Å være frivillig, vil du det?

[AnonymBruker]

Jeg sitter og leser en tråd der folk blir shamet fordi de ikke er organdonorer, og det er ikke det jeg vil diskutere her. Men jeg tenker ; hvor mange hjelper folk mens de lever? Altså er frivillig til ensomme, eldre og andre som trenger noen å snakke med og noen å være sammen med litt? Er DU frivillig eller evt kunne tenke det å være frivillig? 

Jeg vet at mange har anledning, for det krever kanskje bare en eneste time av livet ditt i uka. Og få har det så travelt at de ikke rekker det. 

Jeg shamer ikke deg som sier nei, men har du tenkt over hvor lite som kreves av deg og hvor mye det kan bety for et annet menneske? 

Og hvis du sier nei, hva er grunnen til det? 

Anonymkode: 073ba...9c6

[Jensine]

Liker stort sett ikke å være sosial, så tror ikke noen ville fått noe ut av det. 

[AnonymBruker]

Jeg har knapt tid til mine barn, mann, hund og jobb så noe frivilligarbeid utenom er ikke en mulighet en gang, 3år er det siden vi hadde tid til en date, 1mnd siden vi hadde elskov. 

Anonymkode: 4affe...4df

[AnonymBruker]

Jeg er frivillig ja, jeg har hatt flere verv i frivillige organisasjoner, og har vært med å bidratt aktivt i ulike organisasjoner siden jeg var 13 år, og er nå i tredveårene. 
Men jeg er ikke besøksvenn eller lignende. 

Anonymkode: 9a917...762

[AnonymBruker]

Har jobbet som frivillig i flere år. Men jeg gjør ikke det nå, da jeg er syk. Og har 2 tenåringer hjemme, en med 2 diagnoser, så det barnet trenger jo en del ekstra oppfølging.

Anonymkode: 2ab3f...07b

[AnonymBruker]

Jeg har et for travelt liv på jobb osv. nå til å være frivillig i den forstand. Men jeg gir fast i måneden til flere hjelpeorganisasjoner, gir raust til Frelsesarmeen og slike. Jobber mye praktisk (på fritiden) for diverse fellesskap og gir masse tid og penger til de i min nærhet. 

 

 

Anonymkode: 7c5a1...c36

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sitter og leser en tråd der folk blir shamet fordi de ikke er organdonorer, og det er ikke det jeg vil diskutere her. Men jeg tenker ; hvor mange hjelper folk mens de lever? Altså er frivillig til ensomme, eldre og andre som trenger noen å snakke med og noen å være sammen med litt? Er DU frivillig eller evt kunne tenke det å være frivillig? 

Jeg vet at mange har anledning, for det krever kanskje bare en eneste time av livet ditt i uka. Og få har det så travelt at de ikke rekker det. 

Jeg shamer ikke deg som sier nei, men har du tenkt over hvor lite som kreves av deg og hvor mye det kan bety for et annet menneske? 

Og hvis du sier nei, hva er grunnen til det? 

Anonymkode: 073ba...9c6

Er frivillig, begynte i juli. 4 timer en gang i måneden, er veldig fint

Anonymkode: 47ad6...411

[Gjest AthenaRavenLuna]

Jeg er for introvert og klarer ikke smaltalk, så jeg hadde nok ikke gledet noen.

Endret 15. november 2019 av AthenaRavenLuna

[AnonymBruker]

Jeg jobber i helsevesnet, de sparer og sparer slk at vi faktisk må bruke fritiden vår på å gjøre oppgaver for brukerene våre. Så ja, så lenge jeg jobber slik jeg gjør er jegfrivillig. I tillegg til organdonor, blodgiver og beinmargsgiver.

Anonymkode: 57d9d...56e

[AnonymBruker]

Jeg er frivillig når jeg har mulighet til det. Jeg har ingen faste avtaler på grunn av helsen og livssituasjonen generelt, men har en avtale om at jeg stiller opp når jeg kan.  

Dette går ikke på bekostning av familietid, for dette er noe vi som familie ofte gjør sammen, men også hver for oss. 

Jeg forstår at folk har hektiske dager, og jeg forstår at det forhindrer frivillighet, men det jeg ikke forstår er hvorfor det har blitt sånn.

Senest i går ble jeg kontaktet av en frivillig organisasjon (for barn og ungdom) med spørsmål om jeg kunne stille opp på fast basis de neste 6 månedene.  Årsaken var at foreldrene ikke har tid til å gjøre det som må gjøres for å drifte organisasjonen,  og de må basere seg på frivillighet for at disse barna og ungdommene i det hele tatt skulle ha et tilbud å gå til, et tilbud som foreldrene og barna virkelig ønsker å ha, og som de har "mast" mye om å få. 

  Hvis alle foreldrene hadde stilt opp, hadde de vært tilstedeværende 2 timer 2 kvelder i året, men dette har de ikke tid til.  Er ikke det ironisk?  

 

Anonymkode: 08eb3...2fc

[AnonymBruker]

Jeg er 100% student, jobber 30% ved siden av og er frivillig hver torsdag og fredag i en lokal organisasjon som hjelper rusmisbrukere. På torsdager er vi inne og finner på aktiviteter, mens fredag er friluftsdag og taco på bål i skogen. Jeg lærer mye om dem, meg selv og landet vårt, og syns det er så fint å gjøre noe som gir meg og andre glede fremfornå sitte i sofaen.

