Noen som har opplevd utroskap og ikke tatt det så tungt?

[AnonymBruker]

Naturlig nok er dette noe de fleste tar tungt men har noen opplevd det som mindre ille enn ventet?

Anonymkode: abc26...e6a

[AnonymBruker]

Et klassisk eksempel er jo alle de som går og håper at partneren finner noen på si,  slik at de endelig kan greie å bryte ut. 

Anonymkode: 86d33...17d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Et klassisk eksempel er jo alle de som går og håper at partneren finner noen på si,  slik at de endelig kan greie å bryte ut. 

Anonymkode: 86d33...17d

Er det vanlig? Aldri hørt om.

Anonymkode: abc26...e6a

[AnonymBruker]

Ja jeg. 

Tar det ikke tungt fordi jeg bryr meg ikke egentlig. Liker han ikke engang. Gleder meg til at jeg kan bryte med han. 

Anonymkode: e05f8...2bb

[AnonymBruker]

Eksen min hadde psykopatiske trekk og behandlet meg veldig dårlig. Da jeg fikk høre at han hadde vært utro, følte jeg ingenting.jeg brydde meg på en måte ikke. 

Anonymkode: 19aac...8aa

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det vanlig? Aldri hørt om.

Anonymkode: abc26...e6a

Uvanlig er det ikke.  Mange som går år ut og år inn i døde forhold, men som ikke greier å mobilisere. De bare håper det skal skje "noe" som røsker opp i tilværelsen.  Med utroskap hos partner, så kan de greie å gå, og får attpåtil sympatien fra venner og bekjente.  

Anonymkode: 86d33...17d

[Million]

Ja, jeg. Men jeg brydde meg ikke i det hele tatt, for jeg hadde allerede planer om å gå fra han. Var helt likegyldig til det hele. Vi (jeg og mannen) hadde uansett ikke noe sexliv eller intimitet mellom oss - det hadde vært dødt i årevis.

Ventet to år til, uten å si noe om at jeg visste, fordi jeg ville vente til barnet vårt var ferdig på ungdomsskolen på stedet vi bodde. Når barnet uansett skulle bytte skole for å begynne på videregående, var det en passe tid å be om skilsmisse på.

Jeg fikk vite om det via en anonym telefonoppringning fra en kvinne, som hadde observert mannen min stå og kline med en annen kvinne på en parkeringsplass. Jeg visste med 90% sikkerhet hvem kvinnen han klinte med var, men brydde meg ikke. Det var antagelig en kollega av han, den eneste kvinnen på arbeidsplassen hans (hendelsen ble observert på dagtid, midt i arbeidstiden).

Endret 14. november 2019 av Million

[Gjest Alterego666]

Eks-samboeren min opprettet profiler på flere datingsider da forholdet vårt var i sin siste fase. Jeg ble tipset om én av profilene, og et google-søk avslørte flere.

Jeg tenkte at det var da enda bra at hun endelig begynte å fokusere noe av energien sin utover og fremover. Har aldri nevnt for henne og kommer aldri til å gjøre det.

[AnonymBruker]

For meg har omstendigheter alt å si. Jeg bryr meg egentlig ikke om hvem de stapper kuken i, det er løgnen som problemet for meg. En eks hadde et ONS på ferie, og da han tilsto greide jeg ikke lage noe big deal ut av det. Han dummet seg ut i småfylla på et fremmed sted, med en annen turist han aldri kommer til å treffe igjen, og ikke utvekslet noe kontaktinfo med. Jaja, liksom, vi var sammen i mange år etter det, og det plaget meg ikke i mer enn ca 5 minutter. 

Neste gang jeg opplevde det derimot. Det øyeblikket jeg satt foran pc'en hans, og innså at han hadde massevis av andre kvinner bak min rygg, hvor halvparten trodde de var den eneste kjæresten han hadde, og fikk daglige kjærlighetsærklæringer fra han, og den andre halvparten var rene elskerinner som visste om meg og gav faen, da var det som om det rant isvann gjennom blodårene mine, og jeg ble så sint at jeg ristet i flere timer etterpå. Alt dette hadde pågått siden før vi ble sammen, og flere års forhold viste seg å være basert på løgn. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe der og da, men jeg ble så forbannet at med en gang jeg hadde sikret nok bevis kastet jeg meg på telefonen og fortalte at han var avslørt. Og det var nok en bra ting, for han ble sint tilbake, og fortsatte å lyve, hadde jeg hatt han foran meg hadde jeg antagelig prøvd å rive han i filler. Dette er det verste noen har gjort mot meg, og jeg har tross alt blitt forsøkt drept av en annen mann, men det var peanuts å deale med i etterkant, i forhold til dette. 

Anonymkode: da086...baa

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For meg har omstendigheter alt å si. Jeg bryr meg egentlig ikke om hvem de stapper kuken i, det er løgnen som problemet for meg. En eks hadde et ONS på ferie, og da han tilsto greide jeg ikke lage noe big deal ut av det. Han dummet seg ut i småfylla på et fremmed sted, med en annen turist han aldri kommer til å treffe igjen, og ikke utvekslet noe kontaktinfo med. Jaja, liksom, vi var sammen i mange år etter det, og det plaget meg ikke i mer enn ca 5 minutter. 

