Tror ikke 4 åringen takler delt bosted.

[AnonymBruker]

Jeg flyttet ut fra barnefar i juni. Vi har to barn på 2 og 4 år som bor annen hver uke hos meg og far. Vi er gode venner og samarbeider godt, ingen konflikter som barna ser. 4 åringen vår er en veldig sart og følsom sjel. Problemet er stort sett når barna kommer til meg. Jeg føler reaksjonene etter samlivsbruddet har økt og blitt kraftigere de siste ukene. Jeg er alltid rolig og trøster og prater med barna. Når de kommer til meg er 4 åringen veldig mye sint, frustrert og lei seg. Den minste ting utløser voldsomme utbrudd med gråt eller raseri. Sist uke h*n var hos meg begynte h*n å slå seg selv på lårene i ansiktet fordi h*n ble sint på meg for en bagatell.

Begge barna har i utgangspunktet sovet hele natten, men når de er hos meg er jeg oppe med de minimum 3-4 ganger hver natt. 4 åringen sier hele tiden at savner pappa, vil hjem, hvor lenge skal vi være her?, jeg savner pappa så mye at jeg får vondt i panna mi, jeg elsker ikke mamma/pappa mer, pappa har glemt meg her. Tisser mer på seg enn gjorde før. Må holde meg i hånden og bli med uansett hvor jeg får i leiligheten min. 2 åringen har så mye separasjonsangst at må bæres som en baby hver gang jeg forflytter meg rundt i leiligheten og å sitte på fanget når vi spiser. Er mye våken om natten, mareritt, må oftest sove i min seng med meg. 2 åringen sier jo ikke så mye enda så det blir mest synlige reaksjoner her. Jeg ble tatt til side av ped leder i barnehagen sist uke da barna var hos meg. Hun sa at 2 åringen har vært mindre i lek de siste ukene, trenger mer tid på fanget og virker trist. 

Jeg prøver å formidle dette til pappaen at barna lider, men han ser ikke dette like tydelig hos seg. Når jeg besøker barna hjemme hos pappaen så er de mer harmoniske og slik de pleide å være før jeg flyttet ut og slik sier pappaen at de stort sett er hos han. Han bor i huset der barna har bodd siden de ble født. Jeg er også i den situasjonen at jeg ønsker å ordne opp og bli sammen igjen, men han er usikker på om han i det hele tatt vil prøve. Jeg føler at vi bør prøve å finne ut av ting for barnas skyld også. Og at hvis vi ikke kan ordne opp så må vi søke hjelp til barna og å se på om vi må endre på samværsavtalen. Jeg føler ikke at delt bosted er riktig, spesielt for 4 åringen akkurat nå. 

Jeg ønsker å høre hva andre tenker, er reaksjonene noe vi bare skal holde ut med og at vi skal prøve å støtte så godt vi kan eller bør vi endre på samværet? 

Anonymkode: 90abd...202

[AnonymBruker]

Hvis delt bosted ikke fungerer, hvorfor kan ikke barna bare bo hos far en stund?

Anonymkode: 0cbe4...a8b

[Gjest O.G.]

Vil faren ha ungene heltid? Vil du ha ungene heltid?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, O.G. skrev:

Vil faren ha ungene heltid? Vil du ha ungene heltid?

Jeg savner barna hele tiden når de ikke er hos meg, og kunne gjerne ha de hos meg hele tiden. Men ingen av oss ønsker å begrense barnas kontakt med dem andre foreldren. Jeg skulle helt klart ønske at vi kunne ordne opp og jeg flyttet inn igjen, det ville jo løse dette også, men så lenge han ikke ønsker det så må vi finne ut hva som er best for barna. Han er veldig unnvikende på dette så det er litt vanskelig å snakke med han om det. Derfor søker jeg råd og erfaringer her. 

Anonymkode: 90abd...202

[AnonymBruker]

Hvis han er unnvikende så vil han ikke flytte sammen igjen. 

For små barn er en uke en evighet. Hvis du og far har en god tone, kan ikke du besøke når de er der, og han besøke når de er hos deg?

Anonymkode: 77d04...b10

[Soulless]

Kan dere eventuelt prøve å flytte inn og ut selv annenhver uke? Kanskje de roer seg og føler seg tryggere når de ikke må skifte boplass hele tiden. 

[AnonymBruker]

Godt ingen av dere jobber i noe offshore-turnus...ungene dine hadde tydeligvis ikke tålt det.