Anonymkode: 0cbf0...c8a

[kaleidoskop]

Skulle ønske jeg var frivillig, det er en fin ting. Men tidsklemma, lange dager, sliten, familie og alt det der. Ja det tar kanskje bare en time, men man må komme seg til å fra. Det går fort 2-3 timer på en time jobbing. 

Derfor er jeg blodgiver og organdonor. Det er ikke mye, men prøver det som mitt bidrag til samfunnet. 

[Gjest TheCatLady]

Jeg har ikke vært frivillig der man hjelper mennesker, men har vært frivillig der man hjelper dyr tidligere. Det var veldig givende synes jeg

Når det gjelder å hjelpe mennesker så kunne jeg sikkert gjort det også, men opplever at det baserer seg mer på å snakke med mennesker og det er ikke jeg særlig flink til. Kunne sikkert hjulpet til om jeg slapp unna den delen hvor man måtte prate så mye. 

[AnonymBruker]

På Thursday, November 14, 2019 den 15.55, AnonymBruker skrev:

Jeg sitter og leser en tråd der folk blir shamet fordi de ikke er organdonorer, og det er ikke det jeg vil diskutere her. Men jeg tenker ; hvor mange hjelper folk mens de lever? Altså er frivillig til ensomme, eldre og andre som trenger noen å snakke med og noen å være sammen med litt? Er DU frivillig eller evt kunne tenke det å være frivillig? 

Jeg vet at mange har anledning, for det krever kanskje bare en eneste time av livet ditt i uka. Og få har det så travelt at de ikke rekker det. 

Jeg shamer ikke deg som sier nei, men har du tenkt over hvor lite som kreves av deg og hvor mye det kan bety for et annet menneske? 

Og hvis du sier nei, hva er grunnen til det? 

Anonymkode: 073ba...9c6

Jeg arbeider i alle fall som frivillig hos Dyrebeskyttelsen. Går tur (selv om det er vinter) og lager mat også videre. Hør med din avdeling hva de har mest behovfor. 

I tillegg kjøper jeg kalender fra Blindeforbundet hvert år, og donerer en del penger til dem....    

Anonymkode: 58cf1...fe2

[AnonymBruker]

Jeg er frivillig og har vært det i mange år. I hovedsak har det dreid seg om arbeid i min lokale menighet, der er det mange som er frivillige, selv med jobb og familieliv. Jeg tenker at det finnes ulike faser av livet der det er mer eller mindre tid til slikt, men det er til dels også et spørsmål om prioriteringer. Det er fint og givende å være frivillig.

Anonymkode: acdeb...856

[Silva Pluvialis]

.

Endret 5. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Butternut]

Jeg har jobbet som frivillig i lokal meniget i et halvt års tid og synes det er kjempekoselig. Kommer nok til og være der i årevis. Har omskolert meg fra kokkeyrket til helse og omsorg og liker meg mye bedre:)

[Ulven]

Jeg har vært og er frivillig i pasientorganisasjonen jeg tilhører. Likepersonsamtaler. Det varierer hvos mye jeg snakker med folk, men alt fra en time til flere timer i uka. Nå skal jeg ha en pause, den første på 15 år, for jeg kjenner at jeg ikke har så mye mer å gi på dette tidspunktet.

Blodgiver får jeg ikke være pga tidligere kreftdiagnose, men organdonor er det en selvfølge å være skulle det bli aktuelt og de ser bort fra den tidligere kreftdiagnosen.

[AnonymBruker]

På 14.11.2019 den 16.55, AnonymBruker skrev:

Jeg sitter og leser en tråd der folk blir shamet fordi de ikke er organdonorer, og det er ikke det jeg vil diskutere her. Men jeg tenker ; hvor mange hjelper folk mens de lever? Altså er frivillig til ensomme, eldre og andre som trenger noen å snakke med og noen å være sammen med litt? Er DU frivillig eller evt kunne tenke det å være frivillig? 

Jeg vet at mange har anledning, for det krever kanskje bare en eneste time av livet ditt i uka. Og få har det så travelt at de ikke rekker det. 

Jeg shamer ikke deg som sier nei, men har du tenkt over hvor lite som kreves av deg og hvor mye det kan bety for et annet menneske? 

Og hvis du sier nei, hva er grunnen til det? 

Anonymkode: 073ba...9c6

Jeg har mulig meldt meg som frivillig, besøksvenn. Går for tiden på AAP men er nye friskere enn på lenge og føler meg for frisk til å bare gå hjemme, men ikke stabil nok til å fungere i jobb. Dermed vil jeg bruke krefter på noe som iallfall er litt nyttig og som gir meg mening. Godt å komme seg ut av huset, ut av komfortsonen og å se at det blir sattvpris på gjør det verdt innsatsen.

Tenker at det er slike ting jeg kommer til å huske tilbake på senere, og det i deg selv sier meg at det er noe av verdi

Anonymkode: 15953...d44

[Gjest Familytree]

Ja, jeg er frivillig men dette gjør oss ikke et bedre mennesker.