Hvordan formulere seg godt nok så man blir tatt seriøst av lege?

[AnonymBruker]

Er det noen som har noen tanker om hvordan kan/burde formulere seg,  så man blir tatt seriøst av lege? 

Har ikke vert så ofte hos fastlegen, selv om jeg har hatt ulike. Problemet er at føler ikke at jeg blir tatt seriøst, selv når det alltid har vært noe galt som har ført til symptomene som har vist seg på blodprøver, undersøkelser o.l. Tenker det er måten jeg formulerer meg på og fremstår som gjør at jeg ikke blir tatt alvorlig som pasient i forhold til de symptomene jeg nevner? Hvordan kan jeg endre dette, og hva må man være bevisst på å IKKE gjøre eller gjøre for at legen skal tenke at han burde ta det like seriøst som det jeg gjør?

Anonymkode: dfd13...890

[AnonymBruker]

Denne setningen ble formulert heil feil: Har ikke vert så ofte hos fastlegen, selv om jeg har hatt ulike. Problemet er at føler ikke at jeg blir tatt seriøst, selv når det alltid har vært noe galt som har ført til symptomene. 

Jeg mente selvfølgelig egentlig:   
Har ikke vert så ofte hos fastlegen, men blir likevel aldri tatt seriøst og jeg har hatt ulike fastleger, det virker heller som fleste leger tenker jeg er typisk "hypokonder". Så problemet er at jeg ikke blir blir tatt seriøst i første timen jeg tar opp problemstillingen, selv når det alltid har vært noe galt som har ført til symptomene. 

TS
 

Anonymkode: dfd13...890

[Badesåpe]

Si hva symptomene er, hvordan de føles (stikkende, ulmende, grader fra 1-10 o.l.), når de kommer (fysisk aktivitet, måltider/spesielle matvarer, en viss bevegelse, situasjon o.l.), når det begynte, hyppighet, morgen/dag/kveld, om urin/avføring er varierende, matlyst.... Beskriv i detalj slik at legen kan "pinpointe".

Det er for vagt om man sier feks "jeg er kvalm og har litt diare" eller "jeg har vondt i ryggen". Da er diff-lista herfra til månen og du vil få en haug med spørsmål.. Så definitivt ha en form for dagbok hvor du selv kartlegger problemet og samler alle mulige detaljer.

Dette har hjulpet meg iallfall.

[AnonymBruker]

Skryt av noe du er flink til, samme hva, om det er kakebaking, kunststrikk, kryssord eller geografi. Selv ble jeg tatt mer seriøst etter at jeg nevnte IQ-en min.

Anonymkode: 34ef9...7c0

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skryt av noe du er flink til, samme hva, om det er kakebaking, kunststrikk, kryssord eller geografi. Selv ble jeg tatt mer seriøst etter at jeg nevnte IQ-en min.

Anonymkode: 34ef9...7c0

Hvor får du det inn i samtalen da? Sier du for eksempel: "Jeg er jo veldig glad i å bake kaker, så her om dagen når jeg bakte en stor og kunsterisk sjokoladekake til brylluppet til tante Olga var først da merket jeg at jeg hadde smerter i ryggen, så da valgte jeg heller å sette meg ned for å løse kryssord, og ettersom jeg har IQ på 134 så er det jo en enkelt oppgave, men disse magesmertene fortsatt likevel.... og da kjente jeg på symptom x og y...."

Ser ikke helt hvordan man får  det inn i samtalen på en naturlig måte? Er så dårlig på sånt.. 

Anonymkode: dfd13...890

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Badesåpe skrev:

Si hva symptomene er, hvordan de føles (stikkende, ulmende, grader fra 1-10 o.l.), når de kommer (fysisk aktivitet, måltider/spesielle matvarer, en viss bevegelse, situasjon o.l.), når det begynte, hyppighet, morgen/dag/kveld, om urin/avføring er varierende, matlyst.... Beskriv i detalj slik at legen kan "pinpointe".

Det er for vagt om man sier feks "jeg er kvalm og har litt diare" eller "jeg har vondt i ryggen". Da er diff-lista herfra til månen og du vil få en haug med spørsmål.. Så definitivt ha en form for dagbok hvor du selv kartlegger problemet og samler alle mulige detaljer.

 Dette har hjulpet meg iallfall.

Takk! Kan jeg spørre hvorvidt du opplever å bli tatt seriøst av fastlegen, og om du f.eks blir utredet grundig, får henvsining videre når det er nødvendig?