Anonymkode: 1080f...a5b

[AnonymBruker]

Høres ut som de burde ha fast bosted hos far og være hos deg i helger og ferier (eller omvendt), i hvert fall frem til de blir en del større.

Anonymkode: 9a79b...a2e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Godt ingen av dere jobber i noe offshore-turnus...ungene dine hadde tydeligvis ikke tålt det.

Anonymkode: 1080f...a5b

Det er vel forskjell på at barna må bytte bosted annenhver uke og det at en av foreldrene er borte i lengre perioder mens barna har ett stabilt hjem. 

Anonymkode: 90abd...202

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg savner barna hele tiden når de ikke er hos meg, og kunne gjerne ha de hos meg hele tiden. Men ingen av oss ønsker å begrense barnas kontakt med dem andre foreldren. Jeg skulle helt klart ønske at vi kunne ordne opp og jeg flyttet inn igjen, det ville jo løse dette også, men så lenge han ikke ønsker det så må vi finne ut hva som er best for barna. Han er veldig unnvikende på dette så det er litt vanskelig å snakke med han om det. Derfor søker jeg råd og erfaringer her. 

Anonymkode: 90abd...202

Så klart, men det vil jo være midlertidig. Og at barna føler seg trygge i en urolig periode(ikke det at de ikke er trygge hos deg, men de er jo tydelig preget). Det er jo viktigere enn at du savner dem, eller? Er det god nok stemning kan du kanskje komme på besøk hos dem, spise middag, hjelpe til å legge osv. Så kan de være hos deg i helger, noen dager innimellom osv. 

Få hadde reagert hvis det var motsatt, for å si det sånn.

Anonymkode: 0cbe4...a8b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så klart, men det vil jo være midlertidig. Og at barna føler seg trygge i en urolig periode(ikke det at de ikke er trygge hos deg, men de er jo tydelig preget). Det er jo viktigere enn at du savner dem, eller? Er det god nok stemning kan du kanskje komme på besøk hos dem, spise middag, hjelpe til å legge osv. Så kan de være hos deg i helger, noen dager innimellom osv. 

Få hadde reagert hvis det var motsatt, for å si det sånn.

Anonymkode: 0cbe4...a8b

Tror du misforstod hva jeg mente. Både jeg og pappaen ønsker selvfølgelig å ha barna hele tiden, men ingen av oss ønsker egentlig at barna bare skal få se den andre mye mindre. Men jeg er villig til å ofre tid med barna hvis de har det bedre med å bo fast hos far. Jeg ønsker kun det beste for barna uansett hvor forferdelig det ville være for meg å se de mindre. 

Anonymkode: 90abd...202

[duplexx]

Barna er så små at de bør ha fast bosted. Samtidig skal du huske på at de utagerende hos den tryggeste foreldren, fordi de vet at det er han/hun som tåler. Å få sinnet og sorgen er en tillitserklæring. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du misforstod hva jeg mente. Både jeg og pappaen ønsker selvfølgelig å ha barna hele tiden, men ingen av oss ønsker egentlig at barna bare skal få se den andre mye mindre. Men jeg er villig til å ofre tid med barna hvis de har det bedre med å bo fast hos far. Jeg ønsker kun det beste for barna uansett hvor forferdelig det ville være for meg å se de mindre. 

Anonymkode: 90abd...202

Jeg ville gått over til hovedsakelig fast bosted hos far, og kortere, men hyppige samvær hos deg. Og noen faste dagsamvær der du henter i barnehagen, har de på middag, og kjører de hjem igjen til far. 

Anonymkode: 18e38...9f3

[AnonymBruker]

Her burde du tenke på barnas beste og la far få ha barna fast hos seg. Så kan du heller ha samvær hjemme hos dem. 

Anonymkode: 3e568...1af

[Gjest Chroma]

Utifra det du skriver virker det som om en bedre løsning ville vært at de hadde bodd fast hos far og at du hadde besøkt de der ofte eller evt hadde helgesamvær. 
En enda bedre løsning ville kanskje vært at barna hadde bodd fast i huset de har bodd i fra de ble født og at du og far hadde byttet på å være der med de. 

Søk råd og hjelp hos familierådgivningskontoret. 

[ss82]

Dette var vondt å lese, tydelig at ikke barna trives med situasjonen. Jeg tenker som andre her at barna bør få bo fast i huset og så kan du og far bytte på å bo der. For en periode. Det trenger heller ikke være en hel uke mellom at dere bytter, kan være 3-4 dager f.eks. Skjønner at det kan være slitsomt for dere voksne, men nå må dere bare sette barna foran.