening for gjeldsofre o.lign. Var ikke enkle tider. Var svært urolige tider, økonomisk sett. Slutten på jappetida.

Anonymkode: dff99...51a

[AnonymBruker]

Det blir mer og mer et rotterace også her til lands. Før så så man til USA og ble forundret over rotterace't der, men samtidig lettet over å ikke såpass konkurransesamfunn her. Men nå går det jo mer og mer den veien, også her. Det finnes få ufaglærte stillinger, det er mindre rom for å ta den tiden man trenger på skolegang. Det er flere krav, samtidig som vi "alle" får se hvor bra de flinke og vellykka er/har det. Det sies at det er bedre å være fattig blant andre fattige, enn den eneste fattige blant rike. På samme måte tenker jeg det var enklere før å være ikke helt a4, og kanskje trenge lengre tid på å bli voksen før, når man ikke hadde sosiale medier oppi trynet hele tida som en konstant påminnelse om hvor mye bedre/flinkere andre er. 

Så er det nyhetene, da... Alle artikler om velferdsstatens snarlige død - alt det sier til ungdommen er at det finnes ikke noe sikkerhetsnett hvis du ikke er superflink og vellykka. Moderne liv er så jævlig stress om man ikke er fra en velbemidlet og ressursterk familie.

Anonymkode: dff99...51a

[AnonymBruker]

På 19.12.2019 den 1.01, AnonymBruker skrev:

Du glemte hilsen mann

Og ellers buhuu til hvite menn som syter

Anonymkode: 19759...714

Hvis jeg glemte noe så var det i så fall "hilsen kvinne". Jeg er kvinne.
For øvrig er holdningen din, og spesielt i denne tråden som faktisk i stor grad omhandler hvite menn, helt forkastelig! Jeg blir kvalm av sånne som deg, fy faen!

Anonymkode: ce63d...3ec

[AlkoMann]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det ikke mange boligkriser i 1988? Mange gjeldsoffre etter en mislykket byfornyelse. Boligboble som sprakk, kjempehøye renter. Jeg var et barn dengang, men husker jo i tida etter det at det ble opprettet forening for gjeldsofre o.lign. Var ikke enkle tider. Var svært urolige tider, økonomisk sett. Slutten på jappetida.

Anonymkode: dff99...51a

Det var et krakk. Rentene var i motsetning til i dag opp mot 20 prosent. Norge i 1988 var litt sånn som Hellas var i 2007. Vi snakker om at norske banker som Kredittkassen og Sunnmørsbanken gikk konkurs https://no.wikipedia.org/wiki/Bankkrisen_i_Norge_1987–1992

I dag har verden og Norge så mye gjeld at man ikke vil kunne takle en rente på 5 prosent. Poenget er at bankene printer opp luftpenger/kreditt uten at de er sikret i pant . Forbrukslån er et godt eksempel på slik gjeld. Systemet til dagens banker fungerer i prinsippet som et pyramidespill. Vi kommer snart til å se en økonomisk krise igjen .

[AlkoMann]

9 timer siden, absinthia skrev:

Det er færre selvmord totalt, men en økning i prosent i antall unge mennesker i den totale selvmordsprosenten. 

Man hadde en lik økning i årene 1986 - 1988 av ukjente årsaker. Man ser nå at det er svak økning med noen 10 talls unge jenter under 20 år. Vi snakker ikke om flere 100 jenter under 20 år. Det ville være en voldsom økning. Trossalt livsoppholdskraften er fundamental i menneskesinnet. Selvmord meget lite menneskelig .

[AnonymBruker]

På 12.12.2019 den 16.59, Chantielle skrev:

Det er veldig mange selvmord,jeg tror at det har mye å gjøre med at mange ikke vil involvere seg i/med psykisk syke mennesker. De 'orker' ikke forholde seg til problematikken,trekker seg unna,mange lever et 'isolert' liv uten noen form for hjelp.Holdningene til de som sliter psykisk har endret seg i negativ retning. 'Alle' sliter jo psykisk i dag,de yngre 'tåler ingen ting' osvosv,er kommentarer som går igjen,hvilket ikke hjelper akkurat. Det er vanskeligere å få profesjonell hjelp,køene kan være lange.

Jeg tror du er litt inne på noe der. Det er flere og fler som sliter psykisk, og de som ikke gjør det, orker ikke å involvere seg med mennesker som gjør det. 

Og helt ærlig så forstår jeg det godt. Jeg hadde i halvannet år hengende over meg en tikkende bombe. Min x slet veldig med selvmordstanker, og det ble mitt ansvar å holde han i live.. hans mor takket meg hver dag for at jeg var der for han, på tross av at han dro meg med i forsøkene hans. Uten å legge ut for mye, holdt han på å ta liv av meg og, i et av forsøkene sine. De fikk lappet meg fyskisk sammen på sykehuset, men psykisk ble jeg aldri den samme.. ham overlevde forsøket, men det ble slutt mellom oss, jeg skjønte at jeg måtte bort fra han, om det så kostet han livet. Jeg ville ikke bokstavelig talt dø for han. Jeg ble veldig syk i etterkant selv, noe som påvirker meg den dag i dag. Jeg lever i konstant dårlig samvittighet, så jeg føler jeg failet.... Jeg sviktet han da han trengte meg mest..  men jeg kunne ikke lengre ta denne sjansen, familien min og vennene mine var bekymret og redd for meg, og jeg ble helt ødelagt på veien. Jeg begynte å miste venner på veien og, med de spinn ville tingene jeg fortalte om min daglige liv. Ingen ønsker lengre å forholde seg til meg, da de visste hva mitt liv dreide seg om.. 

I dag har jeg det egentlig veldig bra. ❤ jeg har en snill kjæreste, jeg gjør det godt i utdannelsen min. Jeg trives i hverdagen. Jeg må ta en ny utdannelse pga fysiske skader, men det har jeg forsonet meg med. Det er ok. Ja, jeg kunne vært sint, men det funker ikke. Ja vel, så ble ikke livet som jeg tenkte, men kanskje det kan komme noe godt ut av ny utdannelse og nytt liv. Jeg lever, og det er jeg glad for ❤

Anonymkode: 99e2d...13e