Anonymkode: dfd13...890

[AnonymBruker]

Du må bare bruke google og være din egen lege. De fleste fastleger er utbrente etter noen år i jobben, og sitter bare der og later som de hører etter. Så du må finne ut hvilket utredningsprogram du bør gjennomgå, for så å kreve det, i forhold til dine symptomer. 

Anonymkode: eacec...df9

[AnonymBruker]

Kanskje du bør skifte lege? Min fastlege tar sine pasienter seriøst selv om man sier "Har vondt i magen".

Anonymkode: 4f5d2...284

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du bør skifte lege? Min fastlege tar sine pasienter seriøst selv om man sier "Har vondt i magen".

Anonymkode: 4f5d2...284

Har tenkt tanken, men siden jeg har opplevd det samme med flere leger tenker at det kanskje er mer sannsynlig at problemet ligger hos meg og det at jeg ikke klarer å formidle godt nok eller kanskje fremstår på en slik måte at de tenker på den måten de gjør? Nå vet jeg jo ikke hvordan de legene jeg har opplevd ikke har tatt meg seriøst faktisk tenker, men om jeg f.eks oppleves engstelig eller en som oppsøker lege for alt mulig jeg opplever utover det som er normalt så kan det jo være derfor jeg ikke blir tatt seriøst?

Anonymkode: dfd13...890

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har tenkt tanken, men siden jeg har opplevd det samme med flere leger tenker at det kanskje er mer sannsynlig at problemet ligger hos meg og det at jeg ikke klarer å formidle godt nok eller kanskje fremstår på en slik måte at de tenker på den måten de gjør? Nå vet jeg jo ikke hvordan de legene jeg har opplevd ikke har tatt meg seriøst faktisk tenker, men om jeg f.eks oppleves engstelig eller en som oppsøker lege for alt mulig jeg opplever utover det som er normalt så kan det jo være derfor jeg ikke blir tatt seriøst?

Anonymkode: dfd13...890

Hva gjør legene som gjør at du tolker at de ikke tar deg seriøst?

Anonymkode: 06b08...847

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør legene som gjør at du tolker at de ikke tar deg seriøst?

Anonymkode: 06b08...847

Det er oftest ting de sier til meg og at jeg ikke føler de er interessert i å høre mer om de tingene jeg nevner (symptomer) og at de ikke gjør relevante undersøkelser fordi de ikke tenker det er nødvendig. Når jeg forteller om symptomer kan jeg få til svar at det sikkert bare er angst (som jeg aldri har hatt, evnt. en annen naturlig forklaring jeg selv ikke føler stemmer).

Om jeg da f.eks sier i mot og svarer at jeg aldri har hatt angst og heller ikke kjenner på lignende følelser som stress, at jeg som alle har vert stresset tidligere o.l og har da aldri opplevd symptomene jeg nevner relatert verken til det eller andre ting, så får jeg ofte et svar som avfeier forklaringen min eller det jeg prøver å si og viser at de enten ikke ønsker å forstå eller ikke tar meg så alvorlig som jeg skulle ønske...

Svar som "men du er sikkert bare engstelig uten å vite om det selv" eller "du er sikkert stresset over den nye jobben", og om jeg da igjen prøver å forklare at jeg ikke er det eller at jeg ikke føler det stemmer ved å si at jeg f.eks opplever den nye jobben som lettere/bedre/mindre stress enn den tidligere så får jeg bare svar at det jeg opplever ikke er noe å bekymre seg over, men at jeg kan bestille ny time om det blir mye verre.

Anonymkode: dfd13...890

[Marieeeee]

Blir du veldig nervøs eller prater du svevende rundt ting? Gjør du det er det lett for legen å tenke at du er en stresset og nervøs type. 

Forklar problemet på en konsis måte og ikke bland inn at du har søkt det opp på Internett. Selvdiagnostisering er ikke bra. 

Mulig det står noe i journalen din om angst/stress så du kan jo sjekke det. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har tenkt tanken, men siden jeg har opplevd det samme med flere leger tenker at det kanskje er mer sannsynlig at problemet ligger hos meg og det at jeg ikke klarer å formidle godt nok eller kanskje fremstår på en slik måte at de tenker på den måten de gjør? Nå vet jeg jo ikke hvordan de legene jeg har opplevd ikke har tatt meg seriøst faktisk tenker, men om jeg f.eks oppleves engstelig eller en som oppsøker lege for alt mulig jeg opplever utover det som er normalt så kan det jo være derfor jeg ikke blir tatt seriøst?

