Svigermor forskjellsbehandler barnebarna sine grovt, bør jeg si ifra?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

1. Har barna deres samme kjønn? Helt idiotisk, men her favoriserer svigermor alle jente barnebarna i familien og overser guttene (og dermed foreldrene) totalt. Hun synes det er lettere med jenter, selv når de er babyer og det ikke er forskjell på jente/gutt. 
2. forstår jeg det rett at din mann er hennes sønn, og at den andre er hennes datter (eller er det også sønn)? Det er ofte sånn at bestemor hjelper datter m familie mer enn sønn. 

Anonymkode: 55591...fc3

Hun liker også mer å strikke jenteklær enn gutteklær, søte knapper osv. Selv om hun strikker feks hvit jakke som kunne vært nøytralt så er det «morsommere» med jenteklær for det er søte knapper osv. 

Anonymkode: 55591...fc3

[AnonymBruker]

Det er ofte slik at det er mest stas med det første barnebarnet, slik er det bare. Og sånn du beskriver hva din svigermor har stilt opp for din svoger, så kan jeg tenke meg at det har blitt altfor mye for henne og at hun nå har bestemt seg for å ikke gå i den samme fellen en gang til. 

Anonymkode: 598c1...d69

[AnonymBruker]

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Har barna deres samme kjønn? Helt idiotisk, men her favoriserer svigermor alle jente barnebarna i familien og overser guttene (og dermed foreldrene) totalt. Hun synes det er lettere med jenter, selv når de er babyer og det ikke er forskjell på jente/gutt. 
2. forstår jeg det rett at din mann er hennes sønn, og at den andre er hennes datter (eller er det også sønn)? Det er ofte sånn at bestemor hjelper datter m familie mer enn sønn. 

Anonymkode: 55591...fc3

Begge barnebarna har samme kjønn. Ja, min mann er hennes sønn. Og svigerinnen min er også hennes svigerdatter. Hun har to sønner. 

Anonymkode: 886d7...379

[Gjest Albbas]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, ikke flere ganger i uka. Og heller ikke en gang i måneden. Men hadde satt pris om svigermor viste litt mer interesse for vårt barn. Vi hadde håpet på at hun takket ja når vi inviterte til middag. Hadde satt pris på at hun ringte å spurte hvordan det gikk osv. Vi har ikke et stort behov for barnevakt, vi har som sagt spurt henne 2 ganger siden barnet ble født. 

Anonymkode: 886d7...379

Det er veldig forståelig at det er sårt for deg. Det er nok sårt for din mann også, og hvis det fortsetter kommer det til å bli sårt for deres barn. Men her må mannen din bestemme, og vil han ikke ta det opp så respekter det. 

[AnonymBruker]

Leit du kjenner det på den måten, men likevel har du noen som trapper opp og hjelper deg. 

Den dagen jeg får unger så får jeg ingen egne foreldre som kan hjelpe, for begge er døde. Jeg tenker det er vanskelig å finne noen som vil bli sammen med meg, nettopp på grunn av mine foreldre er døde. Jeg har eldre søsken, men det er ikke det samme. 

Anonymkode: c0893...66f

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Begge barnebarna har samme kjønn. Ja, min mann er hennes sønn. Og svigerinnen min er også hennes svigerdatter. Hun har to sønner. 

Anonymkode: 886d7...379

Har du og svigerinnen like god kontakt med svigermor? Har svigerinnen din sin mor i nærheten? 

 

Anonymkode: 074b5...0ed

[Ulven]

Jeg er både mormor og farmor, og selv om jeg er mer forsiktig når det gjelder å trå over grensene til min svigerdatter enn min datter, er det ellers helt likt i oppfølgingen av barna og barnebarna. Like mye tid blir brukt og like mye blir gitt i materielle verdier. Barnebarna er hos bestemor og bestefar omtrent like mye, selv om vi ikke fører et 100% regnskap på det. 

Hos dere er det nok en grunn for at det er såpass stor forskjell. Det kan være at mor har et nærmere forhold til den ene sønnen, eller at hun føler seg nærmere den ene svigerdatteren. Uansett er det ikke spesielt klokt av bestemor å holde på slik for på et tidspunkt vil dette bli tydlig for barnebarna, og da vil hun bli faset ut av de barnebarna som ikke blir sett. 

Personlig tåler jeg ikke forskjellsbehandling, så hadde min svigermor holdt på slik, hadde hun blitt faset ut fra min side. Da hadde det blitt min mann som måtte stått for kontakten mellom bestemor og barnebarn. 

Endret 13. november 2019 av Ulven

[Hactar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at min mor tok to uker fri fra jobb for å ta vare på meg etter fødsel er fordi jeg hadde en usedvanlig vanskelig fødsel som endte med hastekeisersnitt. Jeg var helt utkjørt etter stort blodtap og fikk i tillegg en kolikk baby. Men jeg krevde eller ba ikke om den hjelpen, mamma gjorde det helt frivillig av eget ønske. Jeg svært takknemlig for dette. Utenom det har mamma passet barnet vårt 3-4 ganger, da stortsett en time om gangen, i forbindelse med at jeg skal til legen eller fysioterapeut. Jeg har selvfølgelig timet legebesøkene etter når min mann er hjemme fra jobben, men ikke alltid det går. 

 

TS

Anonymkode: 886d7...379

Hvor var din mann disse to ukene etter fødsel? Din nærmeste og mest selvfølgelige støttespiller nå er nettopp ham, og de fleste i din situasjon ville hatt bare ham å støtte seg på på dagtid ukene etter fødsel. 
 

Det er ikke vanlig at besteforeldre stiller opp i den grad du beskriver her, verken slik din mor stiller eller slik din svigermor stiller opp for sitt andre barnebarn.
Jeg skjønner at du blir sår når du sammenligner hvor mye svigermor er hos din svigerinne i forhold til deg, men alt i alt har dere begge mye støtte.

Har dere merket forskjellsbehandling fra svigermor tidligere? Om ikke, kan det finnes formildende omstendigheter som gjør at svigermor opplever at din svigerinne har større behov enn deg? Om hun ikke har sin mor i nærheten, kan det være svigermor tenker at som mor tar seg av deg, og din svigermor tar seg av din svigerinne, for eksempel? Er de dårligere i stand til å ta seg av et spedbarn? Kan din svigerinne ha fødselsdepresjon du ikke vet om?

Jeg synes det er litt vanskelig å konkludere med at svigermor driver ondsinnet forskjellsbehandling ut fra situasjonen du beskriver. Det kan være at hun selv oppfatter at hun driver utjevnende hjelp, all den tid dere begge to har tilgang på gode ressurser i tillegg til deres ektemenn.

Jeg ville som sagt hatt litt is i magen, tatt initiativ til kontakt med barnet sammen med dere foreldre og vist at jeg satte pris på svigermor som person fremfor mulig barnepass i første omgang. Kanskje kommer hun mer på banen når barnet blir litt større og kan ha en selvstendig relasjon til bestemor. 

[Gjest supernova_87]

KG er så merkelig.

I en annen tråd der TS beskriver hvordan hun og mannen forskjellsbehandler barn og barnebarn får hun ekstremt mye pepper "tenk hvordan det føles for de som blir valgt bort", dette gjelder både barn, svigerbarn og barnebarn. Det er enighet om at forskjellsbehandling er feil og vondt for de det rammer. 

Her er det en annen part av samme scenario som skriver. Som føler seg forskjellsbehandlet og naturlig nok begynner å undre hva som er feil. Her får også TS pepper. Forskjellsbehandling blir sett på som naturlig og noe man nærmest skal være glad for. Det er TS som er vrang og kravstor. 

I den andre tråden får TS beskjed om at hun burde skjønt det selv og at det ikke er rart ingen har sagt fra, og at de helt sikkert har gjort det men at hun bare ikke har merket det. Her får TS streng beskjed om å ikke si fra! At det er frekt og slemt overfor svigermor... 

Jeg blir matt. 

Jeg tenker at nøkkelen i ALLE relasjoner er kommunikasjon. Hva har du å tape på at du forteller svigermor hvordan dette er for deg? Forholdet er uansett ikke så bra. Om hun blir sint viser hun bare at hun nettopp ikke er interessert, og dy har mistet ingenting. Om hun tar det til etterretning er det bare bra for alle for da kan dere komme nærmere og kanskje det er det hun også var interessert i men ikke ville gå over en grense. Jeg ville heller visst at jeg ble mislikt heller enn å gå og lure og risikere at både jeg, mannen og barnebarna gikk glipp av en potensielt hyggelig person i livet vårt. 

[Gjest supernova_87]

PS: Om jeg var et normalt, hyggelig, vennlig menneske som ikke ønsket å forskjellsbehandle ville jeg bare satt pris på å bli fortalt eller spurt om hva som lå bak en oppførsel! 

Men om jeg var et rasshøl ville jeg tatt det ille opp. Hvem bryr seg hva rasshøl mener?

[AnonymBruker]

Dette bør din mann ta opp med sin mor dersom han deler din oppfatning ♥️👍🏼

Det et hans mamma og han bør snakke om hvordan det er for han at hans barn ikke blir prioritert. 

Dersom du tar opp dette blir det bare styr.

Anonymkode: 8ca2d...227

[AnonymBruker]

Er dere norske? Det er ikke vanlig med hjelp, fri fra jobb, overnatting av bestemor for å hjelpe med babyen. 