Neste gang jeg opplevde det derimot. Det øyeblikket jeg satt foran pc'en hans, og innså at han hadde massevis av andre kvinner bak min rygg, hvor halvparten trodde de var den eneste kjæresten han hadde, og fikk daglige kjærlighetsærklæringer fra han, og den andre halvparten var rene elskerinner som visste om meg og gav faen, da var det som om det rant isvann gjennom blodårene mine, og jeg ble så sint at jeg ristet i flere timer etterpå. Alt dette hadde pågått siden før vi ble sammen, og flere års forhold viste seg å være basert på løgn. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe der og da, men jeg ble så forbannet at med en gang jeg hadde sikret nok bevis kastet jeg meg på telefonen og fortalte at han var avslørt. Og det var nok en bra ting, for han ble sint tilbake, og fortsatte å lyve, hadde jeg hatt han foran meg hadde jeg antagelig prøvd å rive han i filler. Dette er det verste noen har gjort mot meg, og jeg har tross alt blitt forsøkt drept av en annen mann, men det var peanuts å deale med i etterkant, i forhold til dette. 

Anonymkode: da086...baa

Huff.. Føler med deg! Du må være ganske sterk mentalt. Det skal sies! 

Anonymkode: d599c...e8a

[AnonymBruker]

Mann her;

Jeg tar det ekstremt tungt, ikke det at jeg mister ei dame som kun tenker på seg selv og som under forholdet ble mer og mer selvopptatt. Hun kan jeg fint leve uten. 

Men det å ha barna annenhver uke kjenner jeg skal slite mer på meg. Digger å være med barna, så derfor tror jeg nok denne delen av bruddet blir vanskelig å takle. 

Anonymkode: d599c...e8a

[AnonymBruker]

Jeg brydde meg ikke da mannen var utro og jeg tok det som et tegn på at det var på tide å skilles. Det var da kun vennskapelige følelser igjen, og vi er faktisk gode venner enda flere år senere med nye partnere som vi faktisk elsker. 

Anonymkode: d1736...022

[AnonymBruker]

Jeg fortalte min mann om emosjonelt utroskap fra min side. Han "couldn`t care less", så lenge det ikke var fysisk var jo alt i orden?! Han ble svart i blikket i sånn ca 5 minutter, ikke et ord, og dagen etter var alt som før.

Jeg har ikke lenger kontakt med den andre mannen, og jeg valgte å forlate min mann. Når den man er gift med ikke bryr seg, da gjør man seg noen tanker om hvor liv laga forholdet er....Veldig trist å se hans reaksjon....dvs ikke-eksisterende reaksjon. 

Anonymkode: 25dc6...730

[AnonymBruker]

På 14.11.2019 den 13.32, AnonymBruker skrev:

For meg har omstendigheter alt å si. Jeg bryr meg egentlig ikke om hvem de stapper kuken i, det er løgnen som problemet for meg.

Anonymkode: da086...baa

Så det er greit så lenge du får vite om det?

Anonymkode: abc26...e6a

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det er greit så lenge du får vite om det?

Anonymkode: abc26...e6a

Ikke greit,men løgnen dreper mer.

Måtte bare svare da jeg har opplevd selv.

Anonymkode: 63f94...702

[AnonymBruker]

Ja, jeg.

Utroskapen endte aldri opp i noe fysisk, da hun ikke ville. 

Jeg var sint i et døgn, men gikk over ganske fort da jeg vet at dette bunner i dårlig selvbilde hos samboeren min. Han trengte bekreftelse. 

Ikke at han ikke fikk det av meg. Men noen ganger er ikke det nok.

Anonymkode: d45ad...224

[Nooni]

Jeg tok det litt tungt, men kun fordi han hadde løyet over tid. I tillegg var det, paradoksalt nok, vanskelig å forholde seg til at han hadde funnet noen andre til tross for at jeg allerede hadde bestemt meg for å bryte ut. Det handlet bare om såret stolthet (ingen liker å bli valgt bort - så det var han eller meg) og det varte ikke lenge før jeg ble i stand til å ønske han lykke til. 
 

[-Titania-]

Jeg skjønte at det var noe som ikke stemte, men jeg kunne aldri bevise det. Og han var god til å snakke for seg. Han innrømte det ikke før jeg spurte han rett ut 1,5 år etter bruddet.

Hva jeg føler om det....? Tja, han var utro med sin eks når han besøkte sin sønn, i alle de 6,5 årene vi var sammen. Hele familien hans visste det, men ingen sa noe til meg. 

Nå er det så mange år siden, men det var lenge jeg hadde utfordringer med å stole på andre, og også mye av grunnen til at jeg var singel så veldig lenge.

Jeg føler at jeg fortjente bedre, og at det var 6,5 bortkastede år. Nå var det mye annet også med denne mannen som satte sine spor. Det var jo helt klart mangel på respekt gjennom hele forholdet, og jeg var ung, og fikk ikke til å gå min vei.

 

[AnonymBruker]

Fant ut etter bruddet at kjæresten var emosjonelt utro. Da hadde jeg allerede konkludert med at han ville ut men han ville at jeg skulle slå opp 🤷‍♀️Var egentlig en lettelse å få vite at han hadde følelser for en annen og hadde løyet om det. 

Anonymkode: 14c11...ecc