Anonymkode: dfd13...890

Hvis du sitter og studerer alle kroppsfenomener, og går til legen med "alt", er det fort gjort at det blir som å rope ulv ulv hvis du tydelig fremstår som at du er overengstelig og ikke tar til deg forklaringer. Det er mye som har en naturlig forklaring. 

Anonymkode: 56615...36d

[AnonymBruker]

Jeg er en type som er veldig åpen og vurderer alle muligheter, så jeg blir oppfattet av mange som svevende og noen ganger usikker. Man må snakke veldig enkelt hos lege, ikke si alt man tenker om man er en person som tenker mye. Jeg er heller ikke engstelig av meg, jeg bare tenker mye på alt og ser veldig lett sammenhenger, noe som blir tolket feil av mange. 

Anonymkode: b542d...0ea

[AnonymBruker]

Har funnet ut at hvis du vil bli tatt seriøst av fastlegen så bør du for det første ha en fastlege du føler deg trygg på og som du føler lytter. Hvis du ikke har det utgangspunktet så får du ikke støtten og hjelpen du faktisk trenger.

Tenk ut hva du skal si noenlunde før du drar til legen. Ikke kom uforberedt og dilt inn til han/henne og bare si "nei jeg vet ikke helt, føler meg slapp da, litt vondt i magen, også er det nakken eller noe da, tror jeg"  - dette gjør at legen din tar deg for å være lat og useriøs om hva som faktisk feiler deg og tenker at du kanskje er der for å bare være der, få noen sykedager fra jobb o.l. 

Vær spesifikk og tenk gjennom hva som faktisk feiler deg, ikke bare si "jeg føler meg slapp" det er veldig generelt og noe alle kan føle til tider. Kjenn etter symptomer, altså virkelig kjenn etter hva kroppen sier. 

Ikke bare gå rett inn og si at du skal ha smertestillende for vond rygg o.l, forklar problemene dine ordentlig. Fortell hva du har følt de siste ukene, hva som plager deg og hvor det gjør vondt, hva det eventuelt gjør med psyken din i forhold til jobb, kollegaer, familien osv.

Er det et flaut problem, bare si det rett ut! Ikke forklar rundt det, bare si det som det er, uansett hvor forferdelig flaut det enn er, eller at det har noe med underlivet, kjønnssykdom, ja hva enn det er. 

Rett og slett bare vit hva du skal si før du drar dit, ta opp alt du skal, ikke snakk rundt problemet eller hold unna informasjon selv om det er feks flaut, ikke dra til legen for å fortelle om "hvor slapp du føler deg" uten noe som helst annet rundt det - det kalles dårlig kosthold, dårlig søvn, eller problemer og stress i forhold til jobb/sykdom og død i familien/ problemer med partner. 

 

Føler du ikke at legen tror deg, tar deg seriøst eller lytter, bytt! Finnes mange supre leger der ute. Eller rett og slett dra på Volvat, betal den dyre regninga og få svar på det du lurer på og bli tatt seriøst fort!

Anonymkode: 68122...374

[AnonymBruker]

TS sier hun opplever dette med flere leger!

Ringer det ingen bjeller hos dere av den setningen det? 

Anonymkode: bd560...a49

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

TS sier hun opplever dette med flere leger!

Ringer det ingen bjeller hos dere av den setningen det? 

Anonymkode: bd560...a49

Jeg kjenner et par stykker som gikk til ulike leger over flere år før de fikk fysisk diagnose. Er ikke uvanlig at noen får hjelp lettere enn andre

Anonymkode: b542d...0ea

[Badesåpe]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Kan jeg spørre hvorvidt du opplever å bli tatt seriøst av fastlegen, og om du f.eks blir utredet grundig, får henvsining videre når det er nødvendig?

Anonymkode: dfd13...890

Ja! Jeg er innenfor veterinærmedisin selv, så jeg er på samme side som legen i den forstand. Dette er spørsmål man blir ofte stilt (og man stiller sine kunder med sine dyr ), og som er ganske greit å legge frem.

min fastlege har tatt alt seriøst, jeg har fått røntgen og mr, blodprøver og ultralyd.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skryt av noe du er flink til, samme hva, om det er kakebaking, kunststrikk, kryssord eller geografi. Selv ble jeg tatt mer seriøst etter at jeg nevnte IQ-en min.

Anonymkode: 34ef9...7c0

Hahaha, herlig. Jeg jobber som fastlege, og håper jeg tar folk rimelig seriøst. Er veldig glad i å snakke med pasientene om ting de er interessert i og tror det noen ganger kan være mer helsebringende å snakke om hobbyer enn sykdom. 

Anonymkode: f7755...105