Anonymkode: 55591...fc3

[AnonymBruker]

Jeg har en bekjent som klagde om samme som deg, men glemt at oppførselen til svigermor var resultatet av år etter år med konflikt med svigerdatteren sin.  Konflikt som oppstå fordi svigerdatteren var utrolig vanskelig og respektløs mot svigermoren og som flest narsissister gjørt alt hun kunne for å ødelegge forholdet mellom mor og sønnen.  Best råd jeg kan gi deg ts er å heve deg over dette, invitere svigermoren ofte (ikke for å avlaste dere, men for å ha henne på besøk) og ta det derfra.  

Anonymkode: 2131d...a47

[AnonymBruker]

3 hours ago, Rainstorm said:

KG er så merkelig.

I en annen tråd der TS beskriver hvordan hun og mannen forskjellsbehandler barn og barnebarn får hun ekstremt mye pepper "tenk hvordan det føles for de som blir valgt bort", dette gjelder både barn, svigerbarn og barnebarn. Det er enighet om at forskjellsbehandling er feil og vondt for de det rammer. 

Her er det en annen part av samme scenario som skriver. Som føler seg forskjellsbehandlet og naturlig nok begynner å undre hva som er feil. Her får også TS pepper. Forskjellsbehandling blir sett på som naturlig og noe man nærmest skal være glad for. Det er TS som er vrang og kravstor. 

I den andre tråden får TS beskjed om at hun burde skjønt det selv og at det ikke er rart ingen har sagt fra, og at de helt sikkert har gjort det men at hun bare ikke har merket det. Her får TS streng beskjed om å ikke si fra! At det er frekt og slemt overfor svigermor... 

Jeg blir matt. 

Jeg tenker at nøkkelen i ALLE relasjoner er kommunikasjon. Hva har du å tape på at du forteller svigermor hvordan dette er for deg? Forholdet er uansett ikke så bra. Om hun blir sint viser hun bare at hun nettopp ikke er interessert, og dy har mistet ingenting. Om hun tar det til etterretning er det bare bra for alle for da kan dere komme nærmere og kanskje det er det hun også var interessert i men ikke ville gå over en grense. Jeg ville heller visst at jeg ble mislikt heller enn å gå og lure og risikere at både jeg, mannen og barnebarna gikk glipp av en potensielt hyggelig person i livet vårt. 

Du kan ikke sammenligne da ts i den andre tråden innrømmer forskjellsbehandling og vi får bare ts sin versjon om problemer med svigermoren sin.  Det kan være mange grunner her - problemer med svigerdatteren, problemer med den ene sønnen - hvem vet.  Det er ikke naturlig å stille opp for et barn og ikke den andre hvis ikke det er noe stor grunn for det. 

Anonymkode: 2131d...a47

[Måbarefåsiat...]

Det er dere som blir forskjellsbehandlet, ikke barna. 

Vi er alle forskjellige, men fy fader så glad jeg er for at jeg slapp min svigermor på fødestuen! 

[AnonymBruker]

Hva skjer om mannen din spør henne om hjelp? Er hun nærmere broren hans enn hans? Har de mindre hjelp fra hennes mor enn du har fra din?

Har selv merket at vår første var veldig interessant i familien. Fikk masse besøk på sykehuset. Men med nestemann kom det nesten ingen selv om jeg var på sykehuset en uke.

Anonymkode: 8a937...3ef

[AnonymBruker]

Min søster var i alle år veldig sjalu på den hjelpen jeg fikk av vår mor. Jeg var 100% alene med barna, ingen på fars siden stilte opp, kun min mor. Mens søs hadde  mann + svigerfamilien. 

SÅ kanskje det er en grunn til at svigermor stiller opp for svigerinnen din. Barna er enda så små at de nok ikke legger merke til det

Anonymkode: 074b5...0ed

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er sårt at svigermor forskjellsbehandler barnebarna sine grovt, hun har to barnebarn, min svogers unge som er 1 år og vår unge som nå er 6 måneder. 

Svigermor steppet mye inn for min svigerinne både under graviditeten og etter at barnet deres ble født. Hun var med under fødselen, ryddet og vasket hjemme hos svigerinnen min både under graviditeten og etter fødsel. Hun passet barnet deres 2-3 ganger i uken, i permisjonstiden og overnattet hos dem i nesten ukentlig i perioder  for å avlaste dem om natta. Når deres barn ble født fikk ungen ny barnevogn, bilsete med alt utstyr og masse hjemmestrikket tøy. Vårt barn fikk 3 plagg (2 pysjer og 1 body)kjøpt i en helt vanlig butikk. Svigermor sitter godt i det, og har veldig god økonomi. 

Når vårt barn kom til verden fikk vi ingen hjelp. Hun var såvidt innom sykehuset for å hilse på barnebarnet, men ellers fikk vi ingen hjelp eller avlastning. Heldigvis hadde jeg foreldre som steppet inn, mor tok ut to ukers ferie for å hjelpe meg rett etter fødselen, men begrenset hvor mye de kunne steppe inn da begge er i full jobb. Svigermor er pensjonist. Jeg har spurt svigermor 2 ganger om hjelp, da snakk om å passe ungen 1 time fordi jeg skulle til fysioterapeut, men hun sa nei begge gangene. Har ikke spurt siden. Hun har sett vårt barn kanskje 4 ganger siden han ble født. Mens hun passer det andre barnebarnet sitt 2-3 ganger uka. 

Jeg skjønner ikke hva som er grunnen til denne forskjellsbehandlingen, jeg og min mann, svoger og svigerinne er i samme situasjon, vi har lik inntekt og helt lik livssituasjon. Ser ingen grunn til at de skal trenge hjelpen mer enn oss. Jeg har alltid vært høflig og imøtekommende ovenfor svigermor, alltid strukket meg langt for å etterkomme hennes behov. Jeg har aldri skjønt hvorfor hun gjør dette. Jeg har diskutert dette med mannen min, men han har bare avfeid det hele med å si at hun er mer hos svoger fordi de bor nærmere hverandre, det er snakk om 10 min lengre kjørevei til oss. Ellers er mannen min konfliktsky og vil ikke ta dette opp med moren sin. Det sier seg selv at dette har skapt dårlig stemning hjemme. 

Jeg har tatt dette opp med min mor og venninner og alle har rådet meg til å bare heve meg over dette. For vårt barn er tross alt vårt ansvar. Og det er jeg helt enig i, jeg forventer ikke at hele familien skal stille opp. Det er først og fremst forskjellsbehandlingen jeg reagerer på. 

Hva tenker dere? Jeg har hittil aldri tatt dette opp med svigermor, men bør jeg gjøre det? Eller skal jeg bare slå meg til ro med at hun rett og slett verdsetter det ene barnebarnet sitt mer... 

Anonymkode: 886d7...379

Hun er pensjonist. Kanskje hun er sliten etter et langt arbeidsliv? Hun er jo ikke ung lenger. Du er kravstor som forventer at hun skal stille opp for deg når du ber om det. Du har selv valgt å få barn. Hun har ikke valgt å bli bestemor for å være barnevakt i tide og utide. Nå får du ta konsekvensene av å ha blitt mamma og ta det ansvaret. Forskjellsbehandling eller ikke, sånn er det. 

Anonymkode: 66f6c...459

[AnonymBruker]

Er svigerinnen din datteren til svigermor? Kanskje svigermor er gammeldags og tenker at mormor skal støtte mor? 
Hvis det er snakk om å støtte moren til barnet, så overrasker det ikke meg at hun hjelper mer sin egen datter enn sin svigerdatter, fordi hun tenker kanskje at det er din mor som skal hjelpe deg. 
Samtidig så syns jeg at det er merkelig at hun ikke hjelpere dere noe i det hele tatt. Og at hun kjøpte veldig få ting til din baby og alle de dyre tingene til svigerinnen din, det syns jeg er rart, fordi det er jo sønnen hennes sitt barn. 
Jeg tror hun er klar over hva hun gjør, så jeg ville nok bare hevet meg over det. Litt dumt at hun ikke tenker at sønnen hennes trenger henne like mye som datteren hennes. 

I min familie er det broren min som har barn. Vi merker at svigermoren her bruker mye mer tid på barna til sønnene sine enn mine nieser. Det kan ha litt med at mine foreldre omtrent slipper alt for å hjelpe til med sine barnebarn, og hennes sønner er ganske håpløse og ikke sammen med barnemor. Jeg reagerte egentlig litt på hvor lite interessert hun var i datteren sin sin baby.

Anonymkode: 03f07...486

[Gjest supernova_87]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke sammenligne da ts i den andre tråden innrømmer forskjellsbehandling og vi får bare ts sin versjon om problemer med svigermoren sin.  Det kan være mange grunner her - problemer med svigerdatteren, problemer med den ene sønnen - hvem vet.  Det er ikke naturlig å stille opp for et barn og ikke den andre hvis ikke det er noe stor grunn for det. 

Anonymkode: 

Jo jeg kan og vil sammenligne. Du har rett i at vi ikke vet om det er forskjellsbehandling her. Vi vet bare det TS skriver og hun sier hun føler på det. Om nå svigermor ikke gjør det og er like interessert i deres familie, hvilken skade er skjedd ved at TS snakker med henne om det? Hvordan skal man finne ut grunnen uten å snakke om det? 

I den andre tråden så er det jo klart at det er grunner til at TS der også forskjellsbehandlet. Hva mener du er så innmari forskjellig?