Svigermor forskjellsbehandler barnebarna sine grovt, bør jeg si ifra?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er sårt at svigermor forskjellsbehandler barnebarna sine grovt, hun har to barnebarn, min svogers unge som er 1 år og vår unge som nå er 6 måneder. 

Svigermor steppet mye inn for min svigerinne både under graviditeten og etter at barnet deres ble født. Hun var med under fødselen, ryddet og vasket hjemme hos svigerinnen min både under graviditeten og etter fødsel. Hun passet barnet deres 2-3 ganger i uken, i permisjonstiden og overnattet hos dem i nesten ukentlig i perioder  for å avlaste dem om natta. Når deres barn ble født fikk ungen ny barnevogn, bilsete med alt utstyr og masse hjemmestrikket tøy. Vårt barn fikk 3 plagg (2 pysjer og 1 body)kjøpt i en helt vanlig butikk. Svigermor sitter godt i det, og har veldig god økonomi. 

Når vårt barn kom til verden fikk vi ingen hjelp. Hun var såvidt innom sykehuset for å hilse på barnebarnet, men ellers fikk vi ingen hjelp eller avlastning. Heldigvis hadde jeg foreldre som steppet inn, mor tok ut to ukers ferie for å hjelpe meg rett etter fødselen, men begrenset hvor mye de kunne steppe inn da begge er i full jobb. Svigermor er pensjonist. Jeg har spurt svigermor 2 ganger om hjelp, da snakk om å passe ungen 1 time fordi jeg skulle til fysioterapeut, men hun sa nei begge gangene. Har ikke spurt siden. Hun har sett vårt barn kanskje 4 ganger siden han ble født. Mens hun passer det andre barnebarnet sitt 2-3 ganger uka. 

Jeg skjønner ikke hva som er grunnen til denne forskjellsbehandlingen, jeg og min mann, svoger og svigerinne er i samme situasjon, vi har lik inntekt og helt lik livssituasjon. Ser ingen grunn til at de skal trenge hjelpen mer enn oss. Jeg har alltid vært høflig og imøtekommende ovenfor svigermor, alltid strukket meg langt for å etterkomme hennes behov. Jeg har aldri skjønt hvorfor hun gjør dette. Jeg har diskutert dette med mannen min, men han har bare avfeid det hele med å si at hun er mer hos svoger fordi de bor nærmere hverandre, det er snakk om 10 min lengre kjørevei til oss. Ellers er mannen min konfliktsky og vil ikke ta dette opp med moren sin. Det sier seg selv at dette har skapt dårlig stemning hjemme. 

Jeg har tatt dette opp med min mor og venninner og alle har rådet meg til å bare heve meg over dette. For vårt barn er tross alt vårt ansvar. Og det er jeg helt enig i, jeg forventer ikke at hele familien skal stille opp. Det er først og fremst forskjellsbehandlingen jeg reagerer på. 

Hva tenker dere? Jeg har hittil aldri tatt dette opp med svigermor, men bør jeg gjøre det? Eller skal jeg bare slå meg til ro med at hun rett og slett verdsetter det ene barnebarnet sitt mer... 

Anonymkode: 886d7...379

[The Kitten]

Jeg tenker at det er helt naturlig at din mor stiller opp for deg på samme måte som hun stilte opp for sin datter. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke tatt det opp. Hun er ikke dum, hun er fullt klar over situasjonen og velger dere bevisst bort. Det hadde igjen ført til at jeg valgte henne bort. Og hvis hun noen gang spurte om hvorfor vi tok avstand fra henne skulle hun fått en forklaring.

Anonymkode: 59762...520

[AnonymBruker]

3 minutter siden, The Kitten skrev:

Jeg tenker at det er helt naturlig at din mor stiller opp for deg på samme måte som hun stilte opp for sin datter. 

Men det blir jo helt feil tankegang. Hvorfor skal dette være kjønnsbundet? Svigermoren burde hjelpe sønnen sin like mye som datteren sin. TS sin mor har helt andre forutsetninger og kan ikke hjelpe like mye. Dette her viser veldig gammeldagse holdninger om at barna er mors ansvar, og at svigermor ikke gidder hjelpe svigerdatter fordi hun ikke er sin egen datter, og at det barnebarnet dermed er mindre verdt.

Det er jo helt hinsides at hun ikke har sett barnebarnet sitt mer enn 4 ganger på et halvt år når de bor 10 minutter unna barnebarnet hun ser flere ganger i uka. 

Anonymkode: 268fd...a9b

[AnonymBruker]

Herregud så mye hjelp både du og

scogerinnen din får fra foreldrene deres! Moren din tok seg fri i to uker?!?

Anonymkode: 99fe1...3cb

[AnonymBruker]

Dere har begge fått mer hjelp enn de fleste. Hev deg over det. 

Anonymkode: 0c977...dad

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Din egen mor tok 2 ukers ferie for å hjelpe deg etter fødsel? Da vil jeg jo tro at dere hadde mer enn nok hjelp? Hvor mye hjelp trenger dere? Det er jo forståelig at svigermoren din valgte å trekke seg litt unna.

Ja, det er forskjell på bilstol, barnevogn og hjemmestrikket tøy kontra noen bodyer. Men det hele kan jo baseres på en misforståelse. Kanskje tenkte svigermoren din at din mor ønsket å bidra med disse tingene til deg, og at hun derfor ikke ville ødelegge noe for deg og moren din? 

Det kan hende det ikke passet for svigermoren din de to gangene du skulle til fysioterapeut.

Hvordan kan du vite at svigersøsteren din er i samme situasjon som dere? Ting kan skje i kulissene, som ikke dere vet om. Som  f.eks fødselsdepresjon hos datteren hennes eller at det er noe annet som foregår i hjemmet deres som du og mannen din ikke vet om. 

Det blir litt for lettvint å konkludere med at svigermoren din verdsetter det ene barnebarnet mer enn det andre bare på grunnlag av det du skriver her

Anonymkode: 6e83f...04f

[AnonymBruker]

Du tenker ikke at det er beintøft å hjelpe noen i barsel..? Det kan være at hun ikke så for seg at det skulle bli så vanskelig og stod bare i det fordi hun enten tenkte;

a. Det er lenge til neste barn kommer.

b. Dette er siste gang jeg gjør dette her for noen.

 

Hun er bare et menneske, så nei, du kan ikke forvente noen verdens ting. Moren din kan hjelpe deg.

Anonymkode: 96a57...33e

[AnonymBruker]

Min bestemor drev på på samme måte som TS beskriver. Jeg og min kusine ble født med 5 mnd. mellomrom, jeg er eldst. Vi bodde alle i en radius på 2 min. gange mellom husene. Hele barndommen min var preget av store familiekonflikter. I dag har jeg passert 30, og familien er fullstendig splittet. Tok selv et aktivt valg om å trekke meg ut av storfamilien for 10 år siden. Aldri sett meg tilbake, aldri angret. 

Anonymkode: c4785...6bd

[AnonymBruker]

Sikker på at det ikke er barna sine hun forskjellsbehandler og ikke barnebarna? Eller er det bare deg hun ikke liker? Det kan vel også være en grunn. Du får bare slutte å forvente noe og ikke tenke på hva hun gjør for sin datter. Det er uansett ikke så lenge siden dere fikk barn, kanskje blir det litt anerledes etterhvert.

Anonymkode: e96af...afd

[Gjest Dævendøtte]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tatt dette opp med min mor og venninner og alle har rådet meg til å bare heve meg over dette. For vårt barn er tross alt vårt ansvar. Og det er jeg helt enig i, jeg forventer ikke at hele familien skal stille opp. Det er først og fremst forskjellsbehandlingen jeg reagerer på. 

Hva tenker dere? Jeg har hittil aldri tatt dette opp med svigermor, men bør jeg gjøre det? Eller skal jeg bare slå meg til ro med at hun rett og slett verdsetter det ene barnebarnet sitt mer... 

Tror ikke du skal ta denne kampen med svigermor. Selv er jeg typen til å droppe kontakt med sånne mennesker og la kontakten holde seg til minimum, kun de gangene man må. Så hadde jeg seilt min egen sjø, og knapt latt ungen vite at den har en farmor. Ikke ditt ansvar å sørge for at de har kontakt. 

[Ulrikke]

Jeg hadde nok følt at det var litt spesielt, men hadde aldri tatt det opp med svigermor. Hvis noen skal være sammen med oss ønsker jeg at de vil det selv, ikke at de føler at de må.... 

All respekt til din mor som tok 14 dagers ferie for å hjelpe deg.... Det er ganske spesielt.... Ihvertfall hvis dere ikke har små barn fra før. Vi fikk besøk, men ikke hjelp sånn, etter fødsel.... 

Hev deg over det, slutt å forvente noe som helst, la mannen stå for kontakten og ikke spør hvor ofte hun er hos svigerinne. Din svigermor er klar over hva hun driver med, selv om hun evt vil benekte det ved konfrontasjon. Hennes valg, men også hennes tap. Jeg ville invitert henne til familiebursdager osv, men ellers ikke tatt kontakt. Ville svart høflig på hennes eventuelle initiativ. Men ikke forvent noe av henne, ikke sammenlign dere med andre. Hun endrer seg ikke med mindre hun har lyst, og har hun ikke lyst vil dere ikke ha henne mer i livene deres enn nå... Det er i all hovedsak hennes tap på sikt! 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det blir jo helt feil tankegang. Hvorfor skal dette være kjønnsbundet? Svigermoren burde hjelpe sønnen sin like mye som datteren sin. TS sin mor har helt andre forutsetninger og kan ikke hjelpe like mye. Dette her viser veldig gammeldagse holdninger om at barna er mors ansvar, og at svigermor ikke gidder hjelpe svigerdatter fordi hun ikke er sin egen datter, og at det barnebarnet dermed er mindre verdt.

Det er jo helt hinsides at hun ikke har sett barnebarnet sitt mer enn 4 ganger på et halvt år når de bor 10 minutter unna barnebarnet hun ser flere ganger i uka. 

Anonymkode: 268fd...a9b

Det er ikke sønnen som har presset ut barnet. 

Anonymkode: d849a...e08

[Gjest Albbas]

6 hours ago, The Kitten said:

Jeg tenker at det er helt naturlig at din mor stiller opp for deg på samme måte som hun stilte opp for sin datter. 

Det er da for svarte ikke naturlig å forskjellsbehandle sine egne barn! Det du sier her er at det er naturlig at en mor stiller mer opp for sin datter enn sin sønn?!

Som både mor og datter må jeg si NEI, det er ikke naturlig. Det er urettferdig forskjellsbehandling.

Med det sagt, ts: Hvis din mann ikke vil ta det opp lar du det ligge. Det er nok veldig sårt for han, og muligens noe han har kjent på gjennom hele oppveksten. Men mulig dere etterhvert må skjerme barna for denne forskjellsbehandlinga (ikke feire jul sammen hvis julegaver er ulike etc). 

[Gjest Albbas]

Dessuten er det ikke sikkert at svigermor er svigerinnens mor. Ts skriver at svigerinnen har to barnebarn, hvor av det ene er svoger sitt barn? Det kan være inngift svigerinne. Ikke at det har dramatisk mye å si. 

Endret 13. november 2019 av Albbas

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Albbas skrev:

Det er da for svarte ikke naturlig å forskjellsbehandle sine egne barn! Det du sier her er at det er naturlig at en mor stiller mer opp for sin datter enn sin sønn?!

Som både mor og datter må jeg si NEI, det er ikke naturlig. Det er urettferdig forskjellsbehandling.

Med det sagt, ts: Hvis din mann ikke vil ta det opp lar du det ligge. Det er nok veldig sårt for han, og muligens noe han har kjent på gjennom hele oppveksten. Men mulig dere etterhvert må skjerme barna for denne forskjellsbehandlinga (ikke feire jul sammen hvis julegaver er ulike etc). 

Når datteren har født og sønnen ikke, ja det er mer naturlig å stille opp for datteren.

Ts er ikke datteren hennes, og det er ikke like naturlig å blande seg opp i sakene til en "fremmed". Det er veldig vanlig at man har nærmere forhold til døtres barn, enn sønners barn.

 

Anonymkode: 23387...95d

[AnonymBruker]

Skjønner godt svigermor tok et kraftig steg tilbake da ts' mor tok 2 ukers perm fra jobben sin for å hjelpe dattera. Har dere i det hele tatt snakket sammen? Så klart hun ikke vil outshine mormora.

Ungen din er 6 mnd gammel. Er du sikker på at svigermor passet den andre ungen i ukesvis når den var under 6mnd, eller blander du litt???

Du er sykt heldig. Og svært bortskjemt. Det du kaller "konfliktsky" vil jeg kalle fornuft og sjarm og sosial intelligens hos mannen din.

Anonymkode: 7baac...e70

[AnonymBruker]

Og her hjelper svigermor og svigerfar til masse. Ikke nødvendigvis med materialistiske ting, men tid og tjenester. Mye fordi vi er naboer (vårt valg), og fordi min familie bor langt unna og ikke er så interesserte. Det er sikkert noen som er misunnelig på oss og bitre på svigermor, men de har selv valgt å bo lengst mulig unna. (Timesvis med fly).

Anonymkode: 7baac...e70

[AnonymBruker]

Ts skriver jo at det er hennes svoger sitt barn, altså regner jeg med at det er to brødre det her er snakk om. Mener folk at det likevel fortsatt er greit med denne forskjellsbehandlingen?

TS, jeg skjønner godt du blir skuffet. Gjør som den over meg skriv, be henne til familiesammenkomster men hold ellers avstand. Ikke send bilder eller oppdateringer, og ikke be på middag ol. Men prøv å holde god kontakt med svoger og svigerinne, det er ikke deres skyld og det er fint for søskenbarna å få vokse opp sammen. 

Anonymkode: ca4d0...4e8

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du ikke bare lager masse drama om noe som egentlig ikke er et problem, Ts? VIL du ha svigermor der flere ganger i uken? Vil du at hun skal passe barnet ditt så ofte? Eller er det det økonomiske som er viktig?

Jeg hadde droppa hele tanken, og slutta å gå rundt og baksnakke til alle (seriøst, både din mann, din mor og alle mors venner?! Pluss flere?)

Ungen er så liten at ev forskjellsbehandling ikke er merkbart ennå. Men om du ødelegger forholdet med baksnakking og drama, vil det være vanskelig å få noe bedre med tiden. 

Anonymkode: b752e...aa